Berit Andersen

Har du spørsmål om Sosiale medier? Send en epost til Berit Andersen eller ring 45201620

1

Aldersgrenser og sosiale medier

Det finnes to typer aldergrenser på sosiale medier. I 2018 kom det nye personvernregler i Norge (personopplysningsloven). Lovendringen betyr at de fleste sosiale medier nå har en 13-årsgrense som vilkår for å opprette en profil. Sosiale medier, apper og spill har også egne aldersanbefalinger som gjelder innholdet eller hvem tjenesten er egnet for.

Mange barn bruker sosiale medier som har en høyere aldersgrense enn det de selv har. Hvis barn utgir seg for å være eldre enn de er, må de være forberedt på at andre kan oppfatte dem som eldre og behandle dem som det. Dette er det viktig at du som voksen formidler.

Aldersgrense for innsamling av personopplysninger

13-årsgrensen på sosiale medier er satt for å beskytte barns personopplysninger. Det betyr at før barn fyller 13 år, må de ha foreldrenes godkjenning for å kunne opprette en profil og dele personopplysninger. Det er altså ikke ulovlig å opprette en konto på sosiale medier før fylte 13 år så lenge foreldrene har samtykket. Det er tjenesteleverandørens ansvar å sørge for en løsning slik at du som forelder kan gi et samtykke.

Aldersgrenser på innhold

Sosiale medier, apper og spill har også egne aldersanbefalinger basert på innholdet i tjenesten og hvem tjenesten er egnet for. Det kan være vanskelig å orientere seg i dette landskapet, da ulike «nettbutikker» (som App Store og Windows Store) bruker forskjellige systemer for klassifisering. Dette gjør at aldersgrensen på samme app kan variere. Mens Google Play og Windows sine apper og spill klassifiseres ut fra den europeiske merkeordningen PEGI, har Apple et eget aldersgrensesystem.

2

Dette bør du snakke med barna om før de begynner å bruke sosiale medier

Mange barn ønsker å bruke sosiale medier selv om de kanskje er yngre enn det aldersgrensen på tjenesten tilsier. Før du som forelder sier ja til dette, bør du gjøre deg kjent med tjenesten barnet ønsker å bruke. I tillegg bør du vurdere om barnet er modent nok til å takle de utfordringer bruk av tjenesten kan medføre.

Snakk med barnet ditt om sosiale medier de interesserer seg for slik at du bedre forstår hva som er engasjerende og gøy med disse.

Tips til konkrete temaer det er lurt å snakke med barnet om:

  • Aldersgrenser: Hvorfor de ulike aldersgrensene er satt, hvorfor det eksisterer ulike grenser og hva dette betyr
  • Oppførsel: Hva som er greit og ikke greit å si på nett når barnet snakker eller kommenterer bilder eller statusoppdateringer – og hvorfor
  • Bilde- og videodeling: Det at man alltid må spørre om lov før man legger ut bilder eller informasjon om andre
  • Fjerning av bilder: Hvis noen ber barnet fjerne et bilde som er lagt ut, må dette fjernes selv om personen på bildet i utgangspunktet har sagt ja
  • Personvern og privatliv: Hvordan barn kan ivareta sitt eget personvern ved å være bevisst på hvilke bilder og andre personopplysninger (f.eks. adresse og telefonnummer) de deler med hvem
  • Lover og regler: Mye er ulovlig å gjøre på nett, f.eks. å dele andres personopplysninger uten samtykke, true eller krenke noen eller å gi seg ut for å være en annen (identitetstyveri)
  • Hvem som kan hjelpe: Barnet bør snakke med en voksen det stoler på dersom det opplever noe ubehagelig på nett
3

Hva gjør du når barna opplever noe ubehagelig

Vis at du som voksen stiller opp og tar problemet på alvor. Lytt til barna og snakk om hva som plager dem. Din støtte er det viktigste uansett. Bidra til å løse konflikten sammen med andre foreldre. Ta kontakt med lærer eller rektor på skolen hvis problemene påvirker barnets hverdag.

Her kan du få mer informasjon eller hjelp:

 

  • Elev-, lærling og mobbeombudene – regionale ombud som skal passe på rettighetene til barn og ungdom i barnehage og grunnskole, samt elever og lærlinger i videregående opplæring
  • Kripos – hvis barnet har vært utsatt for noe kriminelt
  • Konfliktrådet – tjeneste som bistår de involverte til å snakke om konflikten
  • Medietilsynet.no – råd og veiledning om barn og medier
  • Dubestemmer.no – nettressurs om personvern, nettvett og digital dømmekraft
  • Datatilsynet.no – råd om personvern og bruk av personopplysninger
  • Barneombudet.no – om barnets rettigheter
  • Barnevakten.no – råd til foreldre om barn og unges mediehverdag
  • Nettvett.no – informasjon, råd og veiledning om sikrere bruk av internett
  • Reddbarna.no – egne ressurssider om barn og medier
  • Slettmeg.no – veiledningstjeneste for de som føler seg krenket på nett eller trenger hjelp til hvordan man sletter kontoer eller publisert innhold
  • Ung.no – nettsted for barn og ungdom med egen spørretjeneste
4

Reklame og påvirkning på Youtube

Nesten 8 av 10 barn og unge mellom 9 og 18 år ser på Youtube hver eneste dag. Youtuberne reklamerer ofte for produkter for annonsører, og videoene kan ofte være en blanding av produkter og meninger.

Reklamen kan være godt innarbeidet i videoen, og når youtuberen er et forbilde for den som ser på er det lett å la seg påvirke. «Ønskelistene» fra youtuberen med forskjellige produkter for kropp, hud og hår blir ofte dine barns ønskelister.

Da er det viktig at voksne rundt barn er med på å ha et mediekritisk blikk, og hjelpe barn og unge til å forstå forskjellen på reklame og annet innhold. Medietilsynet vil bidra til at unge i minst mulig grad blir utsatt for kjøpepress og kroppspress i sin digitale hverdag.

Ofte ser barn på Youtube på mobilen, og det blir ikke like synlig for foreldre og resten av familien hva man ser på. 

Her er fem tips om hva du og barna dine bør vite om påvirkning og kommersielt innhold i sosiale medier:

  1. Påvirkere får ofte betalt for å fremme ulike produkter, merkevarer eller tjenester på sine kanaler, enten i form av penger eller gratisprodukter. Dette er en vanlig måte for påvirkere å tjene penger på og skal merkes.
  2. For å se om noe er reklame, se etter ordet «annonse», «reklame» eller «produktplassering» i videoen, og les teksten som følger videoen hvor det også skal stå om den inneholder reklame eller produktplassering, eller er sponset. Sponsing kan også nevnes muntlig av påvirkeren i filmen.
  3. Vær kritisk til påvirkere som tester produkter som ikke er merket som reklame eller sponsing. «Testing» av produkter på samme måte som for eksempel «FBI» og «TV 2 hjelper deg» er en effektiv måte å fremme et produkt på en troverdig måte. Still spørsmålet: Er det sannsynlig at påvirkeren selv har kjøpt produktet som testes, eller kan det være en annonsør som står bak?
  4. Se etter produkter som har en fremtredende plass i videoen til en påvirker, uten at det er merket som reklame eller produktplassering. Går produktet igjen i flere videoer? Dette kan være skjult reklame.
  5. Snakker påvirkeren mye eller ofte om et bestemt produkt eller merkevare? Får du en følelse av at det kanskje kan være reklame? Da er sjansen stor for at det kan være det. 

Er du usikker? Du kan spørre påvirkeren i kommentarfelt om de har fått betalt for å promotere et produkt, merkevare eller tjeneste. Påvirkere lever av tilliten de har hos sine følgere og er ofte flinke til å svare på spørsmål. Det er helt ok å spørre om det er noe du lurer på.