1

De norske allmennkringkasterne

I Norge er det NRK og TV 2 som har et allmennkringkasteroppdrag.

TV 2 inngikk avtale med staten som kommersiell allmennkringkaster den 26. september 2018. Avtalen trådde i kraft 1. januar 2019.

NRK AS er organisert som et statlig aksjeselskap, og det er Kulturdepartementet som forvalter dette eierskapet. Statsråden for Kulturdepartementet utgjør generalforsamlingen i NRK. Fra og med 1. januar 2020 vil NRK finansieres ved bevilgning over statsbudsjettet og betales over skatteseddelen.

NRK tilbyr allmennkringkastingsinnhold på radio, tv og nett. I NRK-plakaten går det fram at NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet. En viktig oppgave for NRK er å bidra til å fremme den offentlige samtalen og bidra til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.

TV 2 har i sin avtalen forpliktet seg til å investere årlige beløp i nyheter, program for barn og unge, samt norsk film- og tv-drama. Ifølge avtalen må hovedredaksjonen og nyhetsredaksjonen være lokalisert minst 100 kilometer utenfor Oslo. TV 2 har valgt å lokalisere sin virksomhet i Bergen. Avtalen inneholder også krav om hvordan kompensasjonen skal disponeres og hvordan regnskap og rapportering skal gjennomføres.

I avtalen stilles det også en rekke krav til TV 2s programvirksomhet som ikke er en del av allmennkringkastingsoppdraget, og som TV 2 ikke får økonomisk kompensasjon for:

  • Programtilbudet skal baseres på prinsippene for allmennkringkasting
    Profilen skal være av allmenn karakter og interesse
  • Det skal tilbys programmer for både brede og smale grupper
  • Norskspråklige programmer skal utgjøre minst 50 prosent av sendetiden
  • Begge de offisielle norske målformene skal benyttes
  • Programtilbudet skal ha tematisk og sjangermessig bredde (den tematiske bredden skal bestå av minst fem ulike programkategorier, med en nærmere bestemt hyppighet og omfang)

Medietilsynet vurderer hvordan de til enhver tid gjeldene allmennkringkasterne oppfyller kravene og oppdraget i den årlige allmennkringkastingsrapporten. Den publisereses vanligvis i juni. 

2

Årlig rapport om allmennkringkasting

Allmennkringkastingsrapporten 2019: TV 2 og NRK

Medietilsynet fører tilsyn med hvordan allmennkringkasterne oppfyller forpliktelsene sine. Hvert år sender allmennkringkasterne et allmennkringkasterregnskap til Medietilsynet, hvor de beskriver hvilke tilbud de hadde året før. Disse regnskapene er grunnlaget for tilsynets vurderinger i allmennkringkastingsrapporten som legges frem i begynnelsen av juni hvert år. 

Det er generalforsamlingen ved Kulturdepartementet som følger opp Medietilsynets vurderinger av NRKs virksomhet. NRKs virksomhet blir også omtalt i den årlige budsjettproposisjonen som blir lagt frem for Stortinget.

3

Universell utforming

Som offentlig finansiert allmennkringkaster har NRK et særlig ansvar for å sikre at allmennkringkastingstilbudet skal være tilgjengelig for hele befolkningen. I NRK-plakaten er det også satt krav til NRK om å ta hensyn til funksjonshemmede ved utformingen av sitt tilbud. NRK har også opprettet et eget brukerråd, som gir innspill til hvordan NRK kan styrke tilgjengeligheten til innholdstilbudet på radio, tv og nett. Brukerrådet består av representanter for funksjonshemmedes organisasjoner og Pensjonistforbundet. Les mer om NRKs brukerråd. 

Det er imidlertid kringkastingsloven som fastsetter de mer konkrete bestemmelsene om universell utforming, som skal sikre tilgang til medieinnhold og medietjenester for personer med funksjonsnedsettelser. I kringkastingsloven § 2-19 fastslås kringkasternes plikt til å gjøre innhold tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser, mens de konkrete kravene finnes i forskriften.

Kravene gjelder NRK og riksdekkende kommersielle tv-kanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for tv. Det stilles mer omfattende krav til NRK enn til de kommersielle aktørene.

NRK skal:

  • tekste alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer,
  • tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig
  • tilgjengeliggjøre alle programmer som har blitt tekstet på fjernsyn, med teksting når programmene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste
  • tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike programmer legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste
  • tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språk som er talespråk i programmet når slike programmer legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig
  • daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking
  • daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk
  • ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking
  • tilby lydtekst for alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk
  • tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig.

Krav til kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn:

  • Tekste alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer mellom klokken 18.00 og klokken 23.00, og direktesendte fjernsynsprogrammer i samme tidsrom, dersom det er teknisk og praktisk mulig.
  • Ukentlig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking, dersom det er teknisk og praktisk mulig.
  • Månedlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking, dersom det er teknisk og praktisk mulig.
4

Forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester

I kringkastingsregelverket er det etter krav fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA, etablert en ordning for forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester. Prosedyren trådte i kraft 1. mai 2010. Forhåndsgodkjenningsordningen er etablert fordi NRK er finansiert med lisensmidler, og denne finansieringsmåten er regnet som statsstøtte etter EØS-avtalen. ESAs retningslinjer stiller krav om at det må være en klar og offisiell definisjon av hvilke tjenester som omfattes av oppdraget til allmennkringkasteren. Oppdraget skal bidra til å oppfylle sosiale, kulturelle og demokratiske behov i samfunnet. Det er kun tjenester som faller innenfor dette oppdraget som kan finansieres av lisensmidler. Prosedyren skal sikre at lisensmidlene blir benyttet til å oppfylle det oppdraget allmennkringkasteren har fått.

Hvis NRK ønsker å etablere en ny tjeneste som skiller seg vesentlig fra andre tjenester de allerede tilbyr i allmennkringkastingstilbudet, følger det derfor nå av kringkastingsloven § 6-1 a at NRK må søke Medietilsynet om forhåndsgodkjenning av tjenesten. Medietilsynet har hittil behandlet to søknader fra NRK om forhåndsgodkjenning. Den ene søknaden gjaldt den planlagte nett-tjenesten Trafikkportalen, og den andre gjaldt etableringen av den nye riksdekkende digitale radiokanalen P13.

Prosedyren legger opp til at NRKs søknad skal ut på åpen høring, slik at alle interessenter kan komme med synspunkter på den planlagte tjenesten. Samtidig sendes saken til Konkurransetilsynet, som vurderer potensielle konkurransebegrensende effekter av tjenesten. Medietilsynet gjør deretter en samlet vurdering av om tjenesten skal godkjennes. I vurderingen skal det legges vekt på om tjenesten vil oppfylle allmennkringkastingsoppdraget slik det er beskrevet i NRKs vedtekter, og om tjenesten vil tilføre en merverdi utover det som allerede tilbys i markedet. Resultatet av vurderingen må veies mot de potensielle konkurransebegrensende virkningen av at tjenesten tilbys.

Ordningen med forhåndsgodkjenning når NRK ønsker å etablere nye vesentlige tjenester sikrer at NRKs allmennkringkastingsvirksomhet utvikler seg innenfor de rammene som Stortinget har satt for NRKs oppdrag. Ved at ordningen forutsetter en åpen høring om NRKs planer når slike nye tjenester skal vurderes, får offentligheten innsyn og det blir mulighet for debatt om utviklingen av NRKs tilbud og eventuelle effekter for øvrige aktører i mediemarkedet.

Digitaliseringen utfordrer etablerte strukturer og forretningsmodeller i mediemarkedet, og fordrer omlegging og utvikling av innholdstilbud. Den teknologiske utviklingen følges av en rask globalisering på medieområdet, og mediebruken forskyver seg til nye plattformer, særlig blant de unge. Utviklingen åpner for nye aktører og krever omstilling blant de etablerte aktørene i bransjen, både knyttet til produksjon, distribusjon og forretningsmodeller. De offentlige allmennkringkasterne, som NRK, må også tilpasse seg den teknologiske utviklingen for å nå bredt ut med innholdstilbudet som ligger i samfunnsoppdraget. I lys av den raske endringstakten i mediemarkedet, blir forhåndsgodkjenningsordningen stadig viktigere som et regulatorisk virkemiddel for å sikre at allmennkringkasteren kan utvikle seg for å opprettholde sin funksjon i det digitale medielandskapet, samtidig som det tas hensyn til eventuelle vesentlige konkurransebegrensninger.

Departementet har nylig hatt på høring et forslag om å endre kringkastingsloven slik at kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester flyttes fra Kongen i statsråd til Medietilsynet, og at eventuelle klager på Medietilsynets vedtak om forhåndsgodkjenning blir behandlet av Medieklagenemnda. I høringen legger departementet til grunn at de foreslåtte endringene vil bidra til at prosedyren for forhåndsgodkjenning helt ut baseres på faglige kriterier. Departementet foreslår også en klargjøring av kriteriene for hvilke NRK-tjenester som skal forhåndsgodkjennes, ved at det blir presisert at også vesentlige endringer av eksisterende NRK-tjenester må forhåndsgodkjennes.

5

Hva er allmennkringkasting?

Grunnloven § 100 fastsetter de grunnleggende rammene for ytringsfriheten i Norge. Bestemmelsen omfatter det såkalte infrastrukturkravet som gir myndighetene et overordnet ansvar for å sikre reell ytringsfrihet og oppbygningen av et offentlig rom. Innenfor medieområdet innebærer kravet å legge til rette for etablering og drift av et mangfold av ytringskanaler i offentligheten og et system for å distribuere innholdet frem til befolkningen. Et mangfoldig medietilbud gir befolkningen mulighet til å forme sine meninger basert på ulike kilder til informasjon.

Mediemangfold er en sentral forutsetning for en åpen og opplyst offentlig samtale. Et mangfold  av ulike og uavhengige medier er viktig for ytringsfriheten og for demokratiet. I et demokratiperspektiv er de redaktørstyrte mediene ansett for å ha særlig betydning. Kjernen i samfunnsoppdraget til de redaktørstyrte journalistiske mediene er å opplyse borgerne slik at vi får et godt grunnlag for å forstå det samfunnet vi lever i. Disse mediene har en viktig rolle i samfunnet som en sentral arena for politisk debatt og for meningsdannelsen som det demokratiske samfunnet bygger på. Ved at flere medier rapporterer og kommenterer viktige samfunnsforhold fra ulike synsvinkler, og ved at flere ulike stemmer er representert i den offentlige debatten, styrkes mediemangfoldet. Medieutviklingen har gitt økte ytringsmuligheter og et økt antall av både redigerte og uredigerte informasjonskilder. I det moderne mediesamfunnet er ikke tilgang til informasjon lenger et problem, men heller tilstrekkelig kunnskap om hvilke kilder som er troverdige, pålitelige og av høy kvalitet. Den journalistiske virksomheten i de redaktørstyrte mediene drives etter profesjonelle etiske prinsipper, inkludert prinsippet om at redaktøren er uavhengig av eierne. Derfor har de redaktørstyrte mediene en særlig viktig funksjon for å støtte opp om den offentlige samtalen som et velfungerende demokrati bygger på og være en motvekt til spredningen av for eksempel falske nyheter, hatefulle ytringer og propaganda.

Allmennkringkasting har som formål å fylle en demokratisk, kulturell og sosial rolle i samfunnet og er et sentralt mediepolitisk virkemiddel både i Norge og i mange europeiske land. Som medlem i Europarådet har Norge en positiv plikt til å sikre mediemangfold. Europarådet er opptatt av at allmennkringkasterne har et særlig ansvar for å gi ulike grupper i samfunnet, også ulike minoritetsgrupper, en mulighet til å få informasjon, ytre seg og utveksle informasjon. Allmennkringkastingsoppdraget inkluderer at hele befolkningen er målgruppen og at mangfoldet i det norske samfunnet speiles i den redaksjonelle dekningen. Allmennkringkasterne skal styrke norsk kultur, identitet og språk, noe som både gjøres gjennom egenprodusert innhold og ved bruk av eksterne produksjonsmiljøer.

Allmennkringkastere har altså et ansvar for å tilby et mangfoldig og meningsfullt innholdstilbud som treffer et bredt publikum. Samtidig skal allmennkringkastingen ivareta smalere publikumsgrupper og smalere temaområder. Dette bidrar både til at ulike grupper i samfunnet blir representert i mediedekningen og at publikum blir eksponert for innhold de ikke nødvendigvis oppsøker selv. Tendensen til at publikum hovedsakelig blir eksponert for tilsvarende type innhold og perspektiver som de allerede har valgt, blir i dag forsterket av individuelt tilpassede medietjenester og sosiale mediers algoritmestyring. Denne utviklingen gjør at allmennkringkasting er et stadig viktigere mediepolitisk virkemiddel for å sikre et mangfoldig innholdstilbud og at vi møter ulike perspektiver og stemmer i vår mediebruk.