1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Slik avslører du falske nyheter

Falske nyheter er saker og nyheter som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på usannheter eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning.

Hensikten kan være å tjene penger, svindle deg, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelige å oppdage.

  1. Tips for å avsløre falske nyheter
  2. Om kampanjen
  3. Quiz: test din egen evne til å avsløre den falske nyheten
  4. Eksempler på falske nyheter
1

Tips for å avsløre falske nyheter

  1. Virker det for utrolig?

    Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. Falske nyheter har fengende overskrifter og bruker ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis artikkelen har en sjokkerende overskrift som virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.
  2. Hvem står bak?

    Er du i tvil - undersøk kilden. Er nyheten skrevet av en troverdig kilde du stoler på? Er du usikker, sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er identisk. Du kan også se om du finner informasjon om avsenderen i «Om oss»-delen på nettsiden. 
  3. Hvem har skrevet saken?

    Sjekk om saken har en forfatter. Har ikke nyheten du leser en navngitt forfatter? Da bør du sjekke saken grundigere før du tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje, også kalt byline, tidlig i saken. Da kan du enkelt se hvilken journalist som har skrevet saken og søke på navnet for å se om hun eller han har skrevet andre saker.  
  4. Finner du saken andre steder?

    En ekte nyhet spres fort - sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Søk etter saken på nettet dersom du er usikker på om den er sann. Skriv inn overskriften eller annen nøkkelinformasjon i søkefeltet og se om du finner andre medier som rapporterer om det samme. Hvis nyheten er oppsiktsvekkende, og den ikke er mulig å finne igjen andre steder, har du grunn til å være skeptisk.
  5. Blir du sint?

    Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som lager falske nyheter prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, jo raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak. Vær ekstra oppmerksom dersom saken støtter opp om dine holdninger eller meninger og virker skreddersydd etter ditt verdigrunnlag.  
  6. Tror du på bildet?

    Et bilde kan også lyve - gjør et bildesøk. Falske nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er hentet fra andre saker eller nettsider. De kan også bruke manipulerte bilder. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google eller en annen nettleser, så kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om saken er manipulert eller ekte. Les hvordan du kan gjøre bildesøk på faktisk.no
2

Om kampanjen

Medietilsynet har gjennom mange år jobbet både med å kartlegge og styrke barn og unges kritiske medieforståelse, blant annet gjennom jevnlige undersøkelser og undervisningsmateriale.

I 2019 har vi for første gang kartlagt hvordan det står til med den voksne befolkningens kritiske medieforståelse. Over 1300 personer fra 16 år og oppover har svart på spørsmål og løst oppgaver i en stor undersøkelse. Funn fra denne undersøkelsen viser blant annet at 4 av 10 ikke klarer å avsløre en falsk nyhet og at det særlig er de over 60 som sliter med å avdekke den falske nyheten. De over 60 er også mer usikre på hvordan de skal gå frem for å avdekke om en sak er falsk. Derfor har Medietilsynet laget en kampanje om hvordan du kan stoppe spredningen av falske nyheter.

Kampanjen er et av flere tiltak som regjeringen har kommet med for å hindre uønsket påvirkning i valggjennomføringen. Medietilsynet har med Faktisk.no, LLA, Facebook, xx og xxx i kampanjen. Medietilsynet har tatt utgangspunkt i falske saker som har vært hyppig delt og kommentert og laget egne versjoner av sakene. Alle sakene er faktasjekket av Faktisk.no – og du kan lese faktasjekkene her:

Nei, Noora (6) ble ikke hentet av barnevernet fordi hun hadde for få leker

Nei, Greta (92) skal ikke kastes ut av pleiehjemmet fordi det skal bli asylmottak: 

Nei, Roald (51) fikk ikke en pantelapp på to kroner av Nav:

3

Quiz: test din egen evne til å avsløre den falske nyheten

Sjekk om du klarer å avsløre falske nyheter. Ta testen her!

4

Eksempler på falske nyheter

Det oppdages stadig saker som viser seg å være falske - og i noen av de kan du se tegnene vi har vist til i tipsene over. Her er noen eksempler på saker som har blitt sjekket og avslørt som falske.

Disse sakene er undersøkt av faktasjekktjenesten Faktisk.no. Ved å klikke på lenkene kan du lese mer om alle sakene:

 

Nei, Noora (6) ble ikke hentet av barnevernet fordi hun hadde for få leker

Nei, Greta (92) skal ikke kastes ut av pleiehjemmet fordi det skal bli asylmottak: 

Nei, Roald (51) fikk ikke en pantelapp på to kroner av Nav: