1

Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen

Hvordan står det egentlig til med oss nordmenn? Klarer vi å avsløre falske nyheter eller å se forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold?

Kritisk medieforståelse er nøkkelen til å kunne forstå og bruke mediene på en aktiv og bevisst måte. I 2019 undersøkte Medietilsynet for første gang den norske befolknings evne til å skille fakta fra fiksjon og deres evne til å forstå og bedømme mediene de bruker.

Undersøkelsen er gjennomført av Kantar i samarbeid med Universitetet i Bergen på oppdrag fra Medietilsynet, blant et representativt utvalg på ca. 1300 mennesker fra 16 år og oppover.

Rapport: Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen (2019)

Delrapport 1: Mediebruk, ulike grupper kritisk medieforståelse i befolkningen, særlig om de eldre og falske nyheter

Delrapport 2: Unges mediebruk, fire grupper kritisk medieforståelse blant de unge, deltakelse i offentlig debatt, algoritmer og falske nyheter og negative hendelser på nett

Delrapport 3: Debattdeltakelse i media

Delrapport 4: Tillit til mediene, forståelse for medienes kommersielle sider og innholdsmarkedsføring, forståelse for medienes inntektskilder og kunnskap om medieeierskap

Delrapport 5: Brukerferdigheter: Å kunne håndtere digitale funksjoner, publisering av bilder, kunnskap om ulovlige ytringer, bevissthet om ulovlig reklame, kjennskap til ulike aspekter ved medieregulering

2

Hva er kritisk medieforståelse og falske nyheter

Kompetanse om hvordan mediene fungerer er viktigere enn noen gang. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjonen er riktig eller troverdig.

Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. Kritisk medieforståelse sørger for at du og jeg forstår hvordan media fungerer og at vi evner å kritisk bedømme innhold vi ser. Da kan vi våkent vurdere hva som er sannferdig eller misvisende informasjon, forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold og styrke vår evne til å utfordre ekstreme og falske påstander.

Det kan handle om alt fra faktafeil, ryktespredning, svindel eller politisk motivert desinformasjon. Mye av innholdet på nett er også laget av algoritmer som ikke prioriterer kildekritikk. Og det blir derfor mottakerens ansvar å vurdere kvaliteten, relevansen og sannheten i informasjonen man finner.

Det å forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i mediene, er en prosess som vil vare livet ut og som endrer seg sammen med mediene. For å klare dette på en god måte er det viktig at vi har de riktige verkøyene for å gjøre denne vurderingen. Det er dette som kalles mediekompetanse.

Spredning av falske nyheter for å endre holdninger og verdier

Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.

Falske nyheter har gjerne det samme utseende og ofte lignende url-adresser som en ekte nyhetsside. Derfor kan det være vanskelig å skille de ekte fra de falske sakene. Derfor er det viktig å være kritisk til innhold du ser på sosiale medier, i tradisjonelle nyhetskilder eller andre steder. Spredningen kan i ytterste konsekvens bli en trussel mot demokratiet og samfunnsdebatten. Falske nyheter kan også være med på å bryte ned tillitsforholdet mellom lesere og de tradisjonelle mediene.

Kommersialisering og reklame

Medieforståelse og kompetanse handler også om å forstå forskjellen på reklame og et redaksjonelt budskap. Hvem er avsender? Prøver noen å selge deg noe?

Disse skillene har blitt utydelige særlig gjennom bloggere og youtubere som promoterer ulike produkter. Medietilsynet og Forbrukertilsynet jobber sammen for at påvirkere (influensere) i sosiale medier skal merke tydelig når de reklamerer eller bruker produktplassering - og motvirker unødig kroppspress.

3

Nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse

Medietilsynet etablerte i oktober 2020 et nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse, 25 ulike organisasjoner eller virksomheter er representert i nettverket, som skal bidra til kunnskapsutveksling, samarbeid og tiltak for å øke den kritiske medieforståelsen hos ulike grupper i befolkningen.

Kritisk medieforståelse handler om den kompetansen vi som mediebrukere trenger for å kunne navigere både aktivt og trygt i et stadig mer komplekst medielandskap, som for eksempel kunnskap om kildekritikk. Å bidra til å utvikle kritisk medieforståelse i befolkningen er et prioritert arbeidsområde for Medietilsynet, og i 2020 gjennomførte tilsynet for første gang en stor befolkningsundersøkelse om temaet. Den viste blant annet at eldre er en digitalt sårbar gruppe, som i mindre grad enn befolkningen generelt klarer å avsløre falske nyheter. Medietilsynet planlegger nå en oppfølgingsundersøkelse, som skal komme i 2021.

Medlemmer i nasjonalt nettverk for kritisk medieforståelse - oktober 2020

For spørsmål om nettverket, ta kontakt med Tone Gunhild Haugan-Hepsø.