1. Startsiden
  2. Det store mediebildet

Stopp. Tenk. Sjekk. Slik avslører du falske nyheter

«Falske nyheter» er et begrep som ofte brukes om nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning.

Ofte er det en bevisst hensikt bak denne formen for falsk informasjon. Hensikten kan være å tjene penger, svindle deg, påvirke dine politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning. «Falske nyheter» ser ofte ut som ekte nyheter og kan være vanskelige å oppdage.

  1. Tips for å avsløre falske nyheter
  2. Om kampanjen "Stopp. Tenk. Sjekk."
  3. Test: Klarer du å avsløre de falske nyhetene?
  4. Eksempler på falske nyheter
  5. Kampanjemateriell til fri bruk: Stopp. Tenk. Sjekk.
1

Tips for å avsløre falske nyheter

  1. Virker det for utrolig?

    Vær skeptisk til fengende eller utrolige overskrifter. Falske nyheter har fengende overskrifter og bruker ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis artikkelen har en sjokkerende overskrift som virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.
  2. Hvem står bak?

    Er du i tvil - undersøk kilden. Er nyheten skrevet av en troverdig kilde du stoler på? Er du usikker, sjekk adresselinjen til nettstedet for å se hvem som er avsender av saken. Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er identisk. Du kan også se om du finner informasjon om avsenderen i «Om oss»-delen på nettsiden. 
  3. Hvem har skrevet saken?

    Sjekk om saken har en forfatter. Har ikke nyheten du leser en navngitt forfatter? Da bør du sjekke saken grundigere før du tror på den. Redaktørstyrte medier bruker som regel en forfatterlinje, også kalt byline, tidlig i saken. Da kan du enkelt se hvilken journalist som har skrevet saken og søke på navnet for å se om hun eller han har skrevet andre saker.
  4. Finner du saken andre steder?

    En ekte nyhet spres fort – sjekk flere kilder for å se om saken er sann. Søk etter saken på nettet dersom du er usikker på om den er sann. Skriv inn overskriften eller annen nøkkelinformasjon i søkefeltet og se om du finner andre medier som rapporterer om det samme. Hvis nyheten er oppsiktsvekkende, og den ikke er mulig å finne igjen andre steder, har du grunn til å være skeptisk.
  5. Blir du sint?

    Vær ekstra oppmerksom på saker som vekker sterke følelser. De som lager falske nyheter prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, jo raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak. Vær ekstra oppmerksom dersom saken støtter opp om dine holdninger eller meninger og virker skreddersydd etter ditt verdigrunnlag.  
  6. Tror du på bildet?

    Et bilde kan også lyve - gjør et bildesøk. Falske nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er hentet fra andre saker eller nettsider. De kan også bruke manipulerte bilder. Ved å søke opp bildet i et bildesøk på Google eller en annen søkemotor, så kan du finne ut hvor bildet stammer fra og vurdere om saken er manipulert eller ekte. Les hvordan du kan gjøre bildesøk på faktisk.no
2

Stopp. Tenk. Sjekk.

En kampanje om hvordan du kan stoppe spredningen av falske nyheter.

Medietilsynet kartla i 2019 befolkningens kritiske medieforståelse. Over 1300 personer fra 16 år og oppover har svart på spørsmål og løst oppgaver i en stor undersøkelse. Funn fra denne undersøkelsen viser blant annet at 4 av 10 ikke klarer å avsløre en falsk nyhet, og at det særlig er de over 60 som sliter med å avdekke falske nyheter. De over 60 er også mer usikre på hvordan de skal gå frem for å avdekke om en sak er falsk. Derfor har Medietilsynet i samarbeid med Faktisk.no og Landslaget for lokalaviser (LLA) laget en kampanje om hvordan du kan stoppe spredningen av falske nyheter.

Kampanjen er et av flere tiltak som regjeringen har kommet med for å hindre uønsket påvirkning i valggjennomføringen. Kampanjen er inspirert av den irske kampanjen "Be smart". For vår kampanje har vi tatt utgangspunkt i falske saker som Faktisk.no har faktasjekket. Sakene var svært hyppig delt og kommentert, og det var åpenbart at mange lot seg opprøre og lure av sakene. Budskapet i kampanjen er at falske nyheter ofte ligner på ekte nyheter og at du bør stoppe – tenke – og sjekke før du deler.  

Facebook støtter også kampanjen ved å gi Medietilsynet annonseplass til en verdi av 225 000 kroner.

3

Test: Klarer du å avsløre de falske nyhetene?

4 av 10 klarer ikke å avsløre falske nyheter. Vet du hvordan du kan oppdage og stoppe spredningen av falske nyheter? Ta vår quiz her, og få noen nyttige tips på veien. Del den gjerne med dine venner. Lykke til!

Ta testen her

4

Eksempler på falske nyheter

Det oppdages stadig saker som viser seg å være falske - og i noen av de kan du se tegnene vi har vist til i tipsene over. Her er noen eksempler på saker som har blitt sjekket og avslørt som falske. Disse saken er også utgangspunktet for filmene i vår kampanje.

Disse sakene er undersøkt av faktasjekktjenesten Faktisk.no. Ved å klikke på lenkene kan du lese mer om alle sakene:

Nei, Greta (92) skal ikke kastes ut av pleiehjemmet fordi det skal bli asylmottak: Nei, Noora (6) ble ikke hentet av barnevernet fordi hun hadde for få leker: Nei, Roald (51) fikk ikke en pantelapp på to kroner av Nav:
5

Kampanjemateriell til fri bruk: Stopp. Tenk. Sjekk.

Du kan også bidra til å gjøre folk mer bevisste på det de ser og leser – og at de unngår å falle for falske nyheter. Alt vårt materiell er tilgjengelig for nedlasting og deling.

Her kan du laste ned plakater, annonser, display-annonser og filmer som du kan bruke på ditt nettsted eller dine sosiale medier.

Slik er du eller din organisasjon med på å spre et viktig budskap for å ruste flere til å kunne se og avsløre falske nyheter. 

Stopp. Tenk. Sjekk. 

Du kan også se og dele filmene fra Youtube:

CC_medietilsynet 150.png