Hver dag eksponeres vi for tekst, bilder, lyd og video som kan påvirke oss. Her finner du råd som hjelper deg å finne pålitelig informasjon, vurdere kilder og navigere tryggere i informasjonsstrømmen.
På denne siden finner du informasjon om
Noe av informasjonen vi kommer over, kan enten være feil eller laget for å villede oss. Feilinformasjon kan spres av alle som ikke sjekker fakta, mens desinformasjon er feil eller misvisende informasjon som spres for å påvirke deg. Kort sagt er desinformasjon falsk eller villedende informasjon som spres med vilje, for eksempel for å skade samfunnet eller tjene penger. Om uriktig informasjon sprer seg, kan det få store konsekvenser. Ikke bare for oss som enkeltpersoner, men også for samfunnet og demokratiet vi er en del av.
Feil- eller desinformasjon kan påvirke hva vi tenker, hva vi føler og hvilke valg vi tar. Derfor er det viktig å forstå hvordan strategisk informasjonspåvirkning brukes, hvordan feil- og desinformasjon kan spre seg, hvem som kan stå bak den, hvordan du kan vite hva som er pålitelige informasjonskilder, og hvordan du kan styrke din digitale motstandskraft.
Feilinformasjon |
Desinformasjon |
| Feilinformasjon er innhold som ikke stemmer, men som deles uten at noen bevisst prøver å lure deg. Det er altså ingen bevisst strategi bak å dele noe som er feil. Den som deler, vet kanskje ikke selv at det er feil. | Desinformasjon er innhold som er feil eller misvisende, og som lages og deles med vilje for å påvirke i en bestemt retning. Målet kan være å skape uro eller polarisering i et samfunn, eller å tjene penger. |
Stortingsvalget nærmer seg, og politisk innhold møter oss overalt, særlig i sosiale medier. At de ulike politiske partiene driver valgkamp, er selvfølgelig helt legitimt. Samtidig vet vi at enkelte aktører forsøker å påvirke oss med målrettet spredning av feilaktig innhold og desinformasjon, og risikoen øker i tilknytning til valg. Algoritmer, uekte profiler og falske nyheter brukes for å vekke sterke følelser og engasjement, noe som igjen kan føre til at vi deler informasjonen videre, før vi rekker å tenke oss om. Selv om vi bør være obs, påpeker PST at det er vanskelig å nå frem med organiserte påvirkningskampanjer i Norge, fordi befolkningen jevnt over er godt orientert og flinke til å være kildekritiske.
Vi vet at unge førstegangsvelgere tilbringer store deler av hverdagen sin i digitale kanaler, og at de i stor grad får nyheter fra sosiale medier. Her spres innhold fra mange ulike kilder, uten at noen redaktør har ansvar for å kvalitetssikre innholdet. Algoritmene løfter fram engasjerende innhold, og det kan være vanskelig å skille troverdige fra mindre troverdige kilder.
Alt dette gjør unge ekstra sårbare for påvirkning fra feil- og desinformasjon. Derfor er det viktig å styrke kildebevisstheten og den kritiske medieforståelsen. Dette er selvfølgelig også sentral kompetanse for den øvrige delen av befolkningen.
I Medietilsynets kampanje «Sjekk at det stemmer, før du stemmer» utforsker influenser Henrik Schatvet hvordan digital påvirkning fungerer i praksis. Gjennom egne og andres erfaringer reflekterer han over rollen sin som avsender, og hva han selv møter av innhold som forsøker å påvirke holdninger og meninger i forkant av valget. Ulike eksperter forsøker å forklare hva som skjer – og hvordan vi kan ruste oss til å styrke vår digitale motstandskraft.
Lurer du på hvordan valget gjennomføres, hva som skjer dersom valget skulle bli utsatt for cyberangrep, eller hvis strømmen går? På valg.no kan du finne mer informasjon om sikring av valg-gjennomføringen.
Desinformasjon ligner ofte på ekte og troverdig informasjon. Derfor er det ekstra viktig å stoppe, tenke og sjekke når noe virker sjokkerende, sensasjonelt eller vekker sterke følelser.
Når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener.
Når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant.
Når du kjenner på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet.
Er det fakta, eller bare noens mening?
Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
Har noen noe å tjene på at du tror på dette?
Finnes informasjonen andre steder enn sosiale medier?
Sjekk flere nyhetsmedier som f.eks, VG eller TV2. De sjekker kildene sine grundig.
Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en filterboble.
Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg.
Rapporten «Feed, fornuft og følelser: Ungdoms refleksjoner om politikk, medier og påvirkning» fra Medietilsynet viser hvordan unge mellom 17 og 21 år orienterer seg i samfunnsaktuelle spørsmål, hvem de lytter til, og hvordan de forholder seg til forsøk på digital påvirkning. Rapporten bygger på både kvalitative undersøkelser blant 18 unge i alderen 18-20 år, og en nasjonal spørreundersøkelse blant vel 500 17-21-åringer.
Les mer i Medietilsynets pressemelding
Hvordan vi påvirkes av feil- og desinformasjon, og hvilke konsekvenser det kan ha, forklares fra flere hold.
Vi har snakket med flere eksperter som deler erfaringer og innspill knyttet til feil- og desinformasjon fra sitt fagfelt.
Det er viktig å kunne forstå, vurdere og håndtere den informasjonsflommen vi eksponeres for. Kildebevissthet og kritisk medieforståelse handler om nettopp det: Å være bevisst på hvordan informasjon påvirker oss, hvor den kommer fra, hvilke intensjoner kilden kan ha og å kunne skille mellom hvilke kilder som er til å stole på og ikke.
Kritisk medieforståelse er evnen til å forstå hvordan informasjon og medier fungerer. Det er viktig å vite hva man bør se etter i et stadig mer komplekst medielandskap, og om å kunne ta informerte valg om informasjon man konsumerer eller deler. Det handler om å vite hva man bør se etter for å kunne vite om en informasjons- eller nyhetskilde er troverdig, hvem som står bak det du møter av informasjon, og hva slags intensjoner avsenderen kan ha.
I en digital hverdag der informasjon spres raskt og alt kan se troverdig ut, er det ekstra viktig å være bevisst og oppmerksom. Noen prøver å påvirke oss med feil- og desinformasjon, mens andre vil selge oss noe. Med kunnskap om kritisk medieforståelse blir det lettere å ta gode valg i et hav av inntrykk.
Hvordan står det til med den kritiske medieforståelsen til nordmenn? Det kan du lese mer om i her.
Dykk dypere ned i hva kritisk medieforståelse er her.
Kildekritikk handler om å kunne vurdere hvor informasjonen kommer fra, hvem som står bak, og om innholdet er til å stole på. Det handler om å se etter tegn på om noe er troverdig eller misvisende. Kildekritikk er særlig viktig i digitale kanaler, der informasjon spres raskt og kan være vanskelig å kontrollere.
Derfor er det viktig å ikke bare forholde seg til sosiale medier, men sjekke om du også finner informasjonen andre steder. Det er lurt å sjekke med flere kilder, og særlig redaktørstyrte medier, som har strukturer og systemer for kildekritikk og kvalitetssikring før innhold publiseres.
Visste du at kildekritikk er en del av den norske egenberedskapen? Les mer om hvorfor kildekritikk er viktig i krisesituasjoner hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Regjeringen har lansert en ny strategi for å styrke samfunnets motstandskraft mot desinformasjon i perioden 2025-2030. Strategien er et svar på økende digital påvirkning, en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon og ny teknologi som gjør det lettere å spre falsk informasjon.
Tiltakene skal bidra til å verne demokratiet, styrke tilliten i samfunnet og sikre et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Strategien inneholder fem hovedsatsinger:
Regjeringens strategi styrker arbeidet med kritisk medieforståelse og desinformasjon. Medietilsynet skal blant annet gi veiledning til ulike målgrupper om digital kildekritikk, kunstig intelligens og digitale rettigheter. I tillegg inngår produksjon og formidling av kunnskap om hvordan desinformasjon sprer seg og hvilke konsekvenser den kan ha, særlig i sosiale medier. Forslaget om utvidet mandat og økte ressurser gir bedre forutsetninger for å utvikle både vurderinger og tiltak som støtter opp om både ytringsfrihet, og mediemangfold og digital motstandskraft.
Les mer om Medietilsynets rolle i strategien her.
Hold deg oppdatert på hva som skjer i Medie-Norge med Medietilsynets nyhetsbrev: 📰Abonner på nyhetsbrevet her
