Hver dag eksponeres vi for tekst, bilder, lyd og video som kan påvirke oss. Her finner du råd som hjelper deg å finne pålitelig informasjon, vurdere kilder og navigere tryggere i informasjonsstrømmen.
Noe av informasjonen vi kommer over, kan enten være feil eller laget for å villede oss. Feilinformasjon kan spres av alle som ikke sjekker fakta, mens desinformasjon er feil eller misvisende informasjon som spres for å påvirke deg. Kort sagt er desinformasjon falsk eller villedende informasjon som spres med vilje, for eksempel for å skade samfunnet eller tjene penger. Om uriktig informasjon sprer seg, kan det få store konsekvenser. Ikke bare for oss som enkeltpersoner, men også for samfunnet og demokratiet vi er en del av.
Feil- eller desinformasjon kan påvirke hva vi tenker, hva vi føler og hvilke valg vi tar. Derfor er det viktig å forstå hvordan strategisk informasjonspåvirkning brukes, hvordan feil- og desinformasjon kan spre seg, hvem som kan stå bak den, hvordan du kan vite hva som er pålitelige informasjonskilder, og hvordan du kan styrke din digitale motstandskraft.
Feilinformasjon
Desinformasjon
Feilinformasjon er innhold som ikke stemmer, men som deles uten at noen bevisst prøver å lure deg. Det er altså ingen bevisst strategi bak å dele noe som er feil. Den som deler, vet kanskje ikke selv at det er feil.
Desinformasjon er innhold som er feil eller misvisende, og som lages og deles med vilje for å påvirke i en bestemt retning. Målet kan være å skape uro eller polarisering i et samfunn, eller å tjene penger.
Stortingsvalget nærmer seg, og politisk innhold møter oss overalt, særlig i sosiale medier. At de ulike politiske partiene driver valgkamp, er selvfølgelig helt legitimt. Samtidig vet vi at enkelte aktører forsøker å påvirke oss med målrettet spredning av feilaktig innhold og desinformasjon, og risikoen øker i tilknytning til valg. Algoritmer, uekte profiler og falske nyheter brukes for å vekke sterke følelser og engasjement, noe som igjen kan føre til at vi deler informasjonen videre, før vi rekker å tenke oss om. Selv om vi bør være obs, påpeker PST at det er vanskelig å nå frem med organiserte påvirkningskampanjer i Norge, fordi befolkningen jevnt over er godt orientert og flinke til å være kildekritiske.
Vi vet at unge førstegangsvelgere tilbringer store deler av hverdagen sin i digitale kanaler, og at de i stor grad får nyheter fra sosiale medier. Her spres innhold fra mange ulike kilder, uten at noen redaktør har ansvar for å kvalitetssikre innholdet. Algoritmene løfter fram engasjerende innhold, og det kan være vanskelig å skille troverdige fra mindre troverdige kilder.
Alt dette gjør unge ekstra sårbare for påvirkning fra feil- og desinformasjon. Derfor er det viktig å styrke kildebevisstheten og den kritiske medieforståelsen. Dette er selvfølgelig også sentral kompetanse for den øvrige delen av befolkningen.
I Medietilsynets kampanje «Sjekk at det stemmer, før du stemmer» utforsker influenser Henrik Schatvet hvordan digital påvirkning fungerer i praksis. Gjennom egne og andres erfaringer reflekterer han over rollen sin som avsender, og hva han selv møter av innhold som forsøker å påvirke holdninger og meninger i forkant av valget. Ulike eksperter forsøker å forklare hva som skjer – og hvordan vi kan ruste oss til å styrke vår digitale motstandskraft.
Lurer du på hvordan valget gjennomføres, hva som skjer dersom valget skulle bli utsatt for cyberangrep, eller hvis strømmen går? På valg.no kan du finne mer informasjon om sikring av valg-gjennomføringen.
Er du usikker på om informasjonen stemmer? Stopp, tenk, sjekk!
Desinformasjon ligner ofte på ekte og troverdig informasjon. Derfor er det ekstra viktig å stoppe, tenke og sjekke når noe virker sjokkerende, sensasjonelt eller vekker sterke følelser.
Stopp!
Når du får opp innhold som bare bekrefter det du allerede mener.
Når noe virker for bra, eller for ille, til å være sant.
Når du kjenner på sterke følelser som sinne, frustrasjon eller tristhet.
Tenk!
Er det fakta, eller bare noens mening?
Hvem har laget innholdet, og hvorfor deler de det?
Har noen noe å tjene på at du tror på dette?
Sjekk!
Finnes informasjonen andre steder enn sosiale medier?
Sjekk flere nyhetsmedier som f.eks, VG eller TV2. De sjekker kildene sine grundig.
Følg politikere eller partier som har ulike meninger på sosiale medier. På den måten kan du unngå å havne i en filterboble.
Snakk med noen du stoler på, som vanligvis ikke er helt enig med deg.
Feed, fornuft og følelser: Ungdoms refleksjoner om politikk, medier og påvirkning
Rapporten «Feed, fornuft og følelser: Ungdoms refleksjoner om politikk, medier og påvirkning» fra Medietilsynet viser hvordan unge mellom 17 og 21 år orienterer seg i samfunnsaktuelle spørsmål, hvem de lytter til, og hvordan de forholder seg til forsøk på digital påvirkning. Rapporten bygger på både kvalitative undersøkelser blant 18 unge i alderen 18-20 år, og en nasjonal spørreundersøkelse blant vel 500 17-21-åringer.
Informasjonen serveres heller enn at den oppsøkes
Ungdom får i stor grad informasjon via feeden i sosiale medier, ikke ved å lete selv. Det er algoritmene som bestemmer hva de ser og hva de ikke blir eksponert for.
Vanskelig å skille ulik informasjon fra hverandre
Ungdom opplever at ulike typer informasjon, som nyheter, meninger og underholdning, blandes, ofte uten tydelig merking. Dette gjør det vanskelig å vurdere hva som er troverdig og viktig.
Tillit til kilder handler om følelser, heller enn fakta
Hvis en kilde har virket troverdig før, stoler man gjerne på den igjen. Mange ser også på antall følgere som et tegn på autoritet og troverdighet.
Det som føles ekte og nært, er lettest å stole på
Innhold fra influensere med egne erfaringer føles mer ekte og nært enn redaksjonelle oppsummeringer.
Gjenkjennelighet fremfor ideologi
Ideologi og partiprogram er ikke det som avgjør hvilke politikere ungdom har tillit til. Politikere som oppfattes ekte, tydelige og som bruker plattformer de unge selv er på, får gjennomslag.
Krevende å overstyre algoritmene
Mange prøver å styre hva som dukker opp i feeden, for eksempel ved å bruke ulike kontoer eller fjerne uønsket innhold. Unge vil ha mer kontroll, men synes det er krevende å prøve å overstyre algoritmene.
Vil tenke selv og diskutere med andre
Mange vil forstå begge sider av en sak, og snakker med venner, søsken eller foreldre for å sortere inntrykk. Samtaler med jevnaldrende og diskusjoner på skolen hjelper også med å sette ting i sammenheng.
Politikk i feeden
Unge er vant til å få politisk innhold i sosiale medier. Flere følger politiske profiler ikke fordi de nødvendigvis er enige med dem, men fordi formatet er lett tilgjengelig og engasjerende. Ungdommene reagerer hvis innholdet blir for underholdningspreget eller personfokusert, og etterlyser innhold som faktisk handler om politikk.
Vil ytre seg, men ikke hvor som helst
Mange unge vil ytre seg politisk, men vegrer seg i åpne kommentarfelt. Sosiale medier oppleves som utrygge og lite nyanserte. De savner rom for å stille spørsmål og utforske meninger uten konflikt.
Både sårbare og kompetente
Selv om mange kjenner på press, påvirkning og forvirring, viser ungdom også refleksjon og digital dømmekraft. Flere tar pauser fra apper eller gjør andre bevisste valg for å skjerme seg. De prøver å finne en balanse mellom kontroll og deltakelse.
Et viktig tiltak: kritisk medieforståelse og kildebevissthet
Det er viktig å kunne forstå, vurdere og håndtere den informasjonsflommen vi eksponeres for. Kildebevissthet og kritisk medieforståelse handler om nettopp det: Å være bevisst på hvordan informasjon påvirker oss, hvor den kommer fra, hvilke intensjoner kilden kan ha og å kunne skille mellom hvilke kilder som er til å stole på og ikke.
Hva er kritisk medieforståelse?
Kritisk medieforståelse er evnen til å forstå hvordan informasjon og medier fungerer. Det er viktig å vite hva man bør se etter i et stadig mer komplekst medielandskap, og om å kunne ta informerte valg om informasjon man konsumerer eller deler. Det handler om å vite hva man bør se etter for å kunne vite om en informasjons- eller nyhetskilde er troverdig, hvem som står bak det du møter av informasjon, og hva slags intensjoner avsenderen kan ha.
I en digital hverdag der informasjon spres raskt og alt kan se troverdig ut, er det ekstra viktig å være bevisst og oppmerksom. Noen prøver å påvirke oss med feil- og desinformasjon, mens andre vil selge oss noe. Med kunnskap om kritisk medieforståelse blir det lettere å ta gode valg i et hav av inntrykk.
Kildekritikk handler om å kunne vurdere hvor informasjonen kommer fra, hvem som står bak, og om innholdet er til å stole på. Det handler om å se etter tegn på om noe er troverdig eller misvisende. Kildekritikk er særlig viktig i digitale kanaler, der informasjon spres raskt og kan være vanskelig å kontrollere.
Derfor er det viktig å ikke bare forholde seg til sosiale medier, men sjekke om du også finner informasjonen andre steder. Det er lurt å sjekke med flere kilder, og særlig redaktørstyrte medier, som har strukturer og systemer for kildekritikk og kvalitetssikring før innhold publiseres.
Tiltakene skal bidra til å verne demokratiet, styrke tilliten i samfunnet og sikre et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Strategien inneholder fem hovedsatsinger:
Styrke kritisk medieforståelse
Ansvarliggjøre sosiale medier
Styrke redaktørstyrte medier
Satse på kunnskap og forskning
Styrke myndighetenes arbeid og samordning
Medietilsynets mandat utvides
Regjeringens strategi styrker arbeidet med kritisk medieforståelse og desinformasjon. Medietilsynet skal blant annet gi veiledning til ulike målgrupper om digital kildekritikk, kunstig intelligens og digitale rettigheter. I tillegg inngår produksjon og formidling av kunnskap om hvordan desinformasjon sprer seg og hvilke konsekvenser den kan ha, særlig i sosiale medier. Forslaget om utvidet mandat og økte ressurser gir bedre forutsetninger for å utvikle både vurderinger og tiltak som støtter opp om både ytringsfrihet, og mediemangfold og digital motstandskraft.