Egenproduksjon, brukerinntekter og redaksjonelle årsverk

Formålet med minstekravet er å sikre at den journalistiske produksjonen i mediet er løpende og selvstendig, og at produksjonen dermed bidrar til mediemangfoldet. Omfattende bruk av stoff som ikke blir selvstendig journalistisk bearbeidet av mediets egne journalister vil normalt tale for at mediet ikke oppfyller hovedformålsvilkåret om å drive løpende journalistisk produksjon og formidling.

Mediet må publisere minst:

• fem egenproduserte redaksjonelle saker per uke i minimum 48 av årets uker
• minst 480 egenproduserte redaksjonelle saker i året

Det kan ikke gjøres unntak fra disse kvantitative kravene til omfang og hyppighet. Kun saker som er publisert for første gang i kalenderåret før tilskuddsåret kan telles med. Re-publiserte saker fra tidligere år kan derfor ikke tas med i tellingen av egenproduserte saker.

Hva utgjør en redaksjonell sak og hva ligger i kravet til egenproduksjon

En redaksjonell sak omfatter kun journalistisk bearbeidet stoff, og er klart atskilt fra kommersielt innhold som annonser og annen markedsføring. Det betyr blant annet innholdsmarkedsføring, eksempelvis der tekst og bilde fra markedsfører i ulik grad blir bearbeidet journalistisk ikke kan regnes som egenproduksjon. De redaksjonelle sakene i en publikasjon omfatter egenprodusert stoff, stoff fra tilknyttede journalister/frilansere, sitatsaker med og uten egen journalistisk bearbeiding, byråstoff, delt stoff produsert av andre redaksjoner, redaksjonelt innhold innhentet fra utenlandske medier og kommentarstoff.

At en sak skal regnes som egenprodusert forutsetter egen, selvstendig journalistisk bearbeiding. I denne sammenheng forutsetter journalistisk egenproduksjon at informasjon innhentes og bearbeides etter journalistfaglige metoder og presseetiske prinsipper, og at dette er et resultat av at mediets egne journalister har gjort en selvstendig bearbeiding.

Saker med muntlige kilder og redaksjonelt kommentarstoff regnes som egenproduserte. Egenprodusert redaksjonelt kommentarstoff omfatter kommentarer redaksjonen selv har produsert og kommentarstoff mediet har bestilt og betalt for (faste spaltister mv.) Leserbrev, typisk meningsytringer om aktuelle saker eller om avisens journalistikk, vil ikke bli ansett som egenprodusert innhold. Personaliastoff, slik som for eksempel bursdagshilsninger, informasjon om fødsler og ekteskapsinngåelser vil heller ikke anses som egenprodusert innhold.

Artikler med skriftlige kilder som tilfører nye opplysninger eller et nytt journalistisk perspektiv regnes som egenproduserte.  

Saker som ikke regnes som egenproduserte

Ren videreformidling av stoff produsert av andre, og saker som først har vært publisert i andre medier, regnes ikke som egenproduksjon.

Byråstoff, delt stoff produsert av andre redaksjoner, ren formidling av andres pressemeldinger, rene sitatsaker, og annen gjenbruk uten egen journalistisk bearbeiding av saker som er publisert i et annet medium først, kan ikke regnes som egenproduserte. En nyhetssak kan som hovedregel kun regnes som egenprodusert én gang. Versjonert stoff i betydningen av at en opprinnelig sak blir tilpasset i ulike utgaver eller formater, for eksempel for å publiseres på ulike plattformer, vil ikke kunne medregnes.

Dette skal ikke være til hinder for å medregne saker som er et resultat av redaksjonelt samarbeid i form av journalistiske samarbeidsprosjekter, for eksempel undersøkende journalistikk og for å dekke større saker eller hendelser.  

Når kan en sitatsak regnes som egenprodusert?

En sak som er produsert av en annen redaksjon først, kan kun regnes som egenprodusert når mediets egne journalister har bearbeidet saken journalistisk på en slik måte at nye opplysninger eller et nytt journalistisk perspektiv blir tilført. Enkle tilføyelser og korte oppdateringer som allerede er kjent, er ikke tilstrekkelig journalistisk bearbeiding til at en sitatsak kan regnes som egenprodusert.

Når det skal skilles mellom rene sitatsaker og saker med «egen journalistisk bearbeiding» er det ikke alene avgjørende hvor mange skriftlige kilder mediet siterer. For å kunne regne saken som egenprodusert må sammenstillingen av de skriftlige kildene bidra med noe mer enn det opprinnelige kildegrunnlaget. Egenproduksjon forutsetter at saken tilfører noe nytt, og er avgrenset mot saker som bare setter sammen flere opplysninger fra ulike kilder.

Kunstig intelligens (KI) er et redaksjonelt verktøy som kan brukes for å produsere tekst. For at en sak der KI-tjenester er benyttet skal kunne regnes som egenproduksjon, må mediets egne journalister ha gjort en selvstendig journalistisk bearbeiding. Det vil ikke være tilstrekkelig at redaksjonen har kvalitetssikret det KI-genererte innholdet før publisering. Saker som kun består av korte KI-genererte oppsummeringer som publiseres vil ikke kunne regnes som egenproduserte. Det samme gjelder automatiserte saker der KI-tjenester har sammenstilt informasjon basert på offentlig tilgengelige data, som for eksempel eiendomsoverdragelser, børsnoteringer, registerdata og sportsresultater.