Medietilsynets kontaktpunkt for universell utforming i kringkasting og audiovisuelle bestillingstenester

Universell utforming av TV- og strøymetenester inneber å gjere program tilgjengelege for alle, uavhengig av funksjonsevne. På denne sida finn du informasjon om kva reglar som gjeld for teksting, teiknspråktolking, synstolking og lydteksting. Du kan også lese om korleis du kan sende inn klage eller tilbakemelding til Medietilsynet.

Her finn du andre lover og reglar som gjeld universell utforming. Desse reglane er det Tilsynet for universell utforming av IKT (Uutilsynet) og Diskrimineringsnemnda som har ansvaret for.

Forklaring av omgrep og teknikkar

Her finn du forklaringar på dei ulike teknikkane som kan og skal brukast for å tilgjengeleggjere innhald for personar med funksjonsnedsettingar.

Teksting av ferdigproduserte bildeprogram

Tilretteleggingssteknikk for høyrselshemma. Programmet blir tilbode med undertekstar for dialogen som går føre seg. Undertekstane kan vere fast, såkalla «brende inn», eller det kan tilbydast som eit valbart alternativ.  

Teksting av direktesende bildeprogram

Tilretteleggingsteknikk for høyrselshemma. Dialogen i det direktesende programmet blir samtidig teksta med sendinga. Oftast går dette føre seg ved bruk av manuell direkteteksting. Det vil seie at personar tekstar talen samtidig som han går føre seg i programmet.

Teiknspråktolking

Tilretteleggingsteknikk for døve og andre brukarar av teiknspråk. Ein person plassert i eit hjørne av skjermbildet tolkar norsk tale til teiknspråk i eit program. Tolken kan vere til stades i programmet eller lagt på skjermbildet i etterkant.

Bildeprogram med norsk teiknspråk

Programmet inkluderer personar som har norsk teiknspråk som primærspråk.

Synstolking

Tilretteleggingsteknikk for blinde og svaksynte. Ei stemme blir kopla inn ved naturlege pausar i dialogen til bildeprogrammet og beskriv med ord kva som skjer eller sentrale visuelle element, slik at publikum kan få med seg handlinga utan å vere avhengig av synet.

Lydtekst

Tilretteleggingsteknikk for svaksynte og blinde (kan også vere eit nyttig hjelpemiddel for svake lesarar, personar som ikkje har norsk som primærspråk, og andre). Ei syntetisk stemme les opp underteksten i eit bildeprogram der det talespråket er eit anna enn norsk.

Les meir om dei ulike teknikkane hos nrk - Tilgjengelegheit

Tilgjengelegheitssymbol

Tilgjengelegheitssymbola er laga for å vise kva tiltak og tenester som er tilgjengelege for personar med ulike funksjonsnedsettingar. Symbola blir brukte for å sikre inkludering, likestilling og tydeleg kommunikasjon rundt tilgjengelegheit.

Universell tilgjengelighet

Ikon som viser en stilisert menneskefigur med utstrakte armer innenfor en sirkel, som symboliserer universell tilgjengelighet.

Tiltaket er tilrettelagt for alle, uavhengig av funksjonsevne.

Teksting

Ikon for teksting. Ikon som viser teksting for personer med hørselsnedsettelse, illustrert med horisontale linjer.

Innholdet presenteres med tekst.

Tegnspråktolking

Ikon for tegnspråktolking. Ikon som viser hender som bruker tegnspråk, symboliserer tilgjengelighet for døve eller hørselshemmede

Innholdet tolkes på tegnspråk.

Synstolking

Ikon for synstolking som viser et øye med lydbølger over, symboliserer lyd som beskriver det visuelle.

Visuelt innhold beskrives muntlig.

Lydtekst

Ikon for lydtekst. Ikon som viser en skjerm med lydbølger, representerer lydtekst for personer som trenger opplesning av tekst

Tekstinnhold gjøres tilgjengelig gjennom opplesning.

Hørbarhet

Ikon for hørbarhet. Ikon som viser lydforsterkning eller hørbarhet, illustrert med et øre med lydbølger.

Forsterket eller tydelig lyd tilgjengeliggjøres.

Spørsmål om eller klager på universell utforming

Dersom du har spørsmål eller synspunkt og erfaringar med universell utforming av program hos norske tenestetilbydarar, kan du fylle ut Medietilsynets kontaktskjema. Medietilsynet har ikkje plikt til å følgje opp kvar enkelt klage med kontrollar, men vi tar med oss innspel og klagar i tilsynsarbeidet og i dialogen vår med tenestetilbydarane. 

Det kan ofte lønne seg å vende seg direkte til den aktuelle tenestetilbydaren dersom det gjeld universell utforming av konkrete sendingar.

Krav til kringkastarar og strøymetenester

Frå 1. mai 2025 gjeld følgjande:

NRK – både fjernsynskanalane og strøymetenesta – har konkrete krav i kringkastingsforskrifta som skal oppfyllast. Det same gjeld for kommersielle fjernsynskanalar og strøymetenester med ein andel på meir enn fem prosent av den samla publikumsdelen for fjernsyn.

Dei kommersielle fjernsynskanalane som har desse krava per i dag, er TV 2 Direkte og TVNorge.

Nedanfor finn du dei konkrete krava som gjeld for ulike kategoriar av tilbydarar.

Krava som gjeld for NRK: 

  • tekste alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer,
  • tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  • tekste alle nye bildeprogrammer som legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
  • tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste,
  • tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språket som er talespråk i bildeprogrammet, når slike bildeprogrammer legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  • daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking,
  • daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk,
  • ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking,
  • tilby lydtekst for alle forhåndsproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk,
  • tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig,
  • tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket i fjernsyn med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste, og tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt synstolket i fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i en audiovisuell bestillingstjeneste.

Kommersielle fjernsynskanalar med ein sjåardel på meir enn fem prosent

Her finn du krava som gjeld for kommersielle fjernsynskanalar med ein sjåardel på meir enn fem prosent: 

Kringkastingsforskriften § 2A-2: Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler med seerandel på mer enn fem prosent  

Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal universelt utforme bildeprogrammer ved å:  

  • tekste alle forhåndsproduserte bildeprogrammer,  
  • tekste alle direktesendte bildeprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig,  
  • ukentlig sende bildeprogrammer med tegnspråktolking,  
  • månedlig sende bildeprogrammer med synstolking, og  
  • ukentlig tilby lydtekst for forhåndsproduserte bildeprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk, dersom det er teknisk og praktisk mulig

Kommersielle strøymetenester med ein sjåardel på meir enn fem prosent

Her finn du krava som gjeld for kommersielle audiovisuelle bestillingstenester (strøymetenester) med ein sjåardel på meir enn fem prosent: 

Kringkastingsforskriften § 2A-3: Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med andel seertid på mer enn fem prosent  

Tilbydere av kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med andel seertid på mer enn fem prosent i det nasjonale markedet for slike tjenester skal universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester ved å:  

  • tekste alle nye bildeprogrammer  
  • tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket på fjernsyn, med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste,  
  • tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt synstolket på fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, og  
  • tilgjengeliggjøre forhåndsproduserte bildeprogrammer som har blitt lydtekstet på fjernsyn, med lydteksting når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste

Norske fjernsynskanalar og strøymetenester med ein sjåardel på under fem prosent

Norske fjernsynskanalar og strøymetenester med ein sjåardel på under fem prosent skal arbeide med å tilby universelt utforma bildeprogram gradvis, men det blir ikkje stilt konkrete krav til kor mange program som skal vere universelt utforma, eller kor ofte desse må sendast eller publiserast. Tenesteleverandørane kan sjølve velje teknikkar for universell utforming.

Slik er kravet utforma:

Kringkastingsforskriften § 2A-4: Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester med lav seeroppslutning.

Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som ikke omfattes av kravene i §§ 2A-2 eller 2A-3, skal ved forholdsmessige tiltak løpende og gradvis universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester.  

Ved vurderingen av hva som er forholdsmessige tiltak etter første ledd, skal det blant annet tas hensyn til den enkelte tjenestetilbyders økonomiske forutsetninger og seerandeler, og den teknologiske utviklingen av tilgjengelighetstjenester.

Krav til handlingsplanar og rapportering

Alle fjernsynskanalar og strøymetenester, uansett sjåardel, skal lage ein handlingsplan som beskriv korleis tenesteleverandøren planlegg å auke den universelle utforminga av bildeprogramma i sine tenester. Det kan til dømes vere å tekste fleire program, begynne med teiknspråktolking av enkelte program, eller tilby lydtekst i program der det blir tala eit anna språk enn norsk og brukt norsk tekst.  

Handlingsplanane gjeld for tre år om gongen, og tenestetilbydarane skal rapportere til Medietilsynet kvart tredje år om korleis dei har etterlevd forpliktingane om universell utforming av bildeprogram.

Slik er krava til handlingsplan og rapportering utforma: 

Kringkastingsloven § 2-19 andre ledd: Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal utarbeide en handlingsplan for økt universell utforming av bildeprogram i tjenestene. 

Kringkastingsforskriften § 2A-5: Krav til handlingsplan for universell utforming av bildeprogrammer.  

Handlingsplanene som skal utarbeides etter kringkastingsloven § 2-19 andre ledd, skal gjelde for tre år.

Tjenestetilbyderne skal sørge for at handlingsplanene publiseres på et offentlig tilgjengelig nettsted. Handlingsplanene skal oversendes Medietilsynet.

Kringkastingsforskriften § 2A-6: Rapportering om universell utforming av bildeprogrammer mv.  

Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal rapportere til Medietilsynet hvert tredje år innen 1. juni med oppstart 2028, om hvordan de har etterlevd forpliktelsene om universell utforming av bildeprogrammer i kringkastingsloven § 2-19 første ledd og dette kapittelet.  

Medietilsynet skal hvert tredje år, med oppstart 19. desember 2025, rapportere til EFTAs overvåkningsorgan om gjennomføringen av kringkastingsloven § 2-19 og tilhørende forskriftsbestemmelser.