Rapportere på europeisk programmateriale i fjernsyn og audiovisuell bestillingstjeneste

Om du tilbyr en audiovisuell bestillingstjeneste i Norge må du rapportere inn europeisk programandel til Medietilsynet første gang innen 1. mars 2027 og deretter hvert andre år.

I europeisk og norsk mediepolitikk er det et mål å fremme europeiske verk på TV og i audiovisuelle bestillingstjenester. Produksjon og distribusjon av europeiske filmer og TV-programmer skal øke. Slik kan europeisk innholdsproduksjon bli vernet samtidig som man styrker europeisk kultur og identitet.

Det er EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet) som har regler om europeiske verk. Reglene er gjort til norsk rett gjennom kringkastingsloven og kringkastingsforskriften.

Definisjonen av «europeiske verk»

Europeiske verk er programmateriale som har sin opprinnelse i et land som er en del av EØS-avtalen, inkludert Norge. I tillegg kommer verk fra andre land som har sluttet seg til Europarådskonvensjonen om fjernsyn over landegrensene, blant annet Storbritannia, Albania, Serbia, Tyrkia og Ukraina. Verkene må være produsert ved medvirkning av opphavsmenn og medarbeidere bosatt i en eller flere av de nevnte stater.

I kringkastingsforskriften kapittel 2 er det nærmere definert hvilke produksjoner som skal regnes som europeiske verk.

For tilbydere av fjernsyn

Riksdekkende kringkastere skal sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn er satt av til sending av europeiske verk. Dette gjelder sendetid utenom nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn.

Plikten til å sørge for at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn skal avsettes til europeiske programmer, skal tolkes med det forbehold at den kun gjelder der det er «praktisk mulig» å oppfylle kvotekravet.

Unntaket gjelder kun der det reelt sett ikke er mulig å oppfylle kvotekravet. Andre praktiske eller økonomiske utfordringer gir ikke grunnlag for unntak. Eksempel der unntak etter forholdene kan benyttes er ved manglende tilgang på tilstrekkelig antall europeiske programproduksjoner innenfor tjenestens tematiske profil. Medietilsynet gjør en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om vilkårene for unntak er oppfylt.

Tilbydere av fjernsyn skal føre årsstatistikk som viser andelen europeiske verk i fjernsyn, herunder produksjoner av nyere dato, jf. kringkastingsforskriften §§ 2-1, 2-2, 2-3 og 2-4. Årsstatistikken skal sendes Medietilsynet innen 1. mars det påfølgende året.

For tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester

Beregning av kvotekrav for audiovisuelle bestillingstjenester

Audiovisuelle bestillingstjenester skal ha en andel på minst 30 prosent europeiske verk i sine kataloger. Andelen beregnes på grunnlag av det samlede antall titler i katalogen, ikke samlet sendetid eller seertid for disse titlene. Det er ikke et krav om at programtittelen må ha en viss varighet.

Beregningsgrunnlaget for europeisk programandel er tilbyderens «katalog». Alle programmer tilbyderen har valgt å ha i sin bestillingstjeneste utgjør innhold i tilbyderens katalog. Katalogen tilsvarer dermed tilbyderens totale innhold.

Dersom en norsk audiovisuell bestillingstjeneste tilbyr innhold fra en annen audiovisuell betalingstjeneste i sin katalog, skal europeisk innhold fra denne tjenesten kun regnes med i andelen europeisk innhold når innholdet spilles av i den norske audiovisuelle bestillingstjenesten. Blir brukeren tatt med over i den andre audiovisuelle bestillingstjenesten for avspilling av innhold, skal europeisk innhold fra denne tjenesten ikke regnes med i andelen europeisk innhold.

Hva regnes som en tittel?

• Individuelle spillefilmer og tv-filmer er én tittel i en katalog
• Ulike filmer i en serie (såkalte «franchises») er ulike titler i en katalog
• Én sesong av en serie bør svare til én tittel (tv-serier og andre episodiske formater som presenteres i serieform, dvs. i flere episoder).

I noen tilfeller kan varigheten og de direkte investeringene, eller kjøp av visningsrettigheter til én enkeltstående episode, eller flere episoder innad i en sesong av en serie, regnes som én spillefilm. For at én enkeltstående episode skal kunne regnes som én tittel, må episodens varighet være minst en klokketime.

Episoden(e)s tematikk eller handling må også være så vesensforskjellig fra sesongens øvrige episoder, at episoden(e) fremstår som en selvstendig produksjon. Eksempel på serier som kan ha episoder med ulik tematikk eller egne produksjoner er: «Norge bak fasaden», «Black Mirror» og «Brennpunkt».  

Når det gjelder nyhetsprogrammer, været og lottotrekninger, regnes ett år med sendinger som én sesong, og er dermed én tittel.

Når det gjelder dekning av sport, kan følgende regnes som en tittel:  

• Én sesong, enten ett kalenderår eller sesongen 24/25.
  • Eksempler: 1. divisjon håndball kvinner, Eliteserien, Skiskyting kvinner, Langrenn menn, Diamond League.
• Ett mesterskap regnes normalt som én tittel.
  • Eksempler: Sommer-OL 2024 er én tittel, Sommer-Paralympics 2024 er én tittel, VM i langsjakk 2024 er én tittel
• Der en idrett ikke har klart definerte sesonger, er det opp til tilbyderen basert på retningslinjene gitt over, å avgjøre hva som utgjør en tittel.

Fremheving av europeiske verk

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester skal ha en andel europeiske verk på minst 30 prosent i sine kataloger og de skal fremheve slike verk.

Det er ikke nok at tilbyderen har europeiske verker i katalogen sin. Det sentrale er at tilbyderen letter tilgangen til europeiske verk.

Det er i stor grad opp til tilbyderne selv hvordan tilbyderen fremhever europeiske verk. Hvorvidt vilkåret er oppfylt må videre ses i lys av den teknologiske utviklingen og hva som rent faktisk er mulig.

Eksempler (ikke-uttømmende liste):

• Merking i metadataene av audiovisuelt innhold som fyller kravene til å anses som et europeisk verk, slik at disse metadataene er tilgjengelige 
• Egen avdeling for europeiske verker som er tilgjengelig fra tjenestens hjemmeside 
• Mulighet for å søke etter europeiske verker med søkeverktøyet som er en del av tjenesten 
• Bruk av europeiske verker i tjenestens kampanjer 
• En minste prosentdel av europeiske verker som fremmes gjennom tjenestens programkatalog, for eksempel ved hjelp av bannere eller lignende verktøy

Unntak for art og innhold

Dersom tilbyderen har en seerandel på under 1 prosent i det norske markedet eller er et foretak med årlig omsetning på maksimalt 20 millioner kroner, unntas tilbyderen fra disse forpliktelsene.  

Medietilsynet kan unnta tilbydere fra forpliktelsene i tilfeller der tjenestens art eller innhold tilsier at en slik forpliktelse vil være upraktisk eller urimelig.

Unntak vil kunne gis etter en konkret, individuell vurdering, eller for grupper av tjenester ut fra deres art og innhold. Unntak vil være tidsavgrenset.

Unntaksregelen er snever, og det skal derfor mye til for at noe anses som «upraktisk» eller «urimelig». Terskelen er likevel ikke så høy at det stilles krav om at tjenestens økonomiske driftsgrunnlag settes i fare.

I vurderingen kan det legges vekt på blant annet:

• Tjenestens innhold 
• Tjenestens tematikk/profil/målgruppe
• Om en plikt om europeisk innhold vil forringe tjenestens kjennetegn
• Omsetning
• Publikumsandel i markedet
• Om det finnes tilgjengelige europeiske produksjoner
• Konkurranse i markedet
• Innovasjon

Rapportering og tidsfrister

Tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester plikter å føre statistikk over andelen europeiske verk i sine kataloger og opplysninger om hvordan disse har blitt fremhevet, jf. § 2-1a. Statistikken og opplysningene skal sendes Medietilsynet innen 1. mars 2027 og deretter hvert annet år.

 

Registrer europeisk programandel