Aldersgrense for sosiale medier: Slik påvirkes barna

Regjeringen vil innføre 15-årsgrense for når unge kan samtykke til at personopplysningene deres kan behandles av sosiale medier. I praksis betyr dette en heving av grensen for når unge kan opprette sin egen bruker på plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram uten godkjenning fra foreldre. 

I dag er denne grensen på 13 år. Regjeringen sier også at de tar sikte på å lovregulere en absolutt aldersgrense for sosiale medier. Til tross for dagens 13-årsgrense, er over halvparten av norske niåringer og nesten alle tolvåringer på sosiale medier. Det viser undersøkelsen Barn og Medier 2024, hvor Medietilsynet har spurt barn og unge i alderen 9–18 år om deres mediebruk. 

Medietilsynets undersøkelser viser også at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, forklarer direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Vi ser også en utvikling der barna er yngre når de får mobiltelefon, og dermed i større grad får tilgang til internett uten voksnes tilstedeværelse.

Blant barn mellom ni og elleve år har hele 94 prosent egen mobil – noe som er en økning på ni prosent sammenlignet med andelen for ti år siden, viser Barn og medier 2024.

– At det vurderes hvordan aldersgrenser kan lovfestes med utgangspunkt i en skadelighetsvurdering, er bra. I mellomtiden er vår klare anbefaling at foreldre ikke bør la barna få tilgang til sosiale medier, hvis de er yngre enn aldersgrensen, sier Velsand.

​​Denne grensen er altså 13 år i dag – men kan om kort tid bli hevet til 15.

Men spiller det faktisk noen rolle nøyaktig når barna begynner å bruke Snapchat, Instagram og TikTok? 

Ja, forklarer psykolog Line Indrevoll Stänicke. Forskjellen på hvordan en 9-åring og en 15-åring reagerer på skadelig innhold, kan nemlig være stor.

– Kan påvirke utvikling og selvbilde

– Som regel er det stor forskjell på hvor langt en 9-åring har kommet i utviklingen sammenlignet med en 15-åring. En tenåring har gjerne større evne og flere verktøy til å håndtere digital risiko, som for eksempel å bli utsatt for mobbing eller å se voldelige videoer. 

I Medietilsynets undersøkelse har barn fra 13 år og oppover blitt spurt om ulike typer skadelig innhold de har sett på nettet. Dette kan være alt fra skremmende videoer til innhold om selvskading. 

Ser man på aldersgruppen 13–14 år – som er de yngste som er blitt spurt om dette – går det frem at nær halvparten (49 prosent) har sett skremmende eller voldelige bilder og filmer én eller flere ganger det siste året. Like mange har sett hatmeldinger mot grupper eller enkeltpersoner.

Rundt én av tre har sett måter å skade seg selv fysisk på, og to av fem har sett måter å bli svært tynn på.

Stänicke jobber med å undersøke hvordan barn reagerer på nettopp slikt skadelig innhold. Hun forklarer at de yngste ofte forholder seg til innhold og andre brukere på en annen måte.

– Små barn har ofte ikke den samme evnen til å forstå og bearbeide inntrykk. Kanskje skammer de seg også, og kvier seg for å dele hva de har sett eller opplevd. Selv om de ikke reagerer så mye med en gang, kan de ubehagelige bildene fortsette å dukke opp i hodet etterpå, for eksempel når de skal legge seg.

– Mer utbredt enn mange er klar over

Aldersgrensen på sosiale medier er i dag 13 år. Denne har utgangspunkt i personvernlovgivningen, fordi plattformer som Snapchat, TikTok, Instagram og Facebook ikke har lov til å samle inn og bruke personopplysninger om mindreårige. 

Er man under 13 år, er det likevel mulig å opprette en profil hvis du som forelder gir samtykke. Tjenestene har imidlertid ingen gode løsninger for dette i dag.

De fleste av plattformene har også selv anbefalte aldersgrenser på tjenestene sine. Disse har utgangspunkt i hvilke aldersgrupper de mener innholdet er egnet for. Heller ikke her har plattformene gode løsninger som sikrer at aldersgrensene håndheves i praksis, forklarer Velsand i Medietilsynet. 

– Medietilsynet har tatt til orde for at det er viktig å få på plass en løsning for reell aldersverifisering. Uten dette blir det vanskelig å sikre at aldersgrensen faktisk overholdes.

Medietilsynets undersøkelser viser dessuten at mange foreldre ikke kjenner til hvilke aldersgrenser som gjelder i sosiale medier.

En annen mulig utfordring, er at foreldre kanskje ikke har like god oversikt over barnas mobilbruk som de tror, forklarer Velsand.

Kun 27 prosent av foreldrene til barna mellom 9 og 12 år svarer nemlig at deres barn bruker sosiale medier daglig eller ukentlig.

– Tallene kan tyde på at bruken av sosiale medier er større blant de yngste barna enn mange foreldre er klar over.

– At flere barn har egen mobil betyr at flere også har tilgang til internett uten voksnes tilstedeværelse. Da er det viktig å sørge for best mulig beskyttelse mot skadelig innhold og ubehagelige opplevelser, sier Velsand.

– Foreldre fortsatt viktigst

Psykolog Stänicke mener at sosiale medier kan være positivt for mange, både med tanke på kontakt med venner, sosial tilhørighet og utvikling av informasjonshåndtering – men at det er gode grunner til å vente til barna når tenårene. 

– Ungdom i tenårene har en primær orientering mot venner for å utforske sosiale roller, identitetsutvikling og testing av grenser. Sosiale medier blir en utvidet vennearena, om enn med andre muligheter og utfordringer. 

Ungdom har dessuten fått etablert en del grunnleggende kognitive, sosiale og emosjonelle ferdigheter allerede. De har dermed med seg flere ressurser inn i digital aktivitet – i det komplekse samspillet på sosiale medier, og i møte med risiko, forklarer hun.

Slik er det ikke nødvendigvis for de yngste.

– Mange under 15 år er fremdeles i tidlig utvikling. Venner er selvfølgelig viktig, og digitale medier kan være gøy og lærerikt – men foreldre er fremdeles viktigst med tanke på standarder, verdier og grunnleggende trygghet.

Stänicke forklarer at kontakt med familie og venner ansikt til ansikt også er avgjørende for å utvikle affektregulering, relasjonelle ferdigheter som empati, kreativitet og det å forstå andres perspektiv. 

– I 9–12-årsalderen trenger barn å øve på problemløsning, å holde konsentrasjon over tid, og finne egne løsninger og strategier ved vanskelige situasjoner. Utfordringen er at barn og ungdom sjelden forteller foreldre eller viktige voksne om erfaringer med risiko på nett – ofte av redsel for å få inndratt telefonen sin. 

Det gjør at det kan bli lite støtte og veiledning når noe vanskelig oppstår.

– Viktig å sette grenser

Ifølge undersøkelsen sier 65 prosent av 9–10-åringene og 72 prosent av 11–12-åringene at foreldrene deres har laget slike regler for hvilke sosiale medier de kan bruke. 

Sammenlignet med tidligere undersøkelser tyder årets tall også på at det faktisk fungerer å sette grenser:

45 prosent av 9–12-åringene svarer at de får lov av foreldrene sine til å bruke Snapchat, noe som er omtrent det samme som i 2022. 

Samtidig får betydelig færre av de yngste lov til å bruke TikTok sammenlignet med for to år siden: 34 prosent svarer i år at de får lov av foreldrene sine, mens nesten 50 prosent svarte det samme i 2022. 

Kun to prosent svarer at de bruker disse tjenestene selv om de ikke får lov.

Utviklingen vitner om at det er all mulig grunn til å tenke at det nytter å innføre regler, mener Velsand i Medietilsynet.

– Tallene tyder på at det har en stor betydning at foreldre setter grenser for barna, selv om det fremdeles er vanskelig å håndheve aldersgrensen i sosiale medier.

Til tross for at 33 prosent av jentene og 31 prosent av guttene i alderen 9–10 år sier at de ville følt seg utenfor hvis de ikke var på de samme sosiale mediene som vennene sine, mener også psykolog Stänicke det er lurt å sette grenser og lage regler for barna. Smarttelefonen åpner ikke bare for kontakt med venner, men også for en verden av informasjon og engasjement – på godt og vondt, påpeker hun.

– Kanskje er dette også et spørsmål om hvilke sosiale medier de bruker, og hva de bruker det til. Og ikke minst, hvordan vi voksne klarer å ha en dialog med barna våre om de erfaringene de gjør seg offline så vel som online.