Ni tips til hvordan logge seg på barnas digitale liv

– Det blir litt som en hjemmealenefest, men det kommer aldri noen hjem til enkelte av de barna, sier Line Indrevoll Stänicke, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo og Lovisenberg sykehus.

I et intervju under Medietilsynets arrangement på Safer Internet Day 2024 gir hun blant annet råd til hvordan foreldre og voksne som jobber med barn og ungdom kan få dem til å dele mer av sine opplevelser på sosiale medier.

Som del av det europeiske Yskills-prosjektet har Stänicke skrevet om hvordan unge mennesker opplever internett-relaterte psykiske plager, og hvorfor de ikke ønsker å dele dem med voksne.

Et av hennes viktigste tips til foreldre er at de ikke må “abdisere”, men bør bry seg på en respektfull og ikke dømmende måte.

Intervjuet er hentet fra Medietilsynets arrangement på Safer Internet Day 2024.

Ni tips til hvordan ta praten

Stänicke retter søkelyset på de voksnes utfordringer og dilemmaer i en verden der digital tilstedeværelse blir stadig mer integrert i våre liv, spesielt når det kommer til barn og unge. Med den økende bruken av sosiale medier og internett – hvordan kan vi som samfunn, og spesielt foreldre, tilnærme oss samtaler om de digitale farene og utfordringene barn og unge møter på mobilen sin? Hvordan kan vi være til stede der voksne ikke blir invitert inn?

Her er ni tips til foreldre og andre voksne støttepersoner (kilde: ySkills / uio.no): 9 viktige funn og tips for voksne støttepersoner.

Vær interessert

Barn og unge legger mye innsats i å sørge for at deres digitale erfaringer er positive. Anerkjenn deres erfaringer og vis genuin interesse. Be dem fortelle om en nylig opplevelse de har hatt digitalt – det er en fin måte å få innpass i deres verden. Spør dem om hvordan de mener man best kan finne ut hva som egentlig skjer når de er på nett.

– Utfordringen for barn og unge i dag er jo at digitale medier er en vennearena, der de har mye kontakt. For barn som kan streve sosialt i andre sammenhenger så blir den type kontakt de har på nett veldig viktig, sier Stänicke.

Ikke vær dømmende

Utforsk og bekreft barn og unges digitale opplevelser uten å virke dømmende, spesielt når de støter på skadelig innhold. Det er viktig å gjøre det lettere for dem å snakke om vanskelige erfaringer ved å nevne konkrete eksempler på negative digitale hendelser.

– Det å be om hjelp kan bli skamfullt, og terskelen blir veldig høy. Barna kan bli redde for å miste telefonen sin, eller miste tilgang på internett. Det hindrer dem i å fortelle og å be om hjelp, så det er et veldig vanskelig dilemma, forteller Stänicke.

Vær direkte

Åpne opp for samtaler om deres digitale liv uten å forvente at du skal være ekspert. Ved å vise interesse og spørre direkte om eventuelle negative opplevelser viser du at du ønsker å hjelpe.

– I Europa er det gjort en stor undersøkelse på tvers av mange land som heter “EU kids Online”. I undersøkelsen oppgir opp mot 30 prosent   at de selv har sett risikoinnhold på nett. Det kan være at de har vært utsatt for hatkommentarer og utestenging, seksuelle overgrep online, eller at de har sett eller vært engasjert i risikoinnhold som selvskading, selvmord eller spiseproblematikk. Så vidt jeg husker har litt flere jenter enn gutter opplevd dette, sier Stänicke.  

Behold roen

Hjelp barn og unge med å finne trygge og troverdige digitale kilder, uten å uttrykke sjokk eller sterke følelser om deres digitale erfaringer. Oppmuntre dem til å være åpne for ulike synspunkter og til å tenke kritisk om digital informasjon.

– Barn som er mye på nett opplever dette mer enn andre. De som er særlig sårbare for denne type innhold er de som allerede har det trøblete med å håndtere følelser og vansker i nære relasjoner. De fikk ikke selvmordstanker eller ideen om å skade seg  fra nett, men de fikk ideer om måter å gjøre det på. Der og da skjønte de det ikke, eller erfarte ikke at dette var noe de ble påvirket av. I ettertid når de ser tilbake ser de at de kanskje har plukket opp en trend, forklarer Stänicke.

Utforsk flere sider

Mange barn og unge som strever med psykiske vansker verdsetter å få kontakt med andre som strever med samme måte som dem selv. Oppretthold et balansert perspektiv på deres digitale engasjement når du snakker med dem, og utforsk både positive og negative sider. Start samtalen ved å spørre om deres tidlige digitale erfaringer og hvordan disse har utviklet seg over tid.

– Det er viktig å vise respekt for det sosiale behovet som kan ligge til grunn for at noen unge blir sterkt engasjert i sosiale mediegrupper som deler risikoinnhold, for eks. bilder av selvskade. De opplever støtte, råd og fellesskap. Ved å anerkjenne den sosiale funksjonen slike nettverk kan ha er de større mulighet for den unge å ville dele utfordringer de også kjenner – som at innholdet er triggende, at selvskadingen kan øke, at det er konkurranse om hvem som har dypest sår etc, sier Stänicke.

Snakk om opplevelser

Selv med kunnskap og digitale ferdigheter, er barn og unge ikke immune mot negative opplevelser på nett. Snakk med dem på måter som fremmer selvforståelse og positiv selvoppfattelse, og spør om de har funnet støttende digitalt innhold som kan være til hjelp for andre.

– Noe av det som er litt særegent ved digitale medier at det det er utrolig altoppslukende. Det gir fokus til noen dominante informasjonskanaler, sånn som det visuelle. Andre erfaringer, og andre måter å være til stede i verden på, for eksempel det å bare være sammen uten å ta bilde av det, kommer litt mer i bakgrunnen. Ting skal vises, og det tror jeg gjør at barna de blir mer selvorienterte, selvevaluerende og kanskje selvkritiske, sier Stänicke.

Kjenn til teknologi og algoritmer

Vær bevisst på hvordan digital teknologi, og algoritmer, kan skape problemer for barna. Unngå dømmende språk eller noe som antyder at de er ansvarlige for forhold og teknologi som er utenfor deres kontroll. Anbefal engasjement i positivt digitalt innhold, men anerkjenn at effekten kan variere.

– Barn vil utfordre grenser, det er en del av barnets natur. De er grenseoverskridende, og de vil teste ut grensene. De vil søke risiko fordi det er spennende, fristende og triggende. Men det er vi voksne som må tenke hva slags samfunn vi vil ha, og hvor mye kontroll vi synes vi trenger. Det blir litt som en hjemmealenefest, men det kommer aldri noen hjem til enkelte av de barna, forklarer Stänicke.

Vær støttende

Støtt barn og unge som frykter at deres digitale problemer blir kjent for andre, og hjelp dem å føle at de har kontroll over hvordan de kan håndtere situasjonen. Dette inkluderer å være oppmerksom på skadelige situasjoner de kanskje ikke er klar over.

– Det kanskje dummeste man kan gjøre, det er å abdisere. Å bare tenke at «ja, ja, de holder nå på». Det tror jeg fører til at vi mister muligheter for å dele også fine opplevelser. At de kan dele snutter fra sitt liv eller ting som skjer som de har sett som er morsomme og spennende. Jeg tror det viktigste er å vise at du er en relevant voksenperson. Du trenger ikke skjønne alt barna holder på med, men vise at du er en som ikke er dømmende. At du er respektfull, og ikke tror du har svaret eller at alt var bedre før, men prøver å forstå det ut fra der de er, og det de er opptatt av og engasjert i. Da vil de i større grad også komme til deg når ting er trøblete, sier Stänicke.

Anerkjenn forskjeller

Anerkjenn at ikke alle barn og unge har lik tilgang til teknologi og digitale muligheter, og dette kan påvirke deres selvtillit og sosiale status. Unngå å legge press på å være eksperter eller oppnå en viss standard.

– Jeg tror noen voksne kan tenke at det som skjer på nett ikke er så viktig. For en ungdom kan det være like viktig som det vi har av sosial kontakt utenom digitale medier. Å sette grenser er en del av jobben og rollen vår som voksne. Så nå er det kanskje de digitale grensene vi må jobbe med for å finne ut hvor skal gå, sier Stänicke.

Les også: Åtte funn for unge: psykisk helse og digitale ferdigheter.