Barn og medier
Hvor har de det fra? Slik får barna med seg nyheter
Ikke alt i sosiale medier-feeden er faktasjekket. Lær hvordan du hjelper barna med å finne pålitelige nyhetskilder.
Har du barn som bruker sosiale medier, har du nok også hørt dem servere historier om nyheter som virker litt for utrolige til å være sanne.
Barn og unge får oftere med seg nyheter i sosiale medier enn i redaktørstyrte medier, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024. Det betyr at mye av informasjonen de snapper opp, ikke nødvendigvis er faktasjekket.
Derfor er det viktig at du som forelder følger opp med gode spørsmål og tips som kan hjelpe barna med å vite hvilke nyhetskilder de kan stole på – og hvor de finner dem.
51 prosent av barn og unge mellom 9 og 18 år får ofte med seg nyheter fra sosiale medier. Tilsvarende tall for TV er 32 prosent og for nettaviser 14 prosent, ifølge Barn og medier 2024.
To av tre i alderen 13–18 år svarer at de har kommet over nyhetssaker det siste halvåret som de mistenker har vært usanne. Flertallet som har sett slike saker, sier at de sist så saker de mistenkte at var usanne, i sosiale medier.
Hva kan du som forelder gjøre for å bidra til at barna dine har en kritisk tilnærming til informasjon de eksponeres for på nett? Det kan for eksempel være lurt å følge opp med et spørsmål neste gang du får servert en utrolig nyhet – som: «Hvor har du det fra?» Eller: «Hvordan vet du om det er en nyhetskilde du kan stole på?».
Et annet tips er å snakke med barna om hva som er forskjellen på sosiale medier og redaktørstyrte medier, hvilke medier som er redaktørstyrte, og hva det er som gjør disse mediene til pålitelige nyhetskilder.
Her har vi samlet tips du kan bruke for å snakke med barna om nyheter, kildekritikk og redaktørstyrte medier.
Hva er redaktørstyrte medier?
At en avis, en tv- eller radiostasjon er redaktørstyrt, betyr at det finnes en egen redaktør (sjef) som har ansvaret for at alt innhold som publiseres, er faktasjekket og følger visse etiske retningslinjer.
Dette innebærer blant annet
- at informasjon blir grundig sjekket med flere kilder før den publiseres
- at saker belyses fra flere sider
- at personer som omtales eller kritiseres, får mulighet til å uttale seg
- at det tas særlig hensyn til barn og andre sårbare grupper
Redaktørens ansvar er nedfelt i en egen redaktørplakat – Redaktørplakaten - Presse.no. Det finnes også et eget etisk regelverk som de fleste redaktørstyrte mediene har forpliktet seg til å følge – Vær Varsom-plakaten - Presse.no
Alt dette gjør at vi kan stole på det som kommer fra redaktørstyrte medier. Av og til kan det likevel skje feil, og redaktøren vil da som regel sørge for at feilen blir rettet opp så snart som mulig.
Dersom noen oppdager det de mener er feilinformasjon i et redaktørstyrt medium, eller mener at det er publisert noe som bryter med de etiske retningslinjene, går det an å kontakte redaktøren, eller klage saken inn for Pressens faglige utvalg – PFU - Presse.no
Hva er forskjellen på redaktørstyrte medier og sosiale medier?
Sosiale medier som Snapchat og TikTok publiserer også nyheter, men disse tjenestene har ingen redaktør, og er ikke forpliktet til å følge pressens etiske regler. Dermed er det ingen som har ansvar for at det som publiseres i sosiale medier, er sant eller balansert.
Dette gjør at det er større risiko for å bli eksponert for feil- eller desinformasjon på disse plattformene.
En del redaktørstyrte medier publiserer også saker i sosiale medier, og da vil redaktøren for den redaktørstyrte publikasjonen sørge for at innholdet er kvalitetssikret. Hvis barna dine er på sosiale medier som Snapchat eller TikTok, kan du hjelpe dem med å finne ut hvilke redaktørstyrte medier som har en konto der, slik at de vet hvilke avsendere de kan stole på.
Her kan du lese mer om redaktørstyrte medier, og denne nettsiden kan du også tipse barna dine om:
Hvilke medier er redaktørstyrte?
Norge har en rekke redaktørstyrte medier, både aviser (på nett og papir), radio- og tv-stasjoner. De aller fleste av disse produserer og publiserer nyheter. Det finnes både nasjonale nyhetsmedier (som NRK, TV 2, VG, Aftenposten og Klassekampen), og lokale/regionale medier (som Bergens Tidende, Fredriksstad Blad, Adresseavisen).
I alt er det cirka 250 aviser i Norge, i tillegg til flere nasjonale tv-kanaler, radiokanaler og en rekke lokalradiostasjoner.
Medietilsynet publiserer årlig en oversikt over tilbyderne i det norske mediemarkedet – Avsendermangfoldsrapporten 2023
Medietilsynets rapporter om barns nyhetsbruk 2024
Her er en oversikt over en del av de nasjonale redaktørstyrte nyhetsmediene i Norge
Kilde: Barn og medier 2024, Medietilsynet
