Unge ser nyheter på Snap og TikTok: Dette bør du være obs på som forelder

Det siste halvåret har to av tre tenåringer kommet over nyhetssaker de mistenker har vært usanne. Det viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024.

Hvor? I alderen 13–18 år svarer flertallet av de som har sett slike saker, at de sist så dette på samme sted – i sosiale medier.

Samtidig er sosiale medier stedet der barn og unge mellom 9–18 år oftest får med seg nyheter og oppdateringer om ting som skjer i verden.

51 prosent får ofte med seg nyheter fra sosiale medier, mens tilsvarende tall for TV er 32 prosent og for nettaviser 14 prosent.

At unge utsettes for feil- eller desinformasjon der de ser nyheter, kan by på flere utfordringer. Mange mangler erfaringen og kunnskapen til å skille mellom sant og usant, sier lærer, forfatter og pappa Håvard Tjora.

– Når man serveres historier og påstander som ung, har man ofte færre referanser å måle påstandene opp mot. Dermed har man også mindre grunn til å tvile på det som blir sagt.

Han mener det derfor er viktig at foreldre snakker med barna om ting som skjer i verden – og at barna får nødvendig hjelp til å finne og bruke trygge nyhetskilder.

– Kan danne et annet syn på verden

Hele åtte av ti barn og unge mellom 9–18 år sier de får med seg nyheter i sosiale medier enten ofte eller av og til. De mest populære tjenestene er TikTok, Snapchat og YouTube, ifølge Medietilsynets undersøkelse. 

På disse plattformene stilles det ingen krav om hverken fakta- eller kvalitetssjekk for å kunne publisere noe, slik det gjøres i redaktørstyrte medier – som for eksempel VG, NRK og TV2.

Samtidig er mange redaksjonelle medier til stede på sosiale medier. Det betyr at flere kontoer publiserer faktasjekket innhold, også på TikTok og Snapchat.

Som bruker er det derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvem avsenderen er – og om dette er en troverdig og pålitelig kilde.

Men kan man egentlig lære unge å bli kritiske nyhetskonsumenter når de scroller gjennom hundrevis av videoer på kort tid?

Ja, mener ekspertene – og det aller beste er å lære dem å bruke redaktørstyrte medier i samme slengen.

– Ofte er det ikke én video som gjør at man danner seg en oppfatning av noe. Det er gjerne summen av all informasjonen du har tatt inn over en periode, forklarer Sølve Kuraas Karlsen, leder for Tenk – skoleavdelingen til Faktisk.no.

Det er heller ikke sånn at nyhetene barn og unge ser i sosiale medier trenger å være direkte usanne. Like ofte kan innholdet være misvisende og bidra til at man får et unyansert syn på omverdenen, forklarer han.  

Som voksen er det derfor viktig å snakke med unge om det de møter i feeden sin, og å bruke samtalen til læring om kildekritikk og hvordan de kan finne gode nyhetskilder.

Kildekritikk i fem steg – slik går du fram

Kuraas Karlsen mener den enkleste måten å gå frem på, er å stille spørsmål om hva de unge har fått med seg i løpet av dagen.

– Som forelder trenger du ikke å ha gode svar på alt mulig, men du kan ha gode spørsmål som kan skape selvrefleksjon hos barna. Vær nysgjerrig og still spørsmål, på samme måte som du kanskje ville gjort etter en trening eller en fotballkamp.

Han gir et eksempel på hvordan du kan gå fram for å introdusere et tema: 

Selv om det kan føles komplisert å snakke om «redaktørstyrte medier», trenger det heldigvis ikke å være så vanskelig, sier Kuraas Karlsen:

– Felles for alle redaktørstyrte medier er at de har egne redaktører som sørger for at alt innhold er faktasjekket og følger etiske regler. I Norge bruker de fleste redaktørstyrte medier Vær Varsom-plakaten som utgangspunkt for hvordan de jobber.

– I sosiale medier er man ikke forpliktet til å følge denne. Det kan øke sjansen for at feilinformasjon blir spredt, eller at saker blir fremstilt skjevt og ubalansert.

Den enkleste måten å gjenkjenne et redaktørstyrt medium på, er ifølge Kuraas Karlsen å se etter én av to ting: Logoen til Norsk Redaktørforening eller Norsk Presseforbund. Ofte kan man se etter disse logoene helt nederst på siden. 

Han mener også det er nyttig å diskutere viktigheten av å bruke flere nyhetskilder, så man kan gjøre seg opp sin egen vurdering av en sak.

– Har du bare én kilde, styrer i prinsippet den kilden livet ditt. Derfor er det også bra at vi har mange redaktørstyrte medier som kan bidra til ulike vinklinger og nyanser. Og om noe har en ulik vinkling enn noe du mener er riktig, så er det ikke nødvendigvis en løgn. 

– Snakk sammen i stedet for å kontrollere

Medietilsynet har også undersøkt hva foreldre tenker om barnas nyhetsbruk. Tall fra undersøkelsen Foreldre og medier 2024 tyder på at mange kanskje undervurderer hvor mye nyheter barna får med seg i sosiale medier.

Lærer og pappa Håvard Tjora minner om at det er viktig å huske på at unge ikke bare er passive mottakere av informasjon og nyheter i sosiale medier. Ofte er de også aktører som deler og videreformidler til venner. Dermed påvirker de også hva andre tenker.

Også Tjora mener den beste måten å gå frem på, er å prate med barna om opplevelsene deres – fremfor å overvåke tilgangen deres på nyheter.

– Jeg har hørt råd som oppfordrer foreldre til å gå gjennom søkehistorikk og chatlogger på telefonen til barna. Å kontrollere på den måten tror jeg er nærmest umulig for de fleste. Særlig når barna blir eldre.

– Når man er ung, er det mye man skal finne ut av. Det er ikke alt man har lyst til at foreldre skal få innblikk i. Det samme gjelder nyheter man ser og deler i sosiale medier. Samtidig er det viktig å ha noen å snakke med om tingene man bryr seg om.

Tjora tror derfor det er lurt å heller snakke sammen jevnlig om trender og ting som skjer i nyhetene, slik at de unge ikke blir alene i nyhetsbildet sitt.

– Ofte savner nok mange unge å ha noen voksne å snakke med om det de opplever på nett, sier Tjora.