Reklame og påvirkning fra influensere og på nett

Skjult reklame er ikke lov

Annonsører kan betale eller sende gratis produkter til påvirkere for at de skal vise fram og snakke om deres produkter og tjenester på sine kanaler. Når det ikke kommer tydelig fram at noen har fått betalt for å fronte et produkt, er det skjult reklame. Skjult reklame er forbudt.

Vanskelig å vite forskjell på reklame og annet innhold

Vi har rett til å vite når noen forsøker å selge oss noe. Å være en bevisst forbruker er en viktig del av det Medietilsynet definerer som kritisk medieforståelse.

Omkring halvparten av 13–18-åringene har fått reklame i sosiale medier for produkter som skal sørge for vekttap eller gi større muskler, og tre av ti har minst én gang sett innhold eller diskusjoner om salg av alkohol på nett det siste året. 

Barn er gitt særlig vern mot denne type markedsføring fordi de kan være mer sårbare, men også fordi produktene i seg selv er særlig skadelig for unge. Det følger av markedsføringsloven at det i reklame er forbudt å direkte oppfordre mindreårige til å kjøpe produkter, eller til å mase på foreldrene om å kjøpe produktene. Barn under 18 år er i den samme loven gitt et særlig vern mot uetisk markedsføring som spiller på sosial usikkerhet eller dårlig selvtillit.  

Tydelig merking er en god hjelp

Mange påvirkere er flinke til å merke innholdet sitt, og tydelig merking er positivt både for påvirkere og oss som følger dem. Tydelig merking gjør det lett for deg og meg å vurdere innholdet. Tydelig merking skaper også tillit mellom youtubere og følgere.

Slik skal du Youtube-videoer merkes.

Les mer om produktplasserings- og reklameregelverk i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester.

• Youtubere har lov til å sende reklameinnhold
  Påvirkere får ofte betalt for å fremme ulike produkter eller tjenester på sine kanaler, enten i form av penger eller gratisprodukter. Dette er helt ok, men skal merkes
• Reklame og produktplassering skal være merket!
  For å se om noe er reklame, se etter ordet «annonse», «reklame» eller «produktplassering» i videoen
• Vær kritisk – og lær barna det samme
  Still spørsmålet: Er det sannsynlig at påvirkeren selv har kjøpt produktet det snakkes om eller vises frem – eller kan det være en annonsør som står bak? Det er forskjell på å ha fått betalt for å si noe og det å ytre sin egen mening
• Skjult reklame er ikke lov
  Se etter produkter som har en fremtredende plass i videoen til en påvirker, uten at det er merket som reklame eller produktplassering. Går produktet igjen i flere videoer? Dette kan være skjult reklame
• Still spørsmål – din mening er viktig
  Er du usikker? Du kan spørre i kommentarfelt om youtuberen har fått betalt for å promotere et produkt, merkevare eller tjeneste. Påvirkere lever av tillit og er ofte flinke til å svare på spørsmål. Det er helt ok å spørre om det er noe du lurer på

Last ned folderen med tipsene her:

La oss si at du er en influenser som promoterer ulike kropps- og skjønnhetsforbedringsmuligheter. Da skal du ha tunga rett i munnen og solid kunnskap om produktene du markedsfører. Reklame for kosmetiske inngrep, som bryst- og rumpeimplantater, intimkirurgi, neseoperasjoner og lignende, er for eksempel regulert i forskrift om kosmetiske inngrep. Her er det Helsetilsynet som fører tilsyn. Er det derimot Botox eller Restylane det reklameres for, er det Legemiddelverket som har tilsynsansvar. Dette er nemlig enten legemiddel eller medisinsk utstyr, noe som faktisk sorterer under to ulike lovverk. Er det derimot reklame for skjønnhetspleie som tannbleking, produkter mot uren hud eller næringsmidler som betakaroten eller proteinpulver det skal reklameres for, er det Mattilsynet som skal følge med. Og om influenseren viser fram alkohol eller tobakk i markedsføringen, er det det Helsedirektoratet som skal på banen med alkoholloven og tobakksloven. 

Mange regelverk og ulike tilsynsaktører kan gjøre det forvirrende både for forbrukere og de som driver markedsføring. Derfor er det ekstra viktig at både unge og voksne har en solid kritisk medieforståelse og er best mulig rustet til å skille reklame fra annet innhold.