– Lite slår gaming når du vil bygge relasjoner

– Av og til tror jeg folk får litt hakeslepp av effekten det har. 

Det sier Erlend Tønnesen, leder for Stikkontakten Gamingsenter. Fritidsklubben på Østensjø i Oslo bruker gaming som en arena, der unge kan møtes for å spille og henge med jevnaldrende.

– I tillegg til å spille og ha det gøy, handler det om å føle mestring og fellesskap. Mange som kommer har mye sosial trening gjennom gaming, likevel er det kanskje ikke like naturlig for alle å bare henge sammen og være del av en vennegjeng. 

Da er det godt å ha et sted der man kjenner spillereglene og tør å være seg selv. For mange av ungdommene på Stikkontakten er det nettopp foran skjermen de føler seg tryggest. 

I tillegg til å drive fritidsklubb er Erlend en av initiativtakerne til Ibelinprisen. Han mener det er viktig å hedre de som gjør det lille ekstra for å inkludere og gjøre slike gamingfellesskap trygge for enda flere.

– Det kan være en «fistbump» til motstanderen eller å gå bort til noen du ikke kjenner og spørre om de vil være med. Ofte er det veldig lite som skal til for at man plutselig føler seg sett og som en del av gjengen.

Ønsker kontakt – mangler tilrettelegging

En annen initiativtaker til Ibelinprisen er Marius Ruud. Han driver Gamingkontakten, som jobber med oppfølging av unge som isolerer seg helt eller delvis gjennom gaming.

– Ofte kan det handle om ganske «harde» utenforskap. Kanskje har man sluttet å gå på skolen og mistet mye av nettverket sitt. Da er det ofte ikke så lett å åpne seg og snakke med andre lenger.

Ved å koble de unge opp med sin egen gamingkontakt, samarbeider de for å skape en mer balansert hverdag. Det kan ofte gjøre veien til skolen eller fritidsklubber som Stikkontakten på Østensjø litt kortere.

– Noen er veldig isolerte, andre klarer seg greit med andre. Det de fleste har til felles, er et stort sosialt behov og et ønske om kontakt med andre. Dessverre mangler de ofte tilretteleggingen som trengs for å få det til. 

Både Marius og Erlend er utdannede barnevernspedagoger. Begge bruker gaming for å tilby tilrettelegging på ulike måter. Ofte tar det ikke lang tid før den sosiale mestringen begynner å matche spillferdighetene. 

– Det kan kanskje føles banalt å ha kontakt gjennom gaming, men det funker. Mange av ungdommene opplever at det ikke er plass til dem andre steder. At skolen og hjelpen der ute ikke er til for dem. 

– Møter man dem i stedet der de føler seg trygge, er det ofte noe annet. For de fleste føles gaming mer som en hjemmebane enn for eksempel fotballbanen eller øvingslokalet, sier Erlend.

– Redningen for mange

Marius tror gaming ofte undervurderes sammenlignet med andre hobbyer, og at det er en utfordring at mange voksne mangler kunnskap om spillene de unge spiller. 

– Det å ha en arena der man får vist fram hvem man er og hva man får til, er et grunnleggende behov for de fleste av oss. Om ingen rundt deg egentlig forstår hva du driver med, er det lett å føle seg alene, sier Marius.

– Inne i spilluniverset ser vi ofte unge som byr på seg selv og ser andre rundt seg. Det handler nok om at vi treffer dem på en arena der de føler seg trygge. Da er det også enklere å bygge relasjoner. 

Selv om flere voksne bekymrer seg for overdreven spilling, er det viktig å huske på at gaming også er redningen for mange, forklarer de to barnevernspedagogene

Erlend har blant annet vært i kontakt med foreldre som har snakket om å flytte fra Østensjø, men til slutt endt opp med å bli, fordi gamingmiljøet har blitt et så viktig sosialt nettverk i livet til barna. 

– Flere av dem som var stille og forsiktige i starten, jobber nå som frivillige på klubben. De fleste er bevisste på hva miljøet har betydd for dem selv, og ser dermed også verdien i å inkludere andre. 

Det er nettopp det Ibelinprisen handler om, mener Erlend.

– Plutselig kommer det en jevnaldrende bort og spør om du vil spille med dem. Du kan ha så mange hjelpetiltak du bare vil, men jeg tror lite slår akkurat sånne ting.