Kritisk medieforståelse er ferdigheter og kunnskap som folk trenger for å ta gode informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler.
Kritisk medieforståelse
Dette er kritisk medieforståelse
Publisert
Kritisk medieforståelse er viktig for demokratiet
Kompetanse om hvordan mediene fungerer er viktigere enn noen gang. Tilgangen til informasjon har aldri vært større, men ikke all informasjonen er riktig eller troverdig.
Kritisk medieforståelse styrker befolkningens evne til å delta i den offentlige samtalen og er viktig for et velfungerende demokrati. Kritisk medieforståelse sørger for at du og jeg forstår hvordan media fungerer og at vi evner å kritisk bedømme innhold vi ser. Da kan vi våkent vurdere hva som er sannferdig eller misvisende informasjon, forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold og styrke vår evne til å utfordre ekstreme og falske påstander.
Det kan handle om alt fra faktafeil, ryktespredning, svindel eller politisk motivert desinformasjon. Mye av innholdet på nett er også laget av algoritmer som ikke prioriterer kildekritikk. Og det blir derfor mottakerens ansvar å vurdere kvaliteten, relevansen og sannheten i informasjonen man finner.
Det å forstå, evaluere og være kritisk til innhold og inntrykk i mediene, er en prosess som vil vare livet ut og som endrer seg sammen med mediene. For å klare dette på en god måte er det viktig at vi har de riktige verkøyene for å gjøre denne vurderingen. Det er dette som kalles kritisk medieforståelse.
Les om nordmenns kritiske medieforståelse i Medietilsynets undersøkelser.
Spredning av falske nyheter for å endre holdninger og verdier
Falske nyheter er saker som bevisst sprer usannheter. Hensikten kan være politisk motivert, å skape informasjonskaos, økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter ser ofte ut som vanlige nyhetssaker og kan være vanskelig å oppdage.
Falske nyheter har gjerne det samme utseende og ofte lignende url-adresser som en ekte nyhetsside. Derfor kan det være vanskelig å skille de ekte fra de falske sakene. Derfor er det viktig å være kritisk til innhold du ser på sosiale medier eller andre steder på nett. Spredningen kan i ytterste konsekvens bli en trussel mot demokratiet og samfunnsdebatten. Falske nyheter kan også være med på å bryte ned tillitsforholdet mellom lesere og de tradisjonelle mediene.
Kommersialisering og reklame
Medieforståelse og kompetanse handler også om å forstå forskjellen på reklame og et redaksjonelt budskap. Hvem er avsender? Prøver noen å selge deg noe? Vi vet at de yngste og eldste sliter mest med å kjenne igjen offentlig informasjon, reklame og redaksjonelle saker når de søker på nett. Flest unge og eldre har problemer med å skille mellom kommersielle og redaksjonelle saker.
Disse skillene har blitt utydelige særlig gjennom bloggere og youtubere som promoterer ulike produkter. Redaksjonelle medier og nettaviser bruker innholdsmarkedsføring, der reklame blir utformet som redaksjonelt innhold, noe som igjen bidrar det til at det blir vanskeligere for leserne å vite om innholdet de leser er reklame eller en nyhetssak. Konsekvensen av ikke å forstå forskjellen på kommersiell, redaksjonell og offentlig informasjon, kan føre til at du som mediebruker tar beslutninger på feil premisser.
Hold deg oppdatert på hva som skjer i Medie-Norge med Medietilsynets nyhetsbrev: 📰Abonner på nyhetsbrevet her