Deepfakes
Deepfakes utnytter kunstig intelligens for å lage videoer og lydinnhold det er svært vanskelig å avsløre som falskt.
Dette undervisningsopplegget passer for elever i ungdomsskolen og på videregående – og går praktisk til verks for å øke kritisk medieforståelse om fenomenet deepfakes.
Opplegget er knyttet opp til læringsmål i flere fag i Fagfornyelsen.
Klikk "Neste" nederst på siden for å lese mer og komme videre.
For læreren: forankring i fagfornyelsen
Gjør hele eller deler av opplegget
Undervisningsopplegget egner seg på ungdomstrinnet og videregående, og det legger til rette for varierte læringsaktiviteter og refleksjon.
Opplegget er lagt opp slik at man kan gjennomføre alt som en helhet, eller plukke ut deler av det.
Øvelse i kritisk tekning og kildebevissthet
Ved å gjennomføre dette opplegget vil elevene få øvelse i kritisk tenkning og kildebevissthet, noe som er i tråd med fagfornyelsen. Undervisningsopplegget er tydelig forankret i læreplanen gjennom overordnet del, blant annet i verdigrunnlaget, kompetansebegrepet og de tverrfaglige temaene.
Opplegget er spesielt egnet i fag som norsk, samfunnsfag, KRLE og kunst og håndverk, men ettersom kritisk kildebruk er sentralt i mange fag kan det også fungere fint som et tverrfaglig undervisningsopplegg.
Pedagogisk opplegg om Deepfakes
Her finner du konkrete oppgaver for dette undervisningsopplegget om deepfakes og kritisk medieforståelse.
Fagfornyelsen legger vekt på kildekritikk og kritisk refleksjon i en rekke fag hvor dette opplegget kan benyttes, både i enkeltfag og i tverrfaglige emner.
Kompetansemål i fagene etter 10. årstrinn
Norsk:
Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon.
Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium.
Kjerneelementer: Kritisk tilnærming til tekst.
Samfunnsfag:
Vurdere på kva måtar ulike kjelder gir informasjon om eit samfunnsfagleg tema, og reflektere over korleis algoritmar, einsretta kjelder eller mangel på kjelder kan prege forståinga vår.
Utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur.
Utforske og reflektere over eigne digitale spor og høvet til å få sletta spora og å verne om retten ein sjølv og andre har til privatliv, personvern og opphavsrett.
Utforske ulike plattformer for digital samhandling og reflektere over korleis digital deltaking og samhandling påverkar forma på og innhaldet i samfunnsdebatten.
Reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar.
Beskrive sentrale lover, reglar og normer og drøfte kva konsekvensar brot på desse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt.
Kjerneelementer: Undring og utforskning, samfunnskritisk tenking og samanhengar.
KRLE:
Identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon.
Kjerneelementer: Etisk refleksjon.
Kunst og Håndverk:
Utforske hvordan digitale verktøy og ny teknologi kan gi muligheter for kommunikasjonsformer og opplevelser i skapende prosesser og produkter.
Reflektere kritisk over visuelle virkemidler og eksperimentere med ulike visuelle uttrykk i en skapende prosess.
Kjerneelementer: Håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser og visuell kommunikasjon.
Kompetansemål i fagene etter VG1 studieforberedende utdanningsprogram
Norsk:
Bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte.
Kjerneelementer: Kritisk tilnærming til tekst, muntlig kommunikasjon.
Samfunnskunnskap:
Utforske og presentere dagsaktuelle tema eller debatter ved å bruke samfunnsfaglege metodar, kjelder og digitale ressursar, og argumentere for sine eigne og andre sine meiningar og verdiar.
Utforske korleis interesser og ideologisk ståstad påverkar våre argument og val av kjelder, og reflektere over korleis det gir seg utslag i forskjellige meiningar.
Reflektere over eigne digitale spor, utforske kven som har tilgang til spora, og drøfte korleis data og personopplysningar kan brukast eller misbrukast.
Kjerneelementer: Undring og utforsking, perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking.
Last ned undervisningsopplegg og plakat:
Et undervisningsopplegg for elever i ungdomsskolen og videregående skole som tar for seg deepfakes. Tverrfaglig pedagogisk forankring i fagfornyelsen.
Deepfakes - et undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse
Plakat med tips og regler om deepfakes
Klikk deg videre for å bruke opplegget digitalt ⬇
Deepfake-filmer og diskusjonsoppgaver
Kildekritikk har aldri vært viktigere, og Medietilsynet har sammen med Faktisk sitt skoleprosjekt Tenk laget et eget undervisningsopplegg der elevene skal få en dypere forståelse av fenomenet deepfakes.
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker i kjente omgivelser, men de er manipulert. Det kan være lett å lage og vanskelig å avsløre. Derfor er kjennskap til deepfakes viktig for å ha en god kritisk medieforståelse, og kunne avsløre falskt innhold.
Under følger tre filmer om deepfakes, med tilhørende oppgaver:
Spørsmål til film nummer 1
1. Hva er forskjellen mellom en deepfake og en vanlig video?
2. Peter Brandtzæg sier at deepfakes begynte med gode hensikter, men så har det blitt oppdaget av folk med onde hensikter. Hva tror du han mener med det?
3. Hva tenker du er fordelene med deepfakes?
Spørsmål til film nummer 2
- Hva kan være positive og negative sider ved at denne teknologien kan få folk til å snakke andre språk?
- Hvorfor tror du det lages lite deepfake i Norge?
- Hvordan kan deepfakes brukes for å lure deg?
Spørsmål til film nummer 3
- Hvordan kunne noen brukt deepfakes til å påvirke meningene dine før et valg?
- I videoen sies det at vi må jobbe med, og ikke kjempe mot den teknologiske utviklinga. Hvordan kan vi gjøre det?
- Hvordan tror du vi bruker deepfakes om ti år?
Deepfakes-artikler og diskusjonsspørsmål
Ønsker du å gå mer inn i temaet deepfakes har vi to langlesings-artikler: en beregnet for ungdom med tilhørende diskusjonsoppgaver, og en beregnet for voksne og lærere.
Langlesing og refleksjon
Hva gjør det med oss å se videoer hvor vi gjør og sier ting vi aldri kunne funnet på? Ler vi? Eller blir vi ubekvemme? Om ikke lenge kan dette være en like normal opplevelse for oss alle som det å tøyse med ansiktsfiltrene på Snapchat er i dag.
I artiklene under møter leseren kjente eksempler og mennesker fra Youtube og tv. Det ligger flere videoklipp inne i artiklene som illustrerer innholdet og er del av historien.
Fra gøy til guffent på et øyeblikk: Langlesing med diskusjons/ refleksjonsspørsmål
Målgruppa for denne artikkelen og tilhørende oppgaver er ungdom mellom 13 og 18 år.
Et kappløp mellom menneske og maskin: Langlesing
Framtidens falske nyheter blir mer livaktige enn noen kunne ha forestilt seg. Denne langlesing-artikkelen går dypere inn i fenomenet deepfakes, og er først og fremst beregnet for eldre ungdommer, voksne og lærere.
Hold deg oppdatert på hva som skjer i Medie-Norge med Medietilsynets nyhetsbrev: 📰Abonner på nyhetsbrevet her