Undersøkelsene strekker seg tilbake til 2003. Fra 2006 har undersøkelsene blitt publisert annethvert år, sist i 2022. Formålet med undersøkelsene er å gi oversikt over foreldres innsikt og involvering i sitt barns digitale hverdag, dernest å belyse hvordan barn og unge reflekterer over egen mediebruk. 

For begge undersøkelser er det gjennomført datainnsamling første kvartal 2024. De fullstendige rapportene for Foreldre og medier og Barn og medier publiseres i sin helhet vinteren 2024.

Datainnsamling til Foreldre og Medier er gjort blant foreldre med barn i alderen 1-17 år. 2545 foreldre er intervjuet. Resultatene er vektet på barnas alder mot aldersfordelingen blant barn i befolkningen. Temaet i denne delrapporten er det kun kartlagt blant foreldre med barn i alderen 6 – 17 år.

Datainnsamlingen til Barn og Medier er gjort på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9-18 år har deltatt i kartleggingen. Resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter. 

I denne delrapporten presenteres data fra undersøkelsene i 2024 som belyser barn og unges spillvaner og forhold til spilling. Videre presenteres tall om foreldre med barn i alderen 1 – 17 år om deres kjennskap til barnas spillvaner.  Delrapporten er presentert i to deler, der den første tar for seg barnas perspektiv, og kapittel to tar for seg foreldrenes perspektiv. 

Hovedfunn

9–18-åringene ble spurt en rekke spørsmål knyttet til spilling. I dette kapittelet presenteres omfanget av spilling, hvilke spill barn og unge spiller og opplevelser knyttet til spilling.

• 86 prosent av 9–18-åringer spiller spill på mobil, PC og TV, og nesten halvparten oppgir at de spiller daglig. 93 prosent av gutter og 79 prosent av jenter oppgir at de spiller.
• Det er store kjønnsforskjeller, 63 prosent av gutter og 25 prosent av jenter spiller daglig. Etter hvert som barna blir eldre blir spillingen mindre frekvent, og erstattes gradvis av spilling ukentlig eller sjeldnere for begge kjønn.
• Flere gutter enn jenter svarer at de er enige i at de bruker for mye tid på spilling. Denne kjønnsforskjellen gjelder på tvers av alder, og hvor ofte barna oppgir at de barna spiller.
• Fortnite er det mest populære spillet, deretter følger Roblox og Minecraft. Dette var også de tre mest populære spillene i 2022.
• Spilling er en viktig sosial arena for mange barn og unge. Totalt sett 56 prosent av 9–18-åringer som spiller svarer at spilling er sosialt og at de har kontakt med venner. Gutter er i større grad enige i dette enn jentene.
• 60 prosent blant 9–10-åringer svarer at foreldrene har laget regler for hvilke spill de kan spille. 43 prosent at barn og unge svarer at foreldrene er involvert i deres spilling. Denne andelen er betraktelig lavere blant de eldste. 

Hvor mange barn og unge spiller, og hvor ofte spiller de?

I årets undersøkelse har respondentene blitt spurt om de gamer eller spiller, og i så fall hvor ofte. Tidligere var dette et ja/nei-spørsmål. Slår vi sammen de som har svart at de gamer daglig, ukentlig, månedlig eller sjeldnere enn månedlig, finner vi at 86 prosent svarer at de gamer eller spiller, se figur 1. 45 prosent av 9–18-åringer spiller daglig, 26 prosent ukentlig, åtte prosent månedlig og åtte prosent sjeldnere enn månedlig. Kun 9 prosent svarer at de aldri spiller.

I 2022 svarte 76 prosent at de spilte og i 2020 svarte 86 prosent at de spilte. Årsaken til endringen sammenlignet med i 2022 kan skyldes spørsmålsformuleringen, og det kan antas at barn som spiller sjeldent tidligere har svart «nei» på spørsmålet. 

I årets undersøkelse finner vi at 93 prosent av gutter og 79 prosent av jenter spiller, se figur 2. Tilsvarende tall i 2022 var 92 og 59 prosent. Økningen i andelen jenter som spiller, skyldes trolig endringen i spørsmålsformuleringen, fra et ja/nei-spørsmål til et hyppighets-spørsmål. Endringen gjør at vi fanger opp de som spiller sjeldent og kanskje ikke anser seg selv som «spillere» i et ja/nei spørsmål.

Dette gjelder spesielt jenter i tenårene. Over 70 prosent av jenter i alderen 15–18 år spiller, mens tilsvarende andel i 2022 var under 50 prosent. Vi finner dermed ikke den samme kjønnsforskjellen som tidligere når vi ser på spilling totalt sett, altså at gutter spiller i større grad enn jenter. Likevel finner vi stor forskjell på gutter og jenter vi ser på hvor hyppig de spiller.

63 prosent av gutter spiller daglig, mot 25 prosent av jenter. Figur 3 viser hvor stor andel av gutter og jenter som spiller daglig og som spiller ukentlig eller sjeldnere, i ulike aldersgrupper. Ukentlig eller sjeldnere er en sammenslåing av kategoriene «ukentlig», «månedlig» og «sjeldnere enn månedlig». 

Figuren viser at:

• Blant gutter i alderen 9–12 år spiller over sju av ti daglig. Tilsvarende andel for jenter i samme alder er fire av ti.
• Andelen som spiller daglig synker når barna blir 13–14 år, både for jenter og gutter. Til gjengjeld ser vi at andelen som spiller ukentlig eller sjeldnere øker i denne alderen, både for gutter og jenter. Når barna når tenårene spiller de altså mindre hyppig.
• For gutter er det først når de blir 17–18 år at en større andel spiller ukentlig eller sjeldnere enn det er som spiller daglig, mens det for jenter allerede gjelder fra 11–12-årsalderen. 

Hvilke spill er mest populære?

Alle som oppga å spille spill, fikk et åpent spørsmål hvor de kunne angi hvilke tre spill de spiller mest. Av de som spiller, oppga 83 prosent navn på minst ett spill. Ordskyen viser de mest populære spillene.

Fortnite er det mest populære spillet (941 personer nevner dette). Deretter følger Roblox (812 personer) og Minecraft (405 personer). Dette var også de tre mest populære spillene i 2022. Over 100 personer svarer at de spiller FIFA, Hay Day, GTA, FC 24, Brawl Stars og/eller Call of Duty.

Det er kjønns- og aldersforskjeller i hvilke spill som er mest populære blant barn og unge, og disse framstilles i figur 5. Når barna er yngre, ser vi at det er mindre variasjon i hva de spiller. Mange spiller de samme spillene. Når barna blir eldre er det derimot færre som oppgir de samme spillene.

På tvers av alder er Fortnite det mest populære spillet blant gutter. Roblox er nest mest populært blant 9–14 år gamle gutter. Spill som FIFA og GTA blir mer populære etter hvert som guttene blir eldre. Jenter i alle aldersgrupper, med unntak av 17–18-åringer, foretrekker Roblox. Fortnite er også svært populært blant jenter. Spill som SIMS og Hay Day blir mer populært etter hvert som jentene blir eldre. Gutter foretrekker i større grad sportspill (FC24 og FIFA) og bilspill (GTA) enn det jenter gjør.

Sammenlignet med i 2022 er det få forskjeller i hvilke spill de ulike gruppene foretrekker. Counter-Strike har falt ut av topplisten til gutter i alderen 15–18 år, og FC24 har blitt mer populært. I 2022 var også GTA på topp fem-listen til jenter i alderen 15–18 år, men er ikke det i år.

Har yngre barn spilt spill med aldersgrense 18 år?

9–17-åringene som spiller, fikk spørsmål om de har spilt spill med 18 års aldersgrense. Figur 6 viser at totalt 46 prosent oppgir at de har spilt spill med 18 års aldersgrense. I 2022 var tilsvarende andel 57 prosent, i 2020 51 prosent. 

Det er imidlertid store kjønnsforskjeller i hvorvidt barn og unge har spilt spill med 18 års aldersgrense. Figur 7 viser at flere gutter enn jenter har spilt spill med 18-års aldersgrense på tvers av alder. Andelen øker med alder. Blant gutter i 9–10-årsalderen har 28 prosent gjort det, mens blant 13–14-åringer har 63 prosent gjort det. Blant jenter i 9–10-årsalderen har 10 prosent spilt spill med 18-års grense, og blant 13–14-åringer har 40 prosent gjort det.

Hvilke opplevelser har barn og unge av spilling?

Respondentene som oppga å spille spill (respondenter som svarer at de daglig, ukentlig, månedlig eller sjeldnere enn månedlig spiller spill.), ble bedt om å ta stilling til ulike påstander om spillingen. Påstandene dreier seg om det sosiale aspektet ved spilling, negative opplevelser, tidsbruk, foreldreinvolvering og pengebruk. Noen spørsmål er nye i årets undersøkelse, og har erstattet tidligere spørsmål.

I årets undersøkelse er denne påstanden endret:

• «Når jeg gamer, får jeg ofte stygge kommentarer» erstatter påstanden «Når jeg gamer, blir jeg ofte lei meg av stygge kommentarer» fra 2022.

Disse påstandene er lagt til:

• «Foreldrene mine har laget regler for hvilke dataspill jeg får bruke»
• «Foreldrene mine følger godt med på min bruk av dataspill»

Fire påstander er tatt ut.

Figur 8 viser resultatene for hver enkeltpåstand. På et overordnet nivå ser vi at de som spiller i hovedsak har en positiv opplevelse av det. Over halvparten mener det er sosialt, og få opplever negative hendelser eller at de bruker for mye tid eller penger.

Videre i kapittelet kommenteres resultatene sammenlignet med målingen i 2022, samt kjønns- og aldersforskjeller for hver enkelt påstand fra figuren over. Figur 9 viser kjønns- og aldersforskjeller for hver påstand. Som tidligere presentert, er det flere gutter enn jenter som spiller daglig, og dette tar vi høyde for i tekstkommentarene.

Gaming er sosialt

56 prosent av 9–18-åringer som spiller svarer at spilling er sosialt og at de har kontakt med venner. 15 prosent er uenige.

• I 2022 var 63 prosent enige i dette, og det er altså en nedgang. Dette kan skyldes endring i operasjonaliseringen av spilling, og at vi fanger de som spiller sjeldnere, kanskje andre typer spill, i tillegg til at flere jenter svarer på spørsmålet.
• Gutter er i større grad enige enn det jenter er (71 mot 37 prosent). Denne kjønnsforskjellen gjelder på tvers av alder og hvor hyppig barna spiller.
• Blant 17-18 åringer er det en lavere andel som er enige i at spilling er sosialt og at de har kontakt med venner gjennom spilling, enn det er blant de andre aldersgruppene. Både for gutter og jenter er det ca. ti prosentpoeng færre som er enige i dette blant 17–18-åringer enn det er blant 9–10-åringer. 

Negative opplevelser

Sju prosent svarer at de ofte blir utestengt av vennene sine i spill, og 11 prosent svarer at de ofte får stygge kommentarer.

• I 2022 var det en like stor andel som oppga at de ofte ble utestengt av vennene sine i spill (seks prosent).
• Blant de som spiller ukentlig eller sjeldnere opplever gutter i noe større grad enn jenter å ofte bli utestengt fra vennene sine i spill (åtte mot seks prosent).
• De yngre barna opplever utestenging i større grad enn de eldre. Blant 9–10-åringer opplever over ti prosent dette ofte, mens andelen er fem prosent blant gutter og en prosent blant jenter i 17–18-årsalderen.
• Påstanden «Når jeg gamer, får jeg ofte stygge kommentarer» er i årets undersøkelse revidert fra den forrige undersøkelsen. I 2022, var påstanden «Når jeg gamer, blir jeg ofte lei meg av stygge kommentarer». Vi sammenligner derfor ikke resultatene. Revideringen av påstanden er gjort for å kartlegge forekomsten av stygge kommentarer i spill på en bedre måte.
• Det er også flere gutter enn jenter som ofte opplever å få stygge kommentarer når de spiller (16 mot fem prosent). Kjønnsforskjellen gjelder på tvers av alder, og på tvers av hvor hyppig barna spiller.
• Blant gutter er det tendenser til at flere 13–16-åringer ofte får stygge kommentarer, sammenlignet med både de yngre og de eldre aldersgruppene. Blant jenter er ikke aldersforskjellen like tydelig.
• Kjønnsforskjellene i disse spørsmålene kan skyldes at gutter og jenter spiller ulike typer spill. 

Tidsbruk

15 prosent er enige i at de bruker for mye tid på gaming, og 17 prosent er enige i at foreldrene mener de bruker for mye tid.

• I 2022 svarte 17 prosent av barn og unge som spiller at de bruker for mye tid på spilling, og 21 prosent svarte da at foreldrene mente de bruker for mye tid. Det er dermed en svak nedgang på disse områdene fra 2022 til 2024.
• Flere gutter enn jenter er enige i at de bruker for mye tid på spilling (9 mot 20 prosent). Kjønnsforskjellen gjelder på tvers av alder, med unntak av 9–10-åringer. Kjønnsforskjellen gjelder også på tvers av hvor hyppig barna spiller.
• Det er ingen aldersforskjeller i andelen som er enige i at de bruker for mye tid på spilling.
• Også når det gjelder påstanden om at foreldrene mener at barna bruker for mye tid på spilling, er det flere gutter enn jenter som er enige (23 mot 11 prosent). Denne kjønnsforskjellen er likevel kun signifikant for barn som spiller ukentlig eller sjeldnere. Det er ingen forskjell mellom gutter og jenter som spiller daglig.
• De yngre barna er i større grad enige i at foreldrene mener de bruker for mye tid på spilling, sammenlignet med de eldre barna. 

Foreldreinvolvering

De to påstandene om foreldreinvolvering er nye i årets undersøkelse. 31 prosent svarer at foreldrene har laget regler for hvilke dataspill de kan bruke, og 24 prosent svarer at foreldrene følger godt med på barnas bruk av dataspill. Her er det også store andeler som svarer «verken eller», henholdsvis 19 og 28 prosent.

• Det er store aldersforskjeller i spørsmålet om hvorvidt foreldrene har laget regler for hvilke spill barna kan bruke. 65 prosent av gutter på 9–10 år er enige, og 55 prosent av jenter i samme alder. Tilsvarende er åtte prosent av gutter og to prosent av jenter i alderen 17–18 år enige.
• Det er altså en tydelig kjønnsforskjell for barn som spiller ukentlig eller sjeldnere., og denne gjelder på tvers av alder.
• Også i spørsmålet om foreldrene følger godt med på barnets bruk av dataspill, finner vi tydelige aldersforskjeller. Kjønnsforskjellene er derimot ikke like tydelige. En liten andel flere gutter en jenter blant de som spiller ukentlig eller sjeldnere, er enige. Det er ingen forskjeller mellom gutter og jenter som spiller daglig.

Pengebruk

13 prosent mener at de bruker for mye penger på spilling.  

• Det er ingen endring i andelen som er enige i dette sammenlignet med i 2022.
• Flere gutter enn jenter mener at de bruker for mye penger på spilling. På tvers av alder er det cirka 10 prosentpoeng flere gutter som er enige i dette. Kjønnsforskjellen gjelder uavhengig av hvor hyppig barna spiller. Det er ingen aldersforskjell. 

Hvordan opplever barn og unge å få stygge kommentarer når de spiller?

De barna som svarte at de ofte får stygge kommentarer når de spiller/gamer, blir også spurt om hvordan det har påvirket dem. Som tidligere presentert, svarer 11 prosent at de ofte får stygge kommentarer. Flere gutter enn jenter får ofte stygge kommentarer. Figur 10 viser resultatene for hvordan de opplever å få stygge kommentarer. 

38 prosent svarer at de ikke bryr seg når de får stygge kommentarer når de spiller. 29 prosent blir sinte, og 22 prosent blir lei seg. 15 prosent bytter spill, og 9 prosent slutter å spille. Det er visse kjønnsforskjeller, men det er få jenter som har svart på dette spørsmålet, se figur 11. Det er flere gutter enn jenter som svarer at de ikke bryr seg. Jenter reagerer i langt større grad enn gutter med å bli sinte eller med å bli lei seg.

73 personer noterer et åpnet svar. Mange nevner at de skriver noe stygt tilbake, at de synes det er morsomt, eller at de ikke bryr seg.

«Jeg sier kommentarer tilbake, blir ikke lei meg, er ikke noe pyse». (Gutt, 17 år)

«Vi sier det på kødd så jeg bryr meg ingen ting». (Gutt, 14 år)

Det er ingen forskjell mellom hvordan de som spiller daglig og de som spiller ukentlig eller sjeldnere reagerer. Vi finner likevel tydelige aldersforskjeller. Blant de eldre er det flere som svarer at de ikke bryr seg, enn blant de yngre barna. 9 prosent av 9–10-åringer og 36 prosent av 17–18-åringer bryr seg ikke. Til gjengjeld svarer flere av de yngre barna at de blir lei seg, sinte, at de bytter spill, eller at de slutter å spille. 

Hovedfunn

Foreldrene blir stilt en rekke spørsmål knyttet til spilling, både dataspill, mobilspill og TV-spill. Dette kapittelet handler om hvor stor andel av barn som spiller spill, hvem som spiller, hvor hyppig de gjør det, hva slags spill de spiller og om foreldrene mener at de bruker for mye tid på spilling.

• Over åtte av ti barn i alderen 1–17 år spiller dataspill, mobilspill og TV-spill, ifølge foreldrene. Flere gutter enn jenter spiller daglig.
• To av ti foreldre mener barnet bruker for mye tid på spilling, og halvparten av foreldrene oppgir at de ofte eller av og til er uenige med barnet om tidsbruken.

Hvor stor andel spiller dataspill?

Foreldre til barn i alderen 1–17 år ble spurt om hvor ofte barnet deres spiller dataspill på mobil, PC, nettbrett, spillkonsoll etc. Resultatene er kort presentert i kapittelet om medievaner og medieaktiviteter.

Totalt oppga 84 prosent av foreldrene til barn og unge i alderen 1–17 at barnet spiller spill (de som svarer «hver dag», «hver uke», «hver måned» eller «sjeldnere»). Dette er en økning siden 2022 (81 prosent), og er tilbake på nivået som ble målt i 2020 (83 prosent). 

På tvers av alder, oppgir 87 prosent av foreldrene til gutter at barnet spiller, og 80 prosent av foreldrene til jenter oppgir det samme (Figur 12). Forskjellen på kjønnene blir større når vi ser nærmere på hyppigheten: 20 prosentpoeng flere foreldre av gutter enn av jenter oppgir at barnet spiller minimum ukentlig (daglig eller ukentlig) (78 mot 58 prosent), og 25 prosentpoeng flere foreldre av gutter enn av jenter oppgir at barnet spiller daglig (52 mot 27 prosent). Gutter spiller hyppigere enn det jenter gjør.

I Figur 13 viser vi andelen foreldre som oppgir at barnet spiller «daglig» eller «ukentlig», brutt ned på barnets alder og kjønn. Forskjellen på andelen som spiller blir større jo eldre barna blir. I alderen 13–14 år spiller 24 prosentpoeng flere gutter enn jenter. Tilsvarende tall for 15–16-åringer er 29 prosentpoeng, og for 17-åringer 33 prosentpoeng.

Også i 2022-undersøkelsen var det tydelig at færre jenter svarte at de spilte ukentlig eller oftere når de nådde 13–14-årsalderen. Det er likevel langt flere tenåringsjenter i årets undersøkelse som spiller ukentlig enn det var i 2022. I 2022 var forskjellen mellom jenter og gutter i 15–16-årsalderen på 43 prosentpoeng (96 mot 53 prosent). I denne aldersgruppen er det nå 12 prosentpoeng flere jenter som spiller ukentlig enn det var i 2022 (65 prosent).

Som diskutert i kapittelet om mediebruk, øker jenters bruk av ulike sosiale medier og TV og strømmetjenester når de blir over 12 år gamle, så det synes som om spilling blant jenter erstattes med andre medieaktiviteter. 

Hvilke spill spiller barn?

Foreldre til barn i alderen 1–8 år ble spurt om hvilke spill barnet spiller mest (alle typer spill som kan spilles på enten PC, spillkonsoll, mobil, nettbrett eller lignende). Foreldrene hadde muligheten til å oppgi maks tre åpne svar. 630 respondenter har fått spørsmålet, av disse har 357 svart.

Dette spørsmålet ble ikke stil til foreldre til barn og unge i alderen 9–17 år. For denne aldersgruppen kartlegges type spill som spilles i Barn og medier-undersøkelsen.
39 prosent oppgir Fantorangen, 33 prosent Minecraft og 21 prosent Robolox (Figur 14 - det er tatt høyde for feilstavelser og variasjoner av svaret. Svar som «Super World» og Mario-sprill» er inkludert i kategorien SuperMario. Kategorien Tegnespill inkluderer også svar som «fargeleggingsspill» og lignende. Kategorien Albert Åberg inkluderer også svar som «Albert», «Albert jr.», osv. Dette er kodet manuelt, med assistanse av KI).

Som i 2022 er Fantorangen det mest spilte spillet blant 1–4-åringer (84 prosent), og det er en like stor andel jenter som gutter som spiller dette. I 2022 var dette mer populært blant jenter. Over halvparten av guttene i alderen 5–8 år spiller Minecraft (56 prosent), mens Fantorangen er det mest populære spillet blant jentene i denne alderen (41 prosent). 

Synes foreldrene barna bruker for mye tid på dataspill?

Foreldre til 1–17-åringer fikk også spørsmål om de opplever at barnet deres bruker for mye tid på dataspill, og om de og barnet ofte er uenige om barnets tidsbruk på dataspill.

Ser vi på alle barn og unge fra 1–17 år, mener i overkant av 24 prosent av foreldre at barnet deres bruker for mye tid på dataspill (Figur 15). Dette er likt som i 2022. Ekskluderer man de som svarer at barnet ikke gjør dette, mener 29 prosent at barnet bruker for mye tid. Imidlertid er det store forskjeller knyttet til barnets kjønn, alder og hvor mye de spiller. 

Figur 16 viser andelen foreldre som er enige i at barnet spiller for mye, brutt ned på kjønn og alder. Kategorien «Barnet mitt gjør ikke dette» er ekskludert for å bedre kunne sammenligne. Andelen som er enige i at barnet bruker for mye tid på spilling, følger overveiende mønsteret for andelen som spiller minimum ukentlig – se sammenstilling av Figur 12 og Figur 15. Foreldre av gutter er i større grad enige i at barnet spiller for mye, enn foreldre av jenter. Andelen som er enig er høyest blant foreldre av gutter i 9–16-årsalderen. I denne gruppen er omtrent halvparten av foreldrene enige i at barnet eller ungdommen spiller for mye (Figur 16). 

Foreldre som oppgir at barnet spiller daglig, er i større grad enige i at barnet bruker for mye tid, enn foreldre som oppgir at barnet spiller ukentlig eller sjeldnere. Dette gjelder både for gutter og jenter, og i alle aldersgrupper. Det er likevel gjennomgående at flere foreldre av gutter enn jenter er enige i dette. 

Foreldrene blir også spurt om de pleier å være uenige med barnet om barnets tidsbruk på dataspill eller spillapper. 14 prosent er ofte uenige, og 32 prosent er uenige av og til (Figur 17). Ekskluderer vi kategorien «Barnet mitt gjør ikke dette», finner vi at 16 prosent ofte er uenige i den påstanden.

Også her finner vi at flere foreldre av gutter enn jenter er uenige med barnet om tidsbruken. Denne forskjellen gjelder fra barna runder 10 år. Sett under ett svarer dobbelt så mange av foreldrene til gutter i 11–17-årsalderen enn foreldrene av jenter i samme alder, at de ofte er uenige om tidsbruken (24 mot 12 prosent). Denne kjønnsforskjellen gjelder kun for 13–16-åringer når vi ser på hvor stor andel av foreldrene som svarer av og til. 40 prosent av foreldrene til gutter i denne alderen er av og til uenige om tidsbruken, mens 34 prosent av foreldrene til jenter er det.

Det er tydelig at uenigheten har sammenheng med hvor mye barnet spiller. Foreldre som oppgir at barnet spiller daglig, er i større grad ofte uenig med barnet om tidsbruken, enn foreldre som oppgir at barnet spiller ukentlig eller sjeldnere. Uavhengig av hvor hyppig barnet spillet, er det tendenser til at foreldre av gutter i større grad ofte er uenig enn foreldre av jenter i samme aldersgruppe.