Skjermbruk i skolen

Undersøkelsene strekker seg tilbake til 2003. Fra 2006 har undersøkelsene blitt publisert annethvert år, sist i 2022. Formålet med undersøkelsene er å gi oversikt over foreldres innsikt og involvering i sitt barns digitale hverdag, dernest å belyse hvordan barn og unge reflekterer over egen mediebruk.  

For begge undersøkelser er det gjennomført ny datainnsamling første kvartal 2024. De fullstendige rapportene for Foreldre og medier og Barn og medier publiseres i sin helhet vinteren 2024. 

Datainnsamling til Foreldre og Medier er gjort blant foreldre med barn i alderen 1-17 år. 2545 foreldre er intervjuet. På spørsmål om skjermbruk i skolen som denne delrapporten belyser er det bare foreldre med barn i skolealder (6-17 år) som har fått spørsmål. Resultatene er vektet på barnas alder mot aldersfordelingen blant barn i befolkningen. Temaet i denne delrapporten er det kun kartlagt blant foreldre med barn i alderen 6 – 17 år. 
 
Datainnsamlingen til Barn og Medier er gjort på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9-18 år har deltatt i kartleggingen. Resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter.

Undersøkelsene belyser samlet et stort omfang av tema knyttet til barns digitale hverdag. I denne delrapporten presenteres resultater på områdene som belyser barnas oppfatning og bruk av mobil og skjerm i skolen. Videre presenteres foreldres erfaringer med skjerm i skolen.

Hovedfunn

Skjerm- og mobilbruk på skolen

• Flere 9–10-åringer har tilgang på skole-pc eller skole-nettbrett i 2024 enn de hadde i 2022.
• Syv av ti barne- og ungdomsskoleelever oppgir at det er mobilforbud i hele skoletiden. Blant videregåendeelever er det kun to prosent som har totalforbud mot mobil, og halvparten har kun mobilforbud i skoletimene.
• 80 prosent av videregåendeelever. som kun har mobilforbud i undervisningen eller ikke har noen faste mobilregler, ønsker ikke strengere mobilregler. 
• Barneskoleelever er mer positive til et mobilforbud og ser flere fordeler ved begrenset tilgang på mobil, enn elevene ved ungdomsskolen og videregående. Ungdomsskoleelevene er også noe mer positive til dette enn videregåendeelevene.
• Barneskoleelever mener i større grad enn elever ved ungdoms- og videregåendetrinnet at de uten tilgang på mobilen på skolen konsentrerer seg lettere, presterer bedre på skolen, og at det blir mer ro i undervisningen. De er også i større grad enige i at de snakker mer med medelevene sine, at det blir mindre mobbing og at de opplever mindre press og stress uten tilgang på mobil. 
• Ungdomsskole- og videregåendeelever mener i større grad enn barneskoleelever at mobilen er et arbeidsverktøy, at det er upraktisk å ikke ha tilgang på den, og at mobilen gir dem mulighet til å koble av mellom skoletimene. De mener også at mobilen gir dem en trygghet i sosiale situasjoner.

Bruk av mobil og skjerm på skolen

Bruker barn og unge mobil på skolen?

Nytt i årets undersøkelse er at vi spør barn og unge om mobilbruk og mobilregler på skolen. De blir først spurt om de bruker mobil på skolen. Totalt sett svarer 67 prosent at de ikke bruker mobil på skolen (Figur 1). 20 prosent gjør det kun i friminuttet, 11 prosent både i friminuttet og i undervisningen, og to prosent i undervisningen.

Det er ingen kjønnsforskjeller i mobilbruk på skolen, men ser vi nærmere på hva barn og unge på ulike skoletrinn svarer (Figur 2), finner vi store forskjeller.

Figuren viser at:

• På barneskolen svarer 98 prosent at de ikke bruker mobil på skolen overhodet.
• På ungdomsskolen svarer 69 prosent at de ikke bruker mobil, 23 prosent at de bruker mobil i friminuttet og seks prosent at de bruker mobil både i undervisningen og i friminuttet. to prosent bruker mobil i undervisningen.
• På videregående bruker halvparten mobil i friminuttet (52 prosent), og 38 prosent bruker mobil både i friminuttet og i undervisningen. Åtte prosent bruker ikke mobil overhodet, og to prosent bruker mobil i undervisningen. 

Hvilke mobilregler gjelder i skolene?

9–18-åringer som har tilgang på mobil (97 prosent), blir også spurt om hvilke mobilregler som gjelder på deres skole. Det spesifiseres at de kan se bort fra når mobilen brukes som arbeidsverktøy.

Over halvparten av elevene har et mobilforbud i hele skoletiden (55 prosent) (Figur 3). 21 prosent oppgir at de kun har mobilforbud i skoletimene, og ti prosent at det ikke er noen faste regler på skolen, men at det er opp til hver enkelt lærer. Hele 13 prosent svarer at de ikke vet.

Også her er det store forskjeller avhengig av hvilket skoletrinn barna går på (Figur 4).

Figuren viser at:

• 72 prosent av barneskoleelever svarer at det er mobilforbud i hele skoletiden. Syv prosent svarer at det er mobilforbud i skoletimene og to prosent at det er opp til hver lærer. Hele 19 prosent svarer at de ikke vet hva slags mobilregler som gjelder.
• Også blant elever på ungdomsskolen svarer 72 prosent at det er mobilforbud i hele skoletiden. 18 prosent svarer at det er mobilforbud i skoletimene og tre prosent at det er opp til hver lærer. Syv prosent vet ikke.
• Blant elever på videregående svarer kun to prosent av elevene at det er mobilforbud i hele skoletiden. Halvparten (53 prosent) svarer at det er mobilforbud i skoletimene, og 36 prosent at det er opp til hver lærer. Ti prosent vet ikke hva slags mobilregler som gjelder på sin skole. 

Ønsker elever strengere mobilregler på skolen?

Elevene som svarer at det er mobilforbud i undervisningen eller at det ikke er faste mobilregler, men at det er opp til hver lærer, får spørsmål om de ønsker strengere mobilregler på skolen. Fordi de aller fleste elever ved barne- og ungdomsskolen oppgir at det er mobilforbud i både undervisningen og i friminuttet, er det få i disse gruppene som har fått dette spørsmålet, og det er i hovedsak elever ved videregående som har svart. 12 prosent av de som har svart går på barneskolen, 23 prosent på ungdomsskolen og 65 prosent på videregående.

De aller fleste, 78 prosent, svarer at de ikke ønsker strengere mobilregler (Figur 5). Ti prosent ønsker strengere regler i undervisningen, tre prosent ønsker strengere regler i friminuttet og tre prosent ønsker strengere regler i både undervisningen og i friminuttet.

Også her er det betydelige forskjeller avhengig av hvilket skoletrinn barna går på:

• Blant elevene på barneskolen (109 respondenter) svarer 64 prosent at de ikke ønsker strengere regler. Ti prosent ønsker strengere regler i både friminuttet og undervisningen, fem prosent i friminuttet og fire prosent i undervisningen.
• Blant elevene ved ungdomsskolen (123 respondenter) svarer 81 prosent at de ikke ønsker strengere regler. Åtte prosent ønsker strengere regler i undervisningen og fem prosent i friminuttet.
• Blant elevene ved videregående (906 respondenter), svarer 80 prosent at de ikke ønsker strengere regler. Som presentert tidligere svarer halvparten i denne gruppen at det er mobilforbud i skoletimene, og 36 prosent at det ikke er faste regler, men at det er opp til hver enkeltlærer. Det er ingen forskjell mellom disse elevene når det gjelder hva slags regler de ønsker seg. 11 prosent ønsker strengere regler i undervisningen, og totalt tre prosent ønsker seg strengere regler i friminuttet eller i både undervisningen og i friminuttet. 

Hvilke opplevelser har barn og unge av mobilbruk på skolen?

9–18-åringene ble presentert med en liste med påstander knyttet til mobilbruk på skolen, og de ble bedt om å angi hvilke påstander de var enige i. Det er verdt å merke seg at vi ikke har kartlagt andelene som er uenige i påstandene, kun hvor store andeler som er enige. Påstandene dreier seg om mobilen som arbeidsverktøy, mobilen som avkobling, mobilen som forstyrrende faktor, mobil og mobbing, og mobilen og det sosiale. Totalresultatene framstilles i Figur 6. Det er også tydelige kjønns- og aldersforskjeller, og disse framstilles i Figur 7 og Figur 8, men kommenteres fortløpende.

Mobilen som arbeidsverktøy

40 prosent av elevene er enige i at mobilen kan være et praktisk verktøy i skolearbeidet. 31 prosent er enige i at det er upraktisk å ikke ha tilgang på mobilen.

• Over dobbelt så mange på videregåendetrinnet som på barneskoletrinnet er enige i at mobilen kan være et praktisk verktøy i skolearbeidet (56 mot 32 prosent). Også et flertall av elevene på ungdomstrinnet er enige i dette (51 prosent).
• Flere jenter enn gutter er enige i at mobilen kan være et praktisk arbeidsverktøy (45 mot 35 prosent).
• Forskjellen mellom trinnene gjør seg også gjeldende i spørsmålet påstanden om at det er upraktisk å ikke ha tilgang på mobilen. Over dobbelt så mange på videregåendetrinnet som på barneskoletrinnet er enige i at det er upraktisk (45 mot 18 prosent). 37 prosent av elevene på ungdomstrinnet er enige i dette.
• Det er også flere jenter enn gutter som er enige i at det er upraktisk å ikke ha tilgang på mobilen (35 mot 27 prosent). 

Mobilen som avkobling

28 prosent er enige i at mobilen gir dem en mulighet til å koble av mellom skoletimene. 

• Igjen er det store forskjeller mellom trinnene. 47 prosent ved videregåendetrinnet er enige, mens 15 prosent på barneskoletrinnet er det.
• Flere jenter enn gutter er enige i dette (32 mot 23 prosent). 

Mobilen som forstyrrende faktor

Uten tilgang til mobilen mener 27 prosent at de konsentrerer seg lettere, 19 prosent mener at de presterer bedre, og 22 prosent mener at det blir mer ro i undervisningen.

• Det er flere elever på barneskoletrinnet enn de andre trinnene som er enige i at det er lettere å konsentrere seg uten mobil: 32 prosent mot 23 prosent på ungdoms- og videregåendetrinnet.
• Flere jenter enn gutter er enige i at de lettere konsentrerer seg uten tilgang på mobil (31 mot 23 prosent).
• Igjen ser vi at flere elever ved barneskolen er enige i at de presterer bedre på skolen uten tilgang på mobil (23 prosent mot 18 prosent på ungdomstrinnet og 13 prosent på videregåendetrinnet).
• Flere jenter enn gutter er enige i at de presterer bedre på skolen uten tilgang på mobil (21 mot 17 prosent).
• Det er også slik at elever på barneskolen i større grad er enige i at det bli mer ro i undervisningen uten tilgang til mobil, enn det er blant elever ved ungdoms- og videregåendetrinnet (28 mot henholdsvis 20 og 15 prosent).
• Det er også flere jenter enn gutter som er enige i at det blir mer ro i undervisningen uten tilgang til mobil (25 mot 20 prosent).

Mobil og mobbing

26 prosent er enige i at mobilen gir dem en trygghet når de føler seg utenfor i det sosiale miljøet på skolen. 15 prosent er enige i at begrenset tilgang til mobilen fører til mindre mobbing, og 13 prosent er enige i at de opplever mindre stress og press uten mobilen.

• •    Flere elever ved videregående- og ungdomstrinnet er enige i at mobilen gir dem trygghet, sammenlignet med barneskoleelever. Henholdsvis 37, 31 og 17 prosent er enige. 
  •    Flere jenter enn gutter er enige i at mobilen gir dem en trygghet (32 mot 20 prosent). 
  •    Flere elever ved barneskoletrinnet enn de andre skoletrinnene er enige i at det blir mindre mobbing med begrenset adgang til mobil. 18 prosent på barneskoletrinnet er enig, og tilsvarende andeler for ungdomsskole- og videregåendetrinnet er 16 og ti prosent. 
  •    Det er også en noe større andel jenter enn gutter som er enige i at det blir mindre mobbing med begrenset adgang til mobil (17 mot 13 prosent). 
  •    Også når det gjelder å oppleve at det blir mindre stress og press uten mobil, er det forskjeller mellom skoletrinnene. 16 prosent av elevene ved barneskolen er enige, 12 prosent ved ungdomsskolen og åtte prosent på videregåendetrinnet. 
  •    Det er også en liten andel flere jenter som er enige i at de opplever mindre stress og press uten mobilen, enn gutter (15 mot 12 prosent).

Mobilen og det sosiale

25 prosent er enige i at de snakker mer med medelever dersom de ikke har tilgang på mobilen.

• Også her finner vi forskjeller mellom elevene ved de ulike trinnene. Flere barne- og ungdomsskoleelever er enige enn videregåendeelever. 27 prosent på barnetrinnet, 26 prosent på ungdomstrinnet og 21 prosent på videregåendetrinnet er enige.
• Flere jenter enn gutter er enige i at de snakker mer med medelever dersom de ikke har tilgang på mobilen (29 mot 22 prosent).

Ser vi alle påstandene under ett, finner vi en tydelig aldersforskjell. Barneskoleelever kan anses for å være mer positive til et mobilforbud og ser flere fordeler ved begrenset tilgang på mobil i skoletiden, enn elevene ved ungdomsskolen og videregående.

Barneskoleelever mener i større grad enn elever ved ungdoms- og videregåendetrinnet at uten tilgang på mobilen på skolen konsentrerer de seg lettere, de presterer bedre på skolen og det blir mer ro i undervisningen. De svarer også at de snakker mer med medelevene sine, at det blir mindre mobbing og at de opplever mindre press og stress uten tilgang på mobil.

Ungdomsskole- og videregåendeelever mener derimot i større grad enn barneskoleelever at mobilen er et arbeidsverktøy, at det er upraktisk å ikke ha tilgang på den og at mobilen gir dem mulighet til å koble av mellom skoletimene. De mener også at mobilen gir dem en trygghet. Det er flere videregåendeelever enn ungdomsskoleelever som er enige i dette.

Flere jenter enn gutter er enige i påstandene, uavhengig om påstanden er for eller imot et mobilforbud. Det er med andre ord ikke entydig om det er jenter eller gutter som er mest positive til et mobilforbud med utgangspunkt i disse påstandene.