Begge undersøkelsene er gjennomført av Verian på oppdrag for og i samarbeid med Medietilsynet.

Undersøkelsene strekker seg tilbake til 2003. Fra 2006 har undersøkelsene blitt publisert annethvert år, sist i 2022. Formålet med undersøkelsene er å gi oversikt over foreldres innsikt og involvering i sitt barns digitale hverdag, dernest å belyse hvordan barn og unge reflekterer over egen mediebruk.

For begge undersøkelser er det gjennomført ny datainnsamling første kvartal 2024. De fulstendige rapportene for Foreldre og medier og Barn og medier publiseres i sin helhet vinteren 2024.

Datainnsamling til Foreldre og Medier er gjort blant foreldre med barn i alderen 1-17 år. 2545 foreldre er intervjuet. Resultatene er vektet på barnas alder mot aldersfordelingen blant barn i befolkningen.  

Datainnsamlingen til Barn og Medier er gjort på 122 ulike skoler spredt over hele landet. 3212 barn i alderen 9-18 år har deltatt i kartleggingen. Resultatene er vektet på kjønn, skoletrinn og kommunestørrelse for å utjevne utvalgsskjevheter.

I denne delrapporten presenteres data fra undersøkelsene i 2024 som belyser hvordan foreldre med barn mellom 1- 17 år stiller seg til regulering av barns mediebruk, dernest belyses hvordan barna i alderen 9 – 18 år svarer på spørsmål om foreldrenes regulering av deres mediebruk.

Delrapporten er presentert i to deler, der den første tar for seg foreldrenes perspektiv, og kapittel to tar for seg barnas perspektiv. 

Hovedfunn fra foreldre og medier

• En av tre foreldre er enige i at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet. Halvparten mener at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet om mediebruk.
• Blant de yngre barna har foreldrene god oversikt over barnas mediebruk og føler i stor grad at de kan veilede barna. Når barnet når 13–14-årsalderen, skjer det en endring. Det er da flere foreldre som synes det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet, enn det er som mener at de har informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet. I denne aldersgruppen er foreldrenes involveringsgrad i barnets digitale aktiviteter på rundt 50 prosent.
• Tre av ti mener at barnet bruker for mye tid på sosiale medier, YouTube og dataspill. To av ti mener at tidsbruken er for høy på TV eller strømmetjenester. 
• Det har vært en økning i bruk av foreldrekontrollfunksjoner sammenlignet med 2022 (en økning på mellom fem og ti prosentpoeng for de ulike kontrollfunksjonene). Rundt halvparten av foreldrene benytter funksjoner som begrenser barnas nedlastning og bruk av apper, pengebruk knyttet til spill eller apper, og begrensninger på TV eller strømmetjenester.
• Totalt sett bruker tre av ti foreldre sporingstjenester for å vite hvor barnet er. 

Er det enkelt for foreldrene å ha oversikt over barnas nettbruk?

Alle foreldrene ble spurt om kjennskap til barnets nettbruk og egen kompetanse til å veilede barnet om nettbruk. 
34 prosent av foreldre er enige i at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet ( Figur 1). Halvparten har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet om mediebruk. Det er ingen endringer i hvordan foreldre opplever disse tingene sammenlignet med i 2022.

Også her er det stor forskjell mellom aldersgrupper (Figur 2). Vi finner at foreldre av yngre barn i liten grad er enige i at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nett, og at en stor andel er enig i at de har den informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet om nettbruk. Mønsteret følger overveiende spørsmålet om hvor involverte foreldrene er i barnets mediebruk.

Når barnet når 13–14-årsalderen, er det flere foreldre som synes at det er vanskelig å holde oversikt over hva barnet gjør på nettet, enn det er som opplever at de har informasjonen de trenger for å kunne veilede barnet. I denne alderen har over syv av ti tenåringer mer enn 2 timer skjermtid per dag, og det er i denne alderen barna i stor utstrekning begynner å bruke sosiale medier.

Regulering av mediebruk

Mener foreldrene barna bruker for mye tid på ulike medieaktiviteter?

Alle foreldrene ble spurt om de var enig eller uenig i om barnet generelt bruker for mye tid på ulike medieaktiviteter (sosiale medier, strømmetjenester og TV, YouTube og dataspill). Figur 3 viser hva foreldrene til barn som utøver disse aktivitetene har svart (Foreldrene kunne også svare «Barnet mitt gjør ikke dette». Disse er ekskludert fra prosentueringen, og vi ser kun på hva foreldre som indirekte svarer at barnet gjør disse aktivitetene, svarer).

Tre av ti foreldre er enige i at barnet bruker for mye tid på sosiale medier, YouTube og dataspill. To av ti er enige i at barnet bruker for mye tid på strømmetjenester. Tilsvarende andeler var i 2022 henholdsvis 25 prosent, 30 prosent, 28 prosent og 21 prosent. Det er altså ingen endringer siden forrige undersøkelse.

Figur 4 viser andelen foreldre av barn i ulike aldersgrupper som er enige i at barnet bruker for mye tid.

Sosiale medier

Av foreldrene som har barn som bruker sosiale medier, mener 28 prosent at barnet bruker for mye tid på dette. 

• Ser vi nærmere på de ulike aldersgruppene finner vi at andelen som mener barnet bruker for mye tid på sosiale medier øker med alder, og spesielt fra barnet er i 13–14-årsalderen. Det er også i denne alderen bruken blir utbredt (Figur 4)
• Til tross for at bruken av sosiale medier generelt sett ikke går ned etter ungdommen har blitt 17 år, er det færre foreldre som mener at barnet bruker for mye tid på sosiale medier i denne gruppen enn blant de yngre. 
• Ser vi alle aldersgrupper under ett, er foreldre av jenter i større grad enige i at barnet bruker for mye tid på sosiale medier enn foreldre av gutter (19 mot 12 prosent). Forskjellen gjelder for foreldre av barn over 10 år, og er størst for foreldre av ungdom på 17 år, hvor 41 prosent av foreldre til jenter er enige, mot 22 prosent av foreldre til gutter. Det er også blant de eldste, og særlig jentene, at bruken av sosiale medier er høyest.
• Foreldre av barn som bruker sosiale medier daglig er i større grad enige i at barnet bruker for mye tid på denne aktiviteten, enn foreldre av barn som gjør det ukentlig eller sjeldnere. 

YouTube

Totalt sett mener 29 prosent av foreldrene at barnet bruker for mye tid på YouTube.

• Denne andelen er klart høyest i aldersgruppen 9–10 år, hvor halvparten av foreldrene mener barnet bruker for mye tid på YouTube. 
• Til tross for at bruken av YouTube blir mer vanlig jo eldre man blir, og at nesten 90 prosent av ungdom over 12 bruker YouTube, daler andelen som mener at barnet bruker for mye tid på YouTube med alder.
• På tvers av aldersgrupper mener foreldre av gutter i større grad enn foreldre av jenter at barnet bruker for mye tid på YouTube. Dette speiler også bruken.
• Det er likevel ingen forskjell i hvorvidt foreldrene synes barnet bruker for mye tid på YouTube eller ikke, når vi bryter ned på om barnet bruker YouTube daglig eller sjeldnere. 

Strømmetjenester og TV

Til tross for at over halvparten av barn og unge ser på TV eller strømmetjenester daglig, er det en lavere andel av foreldrene som mener barnet bruker for mye tid på strømmetjenester eller TV, enn på de andre aktivitetene.

• Det er små aldersvariasjoner i hvordan foreldrene opplever at barnets tidsbruk er på strømmetjenester eller TV. 
• Foreldre av jenter over 14 år er i større grad enige i at barnet bruker for mye tid på strømmetjenester og TV enn foreldre av gutter i samme alder (22 mot 15 prosent for ungdom mellom 15–16 år, og 22 mot 11 prosent for 17-åringer). Det er også i denne gruppen bruken av strømmetjenester er høyest.
• Foreldre av barn som bruker strømmetjenester eller ser på TV daglig er i større grad enige i at barnet bruker for mye tid på denne aktiviteten, enn foreldre av barn som gjør det ukentlig eller sjeldnere. 

Dataspill og spillapper

Foreldrenes syn på dataspill er presentert og diskutert nærmere i kapittelet om spilling. Totalt sett er det likevel få forskjeller i hvordan foreldre opplever barnets tidsbruk på spilling og andre medieaktiviteter. 

Er foreldre og barn ofte uenig om barnets tidsbruk?

Foreldrene ble også spurt om de pleier å være uenige med barnet om tidsbruk på ulike digitale aktiviteter. Spørsmålet om uenighet gjelder også sosiale medier, film, TV og strømmetjenester, YouTube, spilling og spillapper (Foreldrene kunne også svare «Barnet mitt gjør ikke dette». Disse er ekskludert fra prosentueringen, og vi ser kun på hva foreldre som indirekte svarer at barnet gjør disse aktivitetene, svarer).

I overkant av en av ti er ofte uenige med barnet sitt om barnets tidsbruk, på tvers av de ulike medieaktivitetene (Figur 5) Sammenstiller vi disse resultatene med resultatene over finner vi at det færre foreldre ofte er uenige med barnet om tidsbruken enn det er som mener at barnet bruker for mye tid på de ulike aktivitetene.

Figur 6 viser i hvilke aldersgrupper foreldre oppgir at de ofte er uenige.

Sosiale medier

13 prosent har ofte uenigheter om barnets tidsbruk på sosiale medier, og 30 prosent har det av og til.

• I 2022 var tilsvarende tall 12 og 31 prosent, det er altså ingen endring.
• Foreldre med barn i 13–14-årsalderen er den gruppen som i størst grad ofte er uenige med barnet om tidsbruken i sosiale medier – 18 prosent er det (Figur 6).
• Ser vi alle aldersgruppene samlet, er det flere foreldre av jenter som av og til er uenige om tidsbruken på sosiale medier, enn foreldre av gutter (32 mot 27 prosent).
• Dette speiler bruken av sosiale medier. 

TV og strømmetjenester

12 prosent er ofte uenige med barnet om tidsbruken på film eller TV/ strømmetjenester, 38 prosent er det av og til.

• Det har ikke skjedd endringer siden 2022, da var tilsvarende tall 13 og 39 prosent.
• Det er små aldersforskjeller i hvor stor andel av foreldrene som oppgir at de ofte er uenig med barnet om tidsbruk på TV og strømmetjenester. Andelen er størst blant foreldre av 10–11-åringer, hvor 15 prosent ofte er uenige.
• Det er ingen kjønnsforskjeller når vi ser på 1–17-åringer samlet sett.

YouTube

16 prosent er ofte uenige med barnet om tidsbruken på YouTube, og 35 prosent er det av og til.

• Tilsvarende tall for 2022 var 14 og 37 prosent. Det er altså ingen endring.
• Også når det gjelder YouTube er det flest foreldre av 11–12-åringer som ofte er uenige med barnet om tidsbruken (23 prosent).
• Ser vi alle aldersgrupper samlet, finner vi at flere foreldre av gutter er uenige med barnet om tidsbruken på YouTube, enn foreldre av jenter (17 mot 14 prosent svarer ofte, og 38 mot 31 prosent svarer av og til). Dette speiler også bruken av YouTube.

Dataspill og spillapper

16 prosent er ofte uenig med barnet om tidsbruken på spilling, og 36 prosent er av og til uenige. Foreldrenes syn på dataspill er presentert og diskutert nærmere i kapittelet om spilling.

Ser vi på omfang av uenighet mellom foreldre og barn i lys av hvor ofte barnet gjør de ulike aktivitetene, finner vi tydelige forskjeller. Figur 7 viser hvor stor andel av foreldrene som oppgir at de ofte er uenige med barnet om tidsbruken på ulike aktiviteter, brutt ned på hvor hyppig barnet gjør aktiviteten (daglig eller sjeldnere enn daglig). 16 prosent av foreldre som oppgir at barnet ser på TV eller strømmetjenester daglig, er ofte uenige med barnet om tidsbruken knyttet til denne aktiviteten. Tilsvarende er ni prosent av foreldrene som har barn som ser på TV sjeldnere enn daglig, ofte uenige om barnets tidsbruk.

Graden av uenighet mellom foreldre og barn er altså lavere jo lavere hyppigheten på aktiviteten er. Også for de andre aktivitetene er dette gjeldene. 19 prosent av foreldre med barn som bruker sosiale medier daglig er ofte uenig om tidsbruken, mot 13 prosent av de som har barn som bruker sosiale medier sjeldnere enn daglig. 23 prosent av foreldrene som har barn som bruker YouTube daglig er ofte uenige med barnet om tidsbruken på YouTube, mens 12 prosent av foreldrene som har barn som er på YouTube sjeldnere enn daglig er det. Blant foreldre av barn som spiller daglig, er 26 prosent ofte uenige med barnet om tidsbruken på spilling, og blant foreldre med barn som spiller sjeldnere enn daglig, er ni prosent det.

Pleier foreldre å sjekke barnets profil/bruker på sosiale medier?

Foreldrene som svarte at barna i alderen 1–17 år har egen profil i ulike sosiale medier (Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok, YouTube, YouTube Kids eller Zoomerang) fikk spørsmål om de pleier å sjekke barnets bruker eller profil på den relevante tjenesten. I årets undersøkelse har svarkategoriene blitt endret fra «Ja, ofte» og «Ja, noen ganger» til «Ja, ved å logge inn på barnets profil» og «Ja, gjennom egen profil (er venn eller følger barnet)». Det er dermed ikke mulig å sammenligne resultatene direkte med tidligere undersøkelser.

Resultatene er fremstilt i Figur 8.

YouTube Kids

Her sjekker 51 prosent barnets profil ved å logge inn på denne, og 14 prosent gjennom egen profil. 33 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets YouTube Kids-konto.

• YouTube Kids brukes hovedsakelig av barn under 12 år (Figur 8), hvilket kan forklare at dette er den tjenesten flest foreldre sjekker ved å logge inn på barnets profil. Foreldre må godkjenne at barnet setter opp en YouTube Kids-profil, eller må gjøre det på vegne av barnet.
• Fordi det er såpass få eldre barn som har egen YouTube Kids-profil, bryter vi ikke ned på alder.

Zoomerang

Også her er det mange som sjekker barnets profil ved å logge inn (41 prosent). 16 prosent sjekker gjennom egen profil, og 38 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets Zoomerang-kontor.

• Bruken av Zoomerang er generelt sett nokså begrenset, men bruken er høyest blant barn mellom 9–12 år. Igjen ser vi trolig en sammenheng mellom en høy andel unge brukere og en høy andel foreldre som sjekker profilen ved å logge inn. Det er likevel for få som har egen Zoomerang-profil til å bryte ned på alder.

Snapchat

15 prosent sjekker barnets profil ved å logge inn, mens 26 prosent sjekker gjennom egen profil. 57 prosent av foreldrene sjekker ikke barnet Snapchat-konto.

• Svært få under 11–12 år har egen profil på Snapchat. Blant de eldre barna ser vi at det er en sammenheng mellom andelen som oppgir at de ikke sjekker profilen og barnets alder. 34 prosent av foreldrene til 11–12-åringer og 74 prosent av foreldrene til 17-åringer sjekker ikke barnets Snapchat-profil.

YouTube

23 prosent sjekker barnets YouTube-profil ved å logge inn på barnets profil, og 16 prosent sjekker gjennom sin egen profil. 58 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets YouTube-konto.

• Også blant foreldre av barn som er YouTube-brukere, synker andelen som sjekker barnets profil med barnets alder. Få barn på 10 år eller yngre har egen profil, og 35 prosent av foreldrene til 11–12-åringer sjekker ikke barnets YouTube-profil. 85 prosent av foreldrene til 17-åringer gjør det heller ikke.

TikTok

12 prosent sjekker barnets profil ved å logge inn, og 20 prosent gjennom egen profil. 67 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets TikTok-konto, og dette er den tjenesten færrest foreldre sjekker barnets profil på.

• Igjen finner vi sammenheng mellom andelen foreldre som ikke sjekker og barnets alder. De færreste barna yngre enn ti år har egen TikTok-profil, ifølge foreldrene. Blant foreldre av 11–12-åringer svarer 30 prosent at de ikke sjekker barnets profil, og tilsvarende andel blant foreldre av 17-åringer er 60 prosent.

Instagram

Åtte prosent sjekker barnets Instagram-profil ved å logge inn på barnets profil, og 44 prosent gjennom egen profil. Dette er den tjenesten hvor flest foreldre sjekker barnets profil gjennom sin egen konto. 47 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets Instagram-konto.

• Sammenhengen mellom andelen foreldre som ikke sjekker og barnets alder, er også gjeldene for Instagram. Svært få under 13–14 år har egen Instagram-profil, men blant foreldre av 13–14-åringer svarer 30 prosent at de ikke sjekker barnets profil, og tilsvarende andel blant foreldre av 17-åringer er 60 prosent.

Facebook

Åtte prosent sjekker profilen ved å logge inn, og 40 prosent gjennom egen profil. 52 prosent av foreldrene sjekker ikke barnets Facebook-konto.

• Også blant foreldre av barn som bruker Facebook er det slik at andelen som ikke sjekker barnets profil stiger med alder. 33 prosent av foreldrene til 13–14-åringer sjekker ikke profilen, og 63 prosent blant foreldre til 17-åringer gjør det heller ikke.

Kontrollerer foreldrene barnas nettaktiviteter?

Foreldre med barn i alderen 1–12 år ble spurt om hvordan de sjekker barnets nettbruk (Foreldrene kunne også svare «Barnet mitt gjør ikke dette». Disse er ekskludert fra prosentueringen, og vi ser kun på hva foreldre som indirekte svarer at barnet gjør disse aktivitetene, svarer). Figur 9 viser resultatene for hva foreldrene har svart. 

Det flest foreldre sjekker (enten «Ja, ofte» eller «Ja, noen ganger») er apper barnet har lastet ned – 72 prosent sjekker dette. I overkant av seks av ti foreldre sjekker meldingene eller e-postene til barnet, bilder eller videoer barnet har delt, netthistorikken til barnet, hvilke venner barnet har lagt til eller følger, og kjøp barnet har gjort i apper og spill. Halvparten sjekker hvor lenge barnet har vært på nett.

Apper barnet har lastet ned

Flest foreldre sjekker hvilke apper barnet har lastet ned. 32 prosent av foreldre sjekker ofte og 40 prosent sjekker av og til.

• Sammenlignet med 2022 er det en økning på fem prosentpoeng i andelen som sjekker hvilke apper barnet hadde lastet ned (fra 67 til 72 prosent).  
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker hvilke apper barnet har lastet ned. 

Barnets meldinger og e-post

17 prosent sjekker ofte meldingene eller e-posten til barnet, og 46 prosent gjør det av og til.

• Sammenlignet med 2022 er det en økning på ni prosentpoeng i andelen som sjekker barnets meldinger og/ eller e-post (fra 55 til 63 prosent).  
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker barnets meldinger og e-post.

Bilder og videoer barnet har delt

17 prosent sjekker ofte bilder og videoer barnet har delt, og 43 prosent gjør det av og til.

• Det er en økning på syv prosentpoeng i andelen som sjekker bilder og videoer barnet har delt sammenlignet med i 2022 (fra 53 til 60 prosent).
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker bilder og videoer barnet har delt.

Barnets netthistorikk

14 prosent av foreldrene sjekker barnets netthistorikk ofte, og 45 prosent gjør det av og til.

• Det er tendenser til økning i andelen som sjekker barnets netthistorikk sammenlignet med i 2022, men dette er ikke signifikant (fra 54 til 59 prosent).
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker barnets netthistorikk. 

Barnets venner eller følgere

20 prosent av foreldrene sjekker ofte hvilke venner eller følgere barnet har lagt til i sosiale medier, og 37 prosent gjør dette av og til.

• Det er syv prosentpoeng flere som sjekker barnets venner eller følgere i 2024 sammenlignet med i 2022 (fra 50 til 57 prosent).
• Blant foreldre av 1–12-åringer er det færre foreldre av 5–8-åringer som sjekker barnets venner og følgere, enn det er blant foreldrene av de andre aldersgruppene. 

Kjøp barnet har gjort i apper og spill

26 prosent av foreldrene sjekker dette ofte, og 30 prosent av og til.

• Det er tendenser til økning i andelen som sjekker kjøp barnet har gjort i apper og spill sammenlignet med i 2022, men dette er ikke signifikant (fra 51 til 56 prosent).
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker kjøp barnet har gjort i apper og spill.
• Ser vi alle aldersgrupper samlet, er det flere foreldre av gutter enn av jenter som sjekker kjøp barnet har gjort i spill og apper (61 mot 49 prosent). 

Hvor lenge barnet har vært på nett

17 prosent sjekker ofte hvor lenge barnet har vært på nett, og 33 prosent sjekker det av og til.

• Det er en økning i andelen som sjekker hvor lenge barnet har vært på nett, sammenlignet med i 2022 (fra 42 til 50 prosent). 
• Flere foreldre av 9–12-åringer enn foreldre av 1–8-åringer sjekker hvor lenge barnet har vært på nett. 
• Ser vi alle aldersgrupper samlet, er det flere foreldre av gutter enn av jenter som sjekker hvor lenge barnet har vært på nett (52 mot 46 prosent). 

Vi finner at flere foreldre sjekker barnas nettaktiviteter, sammenlignet med i 2022. Foreldre av 9–12-åringer sjekker i større grad barnas nettaktiviteter enn foreldre av 1–8-åringer.

Bruker foreldrene foreldrekontrollfunksjoner?

Foreldrene til barn i alderen 1–12 år, ble spurt om familien benytter foreldrekontroll som regulerer barnets tilgang til medieinnhold. Foreldrene kunne angi flere svaralternativ.

Det er en svak nedgang fra 2022 i andelen som oppgir at de ikke bruker noen av den nevnte foreldrekontrollfunksjonene. Samtidig ser vi ser vi en solid økning i bruk av alle de listede kontrollfunksjonene (Figur 10). Det betyr at de som bruker foreldrekontrollfunksjonene benytter flere ulike funksjoner.

De vanligste funksjonene for foreldrekontroll er å ha begrensninger på hvilke apper eller spill som barnet kan laste ned eller spille, begrensninger på pengebruk knyttet til spill eller apper, og begrensninger på TV eller strømmetjenester. I underkant av halvparten bruker disse typene begrensninger. Det er en betydelig økning i andelen som benytter disse sammenlignet med både 2022 og 2020.

Av de 86 foreldrene som har notert et åpent svar, nevner de aller fleste at de ikke lar barnet se på TV eller bruke andre medier alene.

«Er tett på barnet og prøver å følge med. Sitter ofte sammen, så det blir mer naturlig å se hva han er interessert i, og snakker om det». (Mor til 12-åring)

Noen nevner også at de bruker fysiske begrensninger.

«Låser inn brett så de ikke har tilgang». (Mor til 3-åring)

«Låser skjermen med kode, kan bare se den videoen jeg har låst den til». (Mor til 2-åring) 

Det er store aldersforskjeller i hvilke foreldrekontrollfunksjoner som benyttes, som fremstilt i Figur 11. Blant de yngste barna (1–4 år) er det flest foreldre som ikke bruker noen av de nevnte formene for foreldrekontroll (45 prosent). På tvers av de ulike formene for foreldrekontroll, er det mest brukt blant foreldre av 9–10-åringer. I denne gruppen oppgir mellom 45 og 73 prosent å bruke ulike former for kontrollfunksjoner (unntaket er filter som blokkerer reklame –18 prosent benytter dette). Bruken går noe ned, blant foreldre av barn fra 11–12 år.

Ser vi alle aldersgrupper samlet, er det flere foreldre av gutter enn av jenter som benytter flere typer kontrollfunksjoner:

• 49 prosent av foreldre av gutter mot 43 prosent av foreldre av jenter bruker begrensninger på hvilke apper/spill barnet kan laste ned/spille.
• 48 prosent av foreldre av gutter mot 42 prosent av foreldre av jenter bruker begrensninger på pengebruk knyttet til spill og apper.
• 30 prosent av foreldre av gutter mot 24 prosent av foreldre av jenter bruker funksjoner som begrenser tiden barnet kan bruke på nett.
• 28 prosent av foreldre av gutter mot 23 prosent av foreldre av jenter bruker foreldrekontroll som begrenser hvem barnet kan være i kontakt med.

Betaler foreldre for reklamefilter i spill og apper?

Samtlige foreldre ble også spurt om familien betaler for at barnet skal slippe å få reklame i spill eller apper.

17 prosent av foreldrene bruker betalingsløsninger for å unngå reklame (Figur 12). Dette er en økning på fem prosentpoeng fra 2022, og ti prosentpoeng fra 2020. Andelen som betaler synker med alderen. 23 prosent av foreldre av 1–4-åringer betaler, mens 18 prosent av foreldrene til 5–8-åringer gjør det. 11 prosent av foreldre til 17-åringer betaler for dette.

Ser vi alle aldersgrupper samlet, er det flere foreldre av gutter enn av jenter som betaler for reklamefilter (19 mot 15 prosent), og denne forskjellen er størst blant 1–4-åringer (29 mot 15 prosent). 

Bruker foreldre sporingsverktøy?

Alle foreldrene fikk spørsmål om de noen gang har brukt teknologi som sporer eller viser hvor barnet sitt er. Her vises det til GPS på smartklokke, Snap Map, Apples funksjon ‘Hvor er?’, el. andre sporingstjenester.

I årets undersøkelse er kategorien «ja» splittet i «ja, bruker nå» og «ja, ha brukt tidligere». 31 prosent av foreldrene bruker sporing nå, og 12 prosent har gjort det tidligere (Figur 13). 43 prosent oppgir altså at de bruker eller har brukt denne typen teknologi. I 2022 svarte 34 prosent at de hadde gjort det. Det er altså en økning, men denne kan skyldes endringen av spørsmålet. 

Det er store aldersforskjeller i om foreldrene bruker teknologi som sporer eller viser hvor barnet er (Figur 14).

• Blant foreldre av 1–4-åringer bruker åtte prosent sporingstjenester på barnet sitt, og fire prosent har gjort det tidligere. Her er det en betydelig kjønnsforskjell, hvor 13 prosent av foreldre av gutter svarer at de gjør det nå, mot tre prosent av foreldre av jenter.
• 27 prosent av foreldre av 5–8-åringer bruker sporingstjenester nå, og åtte prosent har gjort det tidligere.
• Blant foreldre av 9–10-åringer er det flest, sammenlignet med de andre aldersgruppene, som oppgir å bruke sporingstjenester. Nesten halvparten gjør dette nå, og 22 prosent har gjort det tidligere.
• Blant foreldre av 11–17-åringer bruker i overkant tre av ti sporingstjenester nå, og mellom 14 og 22 prosent har gjort det tidligere. 

Hvilke sporingstjenester benyttes?

Foreldrene som svarer at de bruker eller har brukt sporingstjenester for å vite hvor barnet deres er, ble spurt om hvilke tjenester eller produkter de bruker for å gjøre dette. I tidligere runder av undersøkelsen har dette blitt stilt som et åpent spørsmål, men i 2024 er fjorårets mest svarte kategorier brukt i et flersvarspørsmål.

Hvor er/ Find My Iphone er den mest brukte tjenesten (36 prosent), deretter følger SnapMap (28 prosent) og Xplora (25 prosent) (Figur 15). I 2022 var SnapMap mest brukt (27 prosent) og Hvor er/ Find My Iphone nest mest brukt (17 prosent). Det er altså en betydelig økning i andelen som bruker Hvor er/Find my Iphone fra 2022 til 2024.

Hvorvidt barna ønsker at foreldrene kan spore dem med Hvor er/ Find My Iphone kan til dels kontrolleres av barna selv, ved at de kan skru av telefonens posisjon eller fjerne foreldrene som følgere i innstillinger. SnapMap er en tilleggstjeneste i Snapchat, hvor brukeren har mulighet til å skjule posisjonen sin, samt å kun dele den med bestemte følgere. Xplora er en smartklokke for barn som er designet for at foreldrene skal kunne komme i kontakt med barnet og vite hvor det er gjennom en foreldreapp. Google Family Link er også laget for foreldrekontroll og for å få tilgang til barnets posisjon. Barn over 13 år kan selv skru denne av. 

Figur 16 viser at det også er store aldersforskjeller i hvilken type sporingstjeneste foreldrene benytter.

Hvor er/ Find my Iphone

Bruken øker med alder, og i gruppen 11–16 år benytter nesten halvparten av foreldrene denne.

SnapMap

Også bruken av SnapMap øker med alder. 46 prosent av foreldrene til 13–14-åringer benytter dette, og 76 prosent av foreldrene til 17-åringer gjør det. Sammenstilles denne med Figur 8 , ser vi at dette speiler bruken av Snapchat i de ulike aldersgruppene.

Google Family Link

Bruken av denne er høyest blant foreldrene av de yngste, og synker med alder.

Xplora

Benytter hovedsakelig forelder av barn i alderen 5–12 år, og er den mest brukte tjenesten for foreldre av 5–8-åringer (62 prosent).

Smartklokke

Bruken av smartklokke som sporingstjeneste daler også med alder. 

Sammenstilles Figur 14 og Figur 16 ser vi at den relativt høye bruken av sporingstjenester blant tenåringsforeldre, hovedsakelig skyldes at sporingstjenestene som benyttes er mindre aktive enn tjenestene foreldre av småbarn bruker, og gir brukeren mulighet til å skru av delt posisjon.

Følger foreldrene aldersgrenser?

Alle foreldre blir spurt om de følger aldersgrensene når barnet ser film på kino, ser film eller serier på TV, strømmetjenester eller leieløsninger, og bruker dataspill. Dette spørsmålet har ikke blitt stilt tidligere.

Foreldrene er flinkest til å overholde aldersgrensene når barnet ser film på kino, halvparten sørger for at aldersgrensen blir fulgt hver gang (Figur 17). 29 prosent sørger for at de blir overholdt hver gang når barnet ser på TV, serier eller strømmetjenester, og 39 prosent når barnet bruker dataspill. Foreldre er dårligst til å følge opp aldersgrenser på dataspill. 14 prosent gjør sjeldent eller aldri det.

Ser vi på de ulike aldersgruppene finner vi at under en av ti foreldre med barn i alderen 1–10 år, sjeldent eller aldri overholder aldersgrensene for kino, film, serier eller TV hjemme, eller dataspill. Først når barna blir litt eldre er det flere som ikke overholder aldersgrensene – 35 prosent av foreldrene til 17-åringer gjør ikke det når det gjelder spill eller film, serier eller TV hjemme, og 19 prosent gjør ikke det når ungdommen ser på kino.

Har foreldrene tillit til aldersgrenser?

Foreldrene blir deretter spurt om de har tillit til aldergrenser som er satt i ulike medier. Spørsmålet blir introdusert med informasjonsteksten «I samfunnet vårt har vi regler for å beskytte barn og unge mot skadelig innhold på ulike medier, dette håndteres bl.a. gjennom aldersgrensesetting.».

Figur 18 viser at de aller fleste har tillit til aldersgrensene som er satt både på kino, film og TV, og på spill. Henholdsvis har 79 prosent, 72 prosent og 57 prosent stor tillit. 14 prosent har liten tillit til aldersgrensene som er satt på dataspill. 

Lav tillit

Foreldre som svarer at de har svært eller ganske liten tillit til aldersgrenser på kino, får et oppfølgingsspørsmål om hvorfor de mener dette. Av de 126 respondentene (fem prosent) som hadde liten tillit, har 82 stykker besvart det åpne spørsmålet. 
Det varierer hva foreldrene har svart, og det er uenighet i om grensene er for høye eller lave. Noen mener aldersgrensene ofte er for lave og at samfunnet i for stor grad godtar seksuelt innhold og innhold med vold. Andre mener derimot at grensene er for strenge, eller at det generelt virker vilkårlig hvilken grense filmen får.

«Jeg synes grensene er for lave i forhold til når jeg var ung». (Far til 17-åring)

Andre foreldre påpeker at barn er svært forskjellige i hva slags innhold de håndterer og at en standardisert aldersgrense ikke kan passe for alle barn. Flere svarer at de foretrekker å gjøre sine egne vurderinger basert på barnets modenhet og reaksjon på innhold. Foreldrene mener det er deres ansvar å avgjøre hvorvidt en film er passende eller ikke.

«Jeg stoler mer på egne vurderinger om en kinofilm passer for mitt barn eller ikke.» (Mor til 8-åring)

Enkelte mener også at filmindustrien og myndighetene har en agenda, og at aldersgrensene derfor ikke er til å stole på. 

Hovedfunn fra barn og medier

Barn og unge blir spurt om foreldrenes involvering i deres mediebruk. I dette kapittelet presenteres resultater knyttet til hvor mange som får lov til å bruke sosiale medier, om barna får lov til å poste bilder og videoer i sosiale medier, om foreldrene sjekker deres nettaktiviteter, om foreldrenes involvering i tidsbruk og om foreldrene deler bilder av barna.

• Blant 9–12-åringer får ni av ti lov av foreldrene til å bruke YouTube. Til tross for at det er 13-års aldersgrense på de fleste sosiale medier, får fire av ti lov til å bruke Snapchat og/eller Messenger, og tre av ti får bruke TikTok. En av ti får bruke Instagram og Facebook.
• I 2024 får 15 prosentpoeng færre 9–12-åringer lov til å bruke TikTok, sammenlignet med i 2022.
• 9–12-åringer som bruker ulike sosiale medier, fikk spørsmål om de får lov til å publisere bilder eller videoer i disse kanalene. Det er en nedgang i andelen som svarer at de får lov til å dele på TikTok og Instagram sammenlignet med i 2022. Likevel får de fleste, om lag syv av ti, som bruker de ulike mediene lov til å dele. 
• Alle barn og unge blir spurt om de vet at foreldrene sjekker ting etter at de har vært på nettet, og vi finner en økning i andelen som svarer at foreldrene sjekker ulike ting, sammenlignet med i 2022. Det flest foreldre sjekker er hvilke apper barnet har lastet ned (33 prosent) og kjøp barnet har gjort i apper (32 prosent).
• Flere yngre barn svarer at foreldrene sjekker ting, og andelen som oppgir at foreldrene sjekker synker betydelig med alder.
• 45 prosent av 9–18-åringer svarer at foreldrene har laget regler for hvilke sosiale medier de kan bruke, mens 36 prosent oppgir at foreldrene følger godt med på deres bruk. Når det gjelder tidsbegrensninger, sier et flertall at foreldrene ikke har laget regler for hvor mye tid de kan bruke på sosiale medier (60 prosent), YouTube (67 prosent), og dataspill (59 prosent). 
• Blant 9–18-åringer er det flest 11–12-åringer som svarer at foreldrene følger med på deres mediebruk, og at de har laget regler for bruk og tidsbruk. Denne andelen synker med alderen.
• Om lag to av ti barn og unge svarer at de har profiler på sosiale medier som foreldrene ikke vet om og de bruker apper som foreldrene ikke kjenner til for å kontakte venner.
• 11 prosent av 9–18-åringer svarer at foreldrene ofte har delt bilder av dem i løpet av det siste året, og 56 prosent at foreldrene har gjort det noen ganger.
• 25 prosent av barn og unge har bedt foreldre om å slette bilder eller videoer foreldrene har lagt ut av dem i sosiale medier, og 13 prosent har bedt foreldrene om å slette informasjon de har lagt ut om barna på nettet.

Foreldreinvolvering

Får barn i alderen 9–12 år lov til å bruke sosiale medier?

9–12-åringene fikk ulike spørsmål knyttet til foreldrenes involvering i hva de foretar seg på nett, deriblant om de får lov av foreldrene til å bruke ulike sosiale medier (Grunnet endring i filteret har spørsmålene blitt stilt til 9–12-åringer, og ikke til 13-åringer. For å sammenligne med resultater fra 2022 benyttes derfor rådataene fra 2022, hvor 13-åringene ekskluderes. Resultatene for 2022 vil derfor ikke stemme overens med det som er presentert i 2022-rapporten). Som tidligere påpekt er det på samtlige av disse mediene (med unntak av YouTube) 13-års aldersgrense. De aller fleste, 90 prosent, får lov til å bruke YouTube. Fire av ti får lov til å bruke Snapchat og/ eller Messenger, og 32 prosent får bruke TikTok. En av ti får bruke Instagram og Facebook.

Det er ingen endringer fra 2022 i andelen 9–12-åringer som svarer at de får lov til å bruke YouTube, Snapchat, Messenger eller Facebook. Sammenlignet med 2022 er det derimot 17 prosentpoeng færre som får lov til å bruke TikTok, og åtte prosentpoeng færre som får lov til å bruke Instagram i 2024.

Det er ingen tydelige kjønnsforskjeller i om barna får lov til å bruke de ulike sosiale mediene, med unntak av for YouTube. Totalt sett får 94 prosent av gutter i alderen 9–12 år lov til å bruke YouTube, mot 85 prosent blant jenter i samme alder. Dette kan være noe av årsaken til kjønnsforskjellen i bruken av YouTube vi ser i denne aldersgruppen (86 prosent blant gutter og 79 prosent blant jenter). Det er likevel tydelige aldersforskjeller (Figur 20).

Figuren viser at:

• Selv blant de yngste barna får de aller fleste lov til å bruke YouTube. 87 prosent av 9-åringer får lov til det.
• Andelen som får lov til å bruke Messenger er noe lavere blant de yngste barna. 28 prosent av 9-åringer får lov til det, mot 50 prosent av 12-åringene.
• Hvor stor andel barn som får lov til å bruke Snapchat og TikTok er nokså likt på tvers av alder, selv om en noe høyere andel får lov til å bruke Snapchat. Blant 9-åringer får henholdsvis 16 og 11 prosent lov til å bruke TikTok og Snapchat, mens 76 og 58 prosent blant 12-åringer får lov. Snapchat er det sosiale mediet flest barn i 12-årsalderen får lov til å bruke.
• Også andelen som får lov til å bruke Facebook og Instagram er nokså lik på tvers av alder. Fra barna er 9–11 år får under ti prosent lov til å bruke disse mediene. Når barna blir 12 år, får henholdsvis 21 og 25 prosent lov.

Det er også interessant å se nærmere på hvorvidt barna som svarer at de ikke får lov til å bruke disse mediene, faktisk gjør det. Figur 21 viser hvor stor andel av barna som svarer at de ikke får lov til å bruke de ulike tjenestene, som likevel oppgir å gjøre det. Det er svært få som bruker tjenestene uten at de får lov av foreldrene, særlig når det gjelder Messenger, Snapchat, TikTok, Instagram og Facebook (5 prosent eller færre). Det er noe flere som svarer at de bruker YouTube selv om de ikke får lov (20 prosent). Som tidligere vist får likevel de aller fleste lov til å bruke YouTube. 

Får barn i alderen 9–12 år lov til å dele bilder og videoer?

Barn i alderen 9–12 år som oppgir å bruke de sosiale mediene Instagram, Snapchat og/eller TikTok, fikk også spørsmål om hvorvidt de fikk lov av sine foreldre til å dele bilder eller videoer i disse mediene (Grunnet en endring i filteret har spørsmålene blitt stilt til 9–12-åringer, og ikke til 13-åringer. For å sammenligne med resultater fra 2022 benyttes derfor rådataene fra 2022, hvor 13-åringene ekskluderes. I 2020 ble dette spørsmålet stilt til alle).

De aller fleste som bruker de ulike mediene får lov. 75 prosent av Snapchat-brukerne, 65 prosent av TikTok-brukerne og 65 prosent av Instagram-brukerne får lov til å dele bilder eller videoer av sine foreldre. Det er verdt å merke seg at mellom 12 og 13 prosent svarer at de ikke vet om de får lov. 

Sammenlignet med 2022 er det få endringer i hva barna svarer. En like stor andel får lov til å legge ut bilder eller videoer på Snapchat og Instagram, i år. Det er en nedgang på 12 prosentpoeng i andelen som svarer at de får lov til å legge ut videoer på TikTok.

Fordi det er såpass få 9–12-åringer som bruker disse tjenestene (særlig i den yngste aldersgruppen), fremstiller vi ikke nedbrytninger på alder. Det er likevel tendenser til at jo eldre barna blir, jo flere får lov av foreldrene til å dele bilder eller videoer i disse sosiale mediene. Vi finner heller ingen tydelige kjønnsforskjeller. 

Sjekker foreldrene barnets nettbruk?  

Alle barn og unge i alderen 9–18 år ble spurt om foreldrene deres pleier å sjekke hva de har gjort på nett. Barn og unge som oppgir å bruke Snapchat, Instagram, Facebook eller TikTok, blir også spurt om foreldrene sjekker deres bruker og deres venner eller følgere i sosiale medier. Det er viktig å være klar over at foreldrene kan sjekke disse tingene uten at barna vet det. Resultatene her baserer seg kun på hva barna svarer.

Figur 23 viser resultatene.

Tre av ti 9–18-åringer svarer at foreldrene sjekker hvilke apper de har lastet ned (33 prosent) og hvilke kjøp de har gjort i appene sine (32 prosent). 25 prosent av barna svarer at foreldrene sjekker hvor lenge de har vært på nett, og i underkant av to av ti svarer at foreldrene har sjekket bilder og videoer barnet har delt (18 prosent), barnets meldinger eller e-post (16 prosent), og innholdet barnet har sett på (16 prosent).

Blant barn og unge som bruker sosiale medier, svarer 21 prosent at foreldrene sjekker deres bruker i sosiale medier, og 18 prosent sier foreldrene sjekker hvilke venner eller følgere de har i sosiale medier. Andelen som svarer at de ikke vet om foreldrene sjekker disse tingene, varierer mellom ni og 14 prosent for de ulike tingene de har blitt spurt om.

Sammenlignet med resultatene i 2022 er det på tvers av påstandene en økning i andelen som svarer at foreldrene sjekker i 2024:

• 7 prosentpoeng flere sjekker kjøp gjort i apper.
• 12 prosentpoeng flere sjekker apper barnet har lastet ned.
• 8 prosentpoeng flere sjekker hvor lenge barnet har vært på nett.
• 5 prosentpoeng flere sjekker meldingene og/ eller e-posten.
• 6 prosentpoeng flere sjekker innholdet barnet har sett på.
• 6 prosentpoeng flere sjekker barnets bruker på Snapchat, Instagram eller TikTok, og fem prosentpoeng flere sjekker hvilke venner eller følgere barnet har lagt til i disse mediene. 

Det er også store aldersforskjeller i hva barna svarer at foreldrene sjekker. Figur 24 viser at det nesten på tvers av alt som er kartlagt av sjekkområder, svarer flere 9–12-åringer at foreldrene sjekker ulike ting etter at de har vært på nettet, enn 13–14-åringer. Blant 15–18-åringer svarer nokså få at foreldrene sjekker ting etter de har vært på nettet. Unntaket er kjøp barnet eller ungdommen har gjort i sine apper. Her er det nokså få forskjeller – i overkant av 30 prosent av foreldrene til 9–16-åringer sjekker dette. Blant 17–18-åringer gjør 16 prosent det.

Også når det gjelder hva foreldrene sjekker i barnas sosiale medier ser vi at andelen som sjekker avtar med barnets alder (Figur 25). 

• Andelen som svarer at foreldrene sjekker brukerne deres i sosiale medier og deres venner eller følgere, følger hverandre på tvers av alder.
• Blant 9–12-åringer svarer godt over 30 prosent av barna at foreldrene sjekker dette, mens blant 13–14-åringer gjør i overkant av 20 prosent av foreldrene dette.
• Blant 15–18-åringer svarer ca. ti prosent at foreldrene sjekker disse tingene.  

Foreldrebegrensninger på tid og bruk

Alle respondenter ble bedt om å ta stilling til en rekke utsagn om hvordan foreldrene involverer seg i deres bruk av sosiale medier, YouTube og gaming. Disse spørsmålene har ikke blitt stilt tidligere, og skal kartlegge hvorvidt barna har begrensinger i forhold til tidsbruk og bruk av ulike tjenester, og om barn og unge har et digitalt liv skjult for de voksne. Resultatene framstilles i Figur 26.

Begrensninger knyttet til bruk av sosiale medier

45 prosent av 9–18-åringer svarer at foreldrene har laget regler for hvilke sosiale medier de kan bruke, og 36 prosent svarer at foreldrene følger godt med på bruken av sosiale medier. Halvparten svarer at foreldrene ikke følger godt med på deres bruk av sosiale medier (50 prosent).

Begrensninger knyttet til tidsbruk

Et flertall svarer at foreldrene ikke har laget regler for hvor mye tid de kan bruke på sosiale medier, YouTube og dataspill. Henholdsvis 60 prosent, 67 prosent og 59 prosent svarer at det ikke stemmer.

Skjult digitalt liv

21 prosent svarer at de har profiler eller brukere på sosiale medier som foreldrene ikke vet om, og 17 prosent svarer at de bruker apper som foreldrene ikke vet om for å ha kontakt med venner.

På tvers av påstandene ser vi at andelen som svarer at det stemmer godt er høyest blant 11–12-åringer, og at denne synker med alderen (Figur 27). Unntaket er påstandene om at barnet har en bruker/profil eller en eller flere apper foreldrene ikke vet om, hvor andelen som er svarer at dette stemmer, øker med alder. Dette gjelder fra barna når 13–14-årsalderen. 

Pleier foreldre å dele bilder eller videoer av barna i sosiale medier?

Alle barn og unge i alderen 9–18 år fikk spørsmål om foreldrene deres har delt bilder eller videoer av dem i sosiale medier i løpet av det siste året, og i så fall hvor ofte de har gjort dette (I 2022 og 2020 var formuleringene annerledes: «Pleier foreldrene dine å dele bilder/ videoer av deg i sosiale medier, som Instagram, Facebook eller Snapchat?» og «Hvor ofte deler foreldrene dine bilde(r) av deg på Instagram, Facebook eller Snapchat?». Resultatene sammenlignes derfor ikke). Figur 28 viser resultatene. 11 prosent av 9–18-åringer svarer at foreldrene deler bilder av dem ofte, og 56 prosent at de gjør det noen ganger. 23 prosent svarer at foreldrene aldri gjør det, og ti prosent vet ikke. 

Jo yngre barna er, jo flere er det som svarer at foreldrene aldri har delt bilder av dem i løpet av det siste året. 35 prosent blant 9–10-åringer, 28 prosent blant 11–12-åringer, og 20 prosent eller færre blant 13–18-åringer svarer at foreldrene aldri har gjort dette. 

Ber barn og unge foreldrene om å slette innhold fra sosiale medier og fra nettet?

9–18-åringene ble også spurt om de har bedt foreldrene slette bilder eller videoer foreldrene har lagt ut av dem i sosiale medier, eller informasjon de har lagt ut om dem på nettet. Figur 29 viser resultatene. 25 prosent av barn og unge har bedt foreldre om å slette bilder eller videoer foreldrene har lagt ut av dem i sosiale medier, og 13 prosent har bedt foreldrene om å slette informasjon de har lagt ut om barna på nettet. 10 og 11 prosent svarer at de ikke vet.

Sammenlignet med i 2022 ser vi en svak nedgang i andelen som har bedt foreldre om å slette bilder eller videoer av dem (27 prosent i 2022), og i andelen som ber foreldrene om å slette informasjon de har lagt ut av dem på nettet (16 prosent i 2022). 
Andelen som ber foreldre slette bilder eller videoer og informasjon om dem, stiger med alder (Figur 30). 

En noe større andel jenter enn gutter har bedt foreldrene om å slette bilder eller videoer av dem fra sosiale medier (27 mot 23 prosent).