Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024

Bakgrunn og formål

I dette dokumentet presenteres funn fra Medietilsynets undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen. Dette utdraget fra undersøkelsen ble presentert på et arrangement på Pressens hus 7. mai. Du kan se opptaket av arrangementet her. Undersøkelsen vil i sin helhet publiseres høsten 2024.

Et stadig større, mer komplekst og globalisert medietilbud stiller nye krav til mediebrukerne. Kritisk medieforståelse er nøkkelen til kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for å kunne navigere både aktivt og trygt i et dynamisk og komplekst medielandskap.

Feilinformasjon, desinformasjon, påvirkning og propaganda er en av de største utfordringene i vår digitale tidsalder. At vi ikke kan stole på alt vi hører, ser eller leser, er ikke noe nytt. Men omfanget av upålitelig informasjon, og måtene den både produseres og distribueres på, har endret seg kraftig i takt med den teknologiske utviklingen. Fremveksten av generativ kunstig intelligens gjør at vi nå står ved enda et veiskille, der vi møter nye utfordringer, både på samfunns- og individnivå. Problematikken med feil- og desinformasjon er ekstra aktuelt i år, siden et rekordstort antall verden over skal gå til valgurnene i løpet av 2024.

En del av Medietilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle aktive og bevisste mediebrukere, som er godt rustet for å kunne ta gode valg og til å delta i den offentlige debatten. For å kunne utføre denne oppgaven, er det behov for kontinuerlig oppdatert kunnskap og innsikt både om befolkningens mediebruk og kritiske medieforståelse.

Datainnsamlingen ble gjennomført i desember 2023. Undersøkelsen er gjennomført av Analyse & Tall SA på oppdrag fra og i samarbeid med Medietilsynet.

I denne delrapporten vil vi presentere funnene for hovedtemaet feil – og desinformasjon på nett. Vi ønsker å belyse kunnskapen og erfaringene befolkningen har til usann informasjon på nett, samt belyse holdninger befolkningen har til redaktørstyrte medier og sosiale mediers troverdighet og pålitelighet i å formidle nyttig informasjon.

Hva er kritisk medieforståelse?

Kritisk medieforståelse er, slik Medietilsynet har definert det, den kunnskapen og de ferdighetene som folk trenger for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler. Ved å forstå hvordan ulike typer medier og innholdsprodusenter opererer, blir det enklere å kunne ha en kritisk tilnærming til innholdet, skille sant fra usant, utfordre ekstreme påstander og vite forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold – for å nevne noe. Dette kan igjen bidra til å styrke befolkningens deltakelse i den offentlige samtalen og den digitale motstandskraften, noe som er vesentlig for et velfungerende demokrati.

Oppsummering

• Omfanget av usanne nyheter oppfattes som stort. Det oppleves som mest utfordrende i sosiale medier.
• Redaktørstyrte medier oppleves mer pålitelige og troverdige enn sosiale medier.
• Kriterier som oppleves som viktige for å vurdere om en sak er sann eller usann er: kjent og troverdig kilde, usannsynlig innhold, radikalt innhold og skrivefeil.
• Få synes det er lett å skille sant fra usant, men unge menn har større tro på egen evne til å avdekke om informasjon på nett er sann eller usann.  
• Det er vanskelig å identifisere kunstig generert innhold.
• Stor bekymring for at usann informasjon påvirker tillitten i samfunnet, særlig til myndigheter og medier. 

Erfaringer med feil – og desinformasjon på nett

To av tre har kommet over nyhetssaker som de mistenkte var usanne

For å undersøke i hvilken grad respondentene selv opplever å ha vært eksponert for usann informasjon på nett, ble de spurt om de har kommet over nyhetssaker på nettet de siste seks månedene som de mistenkte at var usanne. 

69 prosent svarte at de i løpet av de siste seks månedene har kommet over nyhetssaker på nettet som de mistenkte var usanne. Dette tilsvarer nivået fra undersøkelsen som ble gjennomført i 2021.  Resultatet sier noe om at en stor andel fornemmer et betydelig omfang av usanne nyhetssaker på nettet, men svarene kan ikke brukes til å si noe om faktisk forekomst. Vi vet at det spres mye usann informasjon på nett. At en såpass stor andel som 69 prosent mener å ha kommet over usanne nyhetssaker, kan også indikere at mange er bevisst på faren for å eksponeres for feil- eller desinformasjon.

Som figur 29 viser, er det noen forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. Den eldste aldersgruppen svarte i mindre grad enn de øvrige at de har kommet over nyhetssaker på nett som de mistenkte var usanne. Dette er også den aldersgruppen som oppgir at de i mindre grad bruker nettavis (20 prosent bruker dette månedlig eller sjeldnere) og sosiale medier (46 prosent bruker dette månedlig eller sjeldnere) til å oppdatere seg på nyheter. Resultatene kan derfor være preget av at de eldste i mindre grad enn andre aldersgrupper eksponeres for nyheter på digitale flater. Et annen spørsmål å stille seg, er om svarene kan indikere at de eldre i mindre grad enn de yngre er bevisst faren for feil- og desinformasjon på digitale plattformer. Dette er en aldersgruppe som har levd lenge uten internett, og som har vært vant til at nyhetskilder i all hovedsak har vært redaktørstyrte journalistiske medier som er til å stole på.

Størst andel har kommet over nyhetssaker de mistenkte var usanne i sosiale medier 

80 prosent av de som har kommet over nyhetssaker som de mistenkte var usanne, har sett disse i sosiale medier, etterfulgt av 24 prosent som oppgir «alternative medier», og 22 prosent som oppgir andre nettsteder og riksmedier.  

For å undersøke om de som ofte bruker sosiale medier (uavhengig av alder) i større grad har kommet over nyhetssaker på nett som de mistenkte var usanne, har vi sett på sammenhengen mellom respondentenes alder, bruk av sosiale medier til å lese nyheter, og hvorvidt de har kommet over nyhetssaker på nett som de mistenkte var usanne. Med unntak av aldersgruppen 35–44 år, ser vi en samvariasjon mellom bruk av sosiale medier og opplevd eksponering for usann informasjon for alle aldersgrupper.

Eksempelvis svarer 75 prosent av de i den yngste aldersgruppen (16–24 år) som leser nyheter i sosiale medier ukentlig eller oftere, at de har kommet over nyhetssaker på nettet de siste seks månedene som de mistenkte at var usanne. For de som leser nyheter i sosiale medier månedlig eller sjeldnere, var tilsvarende andel 64 prosent. Det er altså likevel en ganske høy andel av de yngre som i liten grad bruker sosiale medier til å lese nyheter, som opplever at de har kommet over usanne nyhetssaker på sosiale medier. Dette kan ha sammenheng med at de bruker sosiale medier til andre formål, og i den forbindelse kommer over det de mistenker er usanne nyhetssaker.

Egenvurdert kompetanse

Det oppleves komplekst å skulle vurdere om informasjon er sann

Usann informasjon på nett kan opptre i ulike formater og med varierende grad av troverdighet. Relativt billige og tilgjengelige teknologier har gjort informasjonslandskapet mer komplekst, og det er rimelig å anta at nordmenn jevnlig blir eksponert for usann eller manipulert informasjon på nett, som kan være vanskelig å gjennomskue. I denne delen av undersøkelsen skulle respondentene selv vurdere hvor lett eller vanskelig de synes det er å vurdere generelt om informasjonen de ser på nettet er sann eller usann.

60 prosent svarte «både og» på om det er lett eller vanskelig å vurdere om informasjon de ser på nettet er sann eller usann. Dette indikerer at mange har et bevisst forhold til at dette er et komplekst tema, og at det kan variere om de synes vurderingen er lett eller vanskelig.

Bare 13 prosent av respondentene svarte at det er veldig lett eller lett å vurdere om informasjon de ser på nettet er sann eller usann. 18 prosent svarte at det er vanskelig, og fire prosent syntes at det er veldig vanskelig.

Menn og unge har størst tro på egen kompetanse til å skille sann fra usann informasjon

Totalt svarte 13 prosent av respondentene at de synes det er veldig lett eller lett å vurdere om informasjon de ser på nettet, er sann eller usann. Her er det store aldersvariasjoner: De yngre svarte i langt høyere grad enn de eldre at de synes det er veldig lett eller lett. Som figur 35 viser, svarte 26 prosent i aldersgruppen 16–24 år at de synes det er veldig lett eller lett.

Når det gjelder grad av tro på egen kompetanse er det forskjeller mellom kjønn. 17 prosent av mennene svarte at de synes det er veldig lett eller lett å vurdere om informasjon de ser på nettet er sann eller usann, mot ni prosent av kvinnene.

I tillegg er det store forskjeller mellom kjønnene innenfor samme aldersgruppe.

Blant menn i aldersgruppen 16–24 år svarer 35 prosent at de synes det er veldig lett eller lett å vurdere om informasjon de ser på nettet er sann eller usann, sammenlignet med 16 prosent av kvinner. Det er gjennomgående forskjeller mellom menn og kvinner i alle aldersgrupper.

Respondentene fikk også mulighet til å gi fritekstsvar som belyser hvordan de vurderer og reflekterer rundt informasjonen de blir eksponert for på nett. Samlet gir dette et innblikk i hvilke vurderinger som spiller inn på hvorvidt brukerne stiller seg tvilende til sannhetsgehalten i nyhetsinnhold på nett eller ikke. To faktorer står frem som spesielt viktig i denne sammenheng. For det første er en troverdig og kjent kilde avgjørende for folks vurdering av om nyhetsinnhold er sant eller usant.

Her trekkes det frem at man må være oppmerksom på ukjente domener og kilder, nisjeaviser med ukjent opphav, sjekke at URL stemmer med teksten, og generelt ta alt som formidles av ukjente nyhetsformidlere med en klype salt. For det andre er usannsynlig innhold og skrivefeil viktige årsaker til at respondentene tviler på om nyhetsinnhold er sant. Dersom det forekommer skrivefeil i tekst eller overskrift, eller saken har et «utrolig» budskap eller en «radikal» vinkling, oppfatter respondentene at dette kan gi grunn til å tvile på innholdet. Også dersom en sak har en ensidig fremstilling og dårlig norsk språk, opplever respondentene at man må være oppmerksom.

Det er vanskelig å se om innhold er laget med KI

Med generativ kunstig intelligens har det blitt mulig å utvikle nye verktøy som gjør det enklere å forfalske innhold, og vanskeligere å oppdage det. Respondentene ble bedt om å vurdere hvorvidt de trodde at fire ulike bilder var laget ved hjelp av kunstig intelligens eller ikke. De første to bildene var KI-generert, mens det tredje var laget ved hjelp av grafisk design, og det fjerde var ekte. Svarene viser at et klart mindretall i tre av fire oppgaver klarte å se hvilke bilder som var utviklet ved hjelp av kunstig intelligens eller ikke. Resultatene viser at KI-teknologi gjør det enda mer krevende enn tidligere å skille ekte fra falsk informasjon.

På det første bilde svarte 43 prosent feil, mens 32 prosent var usikre. Kun én av fire svarte riktig på denne oppgaven.

På det andre bildet svarte over halvparten feil, mens 27 prosent var usikre på om bildet var laget ved hjelp av KI. 23 prosent svarte riktig på denne oppgaven.

Den tredje oppgaven var ikke laget ved hjelp av KI. Her svarte nesten halvparten feil, og 31 prosent riktig. De resterende 20 prosent var usikre og svarte «vet ikke».

Det siste bildet var et ekte arrestasjonsbilde av Donald Trump, og her klarte over halvparten å svare riktig. Kun 17 prosent var usikre på om dette bildet var laget ved hjelp av KI, hvilket er en noe mindre andel enn for de andre oppgavene. Dette kan ha sammenheng med at saken har fått mye oppmerksomhet i norske medier, og at folk derfor gjenkjente bildet fra tidligere. 

Bruk av kunstig intelligenstjenester (KI)

Nesten halvparten har brukt eller bruker KI–tjenester

For å undersøke kjennskap til og bruk av ny teknologi, er det stilt spørsmål om bruk av KI–tjenester.

55 prosent av respondentene bruker aldri KI–tjenester. En større andel menn enn kvinner bruker slike tjenester. 62 prosent av kvinnene svarer at de aldri bruker KI–tjenester, mot 49 prosent menn. Av de som svarer at de har brukt eller bruker KI–tjenester, er det mange som svarer at de ikke bruker det så ofte. Kun fem prosent svarer at de bruker KI–tjenester daglig eller flere ganger daglig. 

Det er store aldersforskjeller når det gjelder bruk av KI–tjenester. Jo eldre respondentene er, jo større andel svarer at de aldri bruker KI–tjenester. I aldersgruppen 80 år + svarer 89 prosent at de aldri bruker KI–tjenester, mot kun 11 prosent i aldersgruppen 16–24 år.

De yngre vurderer i større grad enn de eldre informasjon fra KI–tjenester som korrekt og troverdig

Evne til å forstå, vurdere og kvalitetssikre innholdet som lages ved hjelp av kunstig intelligens, er en viktig faktor for god kritisk medieforståelse. For å få innsikt i hvordan de som har brukt KI vurderer og forstår innholdet, ble de spurt om de vurderer informasjonen som korrekt og troverdig.

Figur 12 viser at de som har brukt KI–tjenester i relativt stor grad vurderer informasjonen de har fått via tjenestene som korrekt og troverdig. Over 40 prosent svarer at de i «svært stor» og «stor» grad har vurdert informasjonen de har fått fra KI–tjenester til å være vært korrekt og troverdig. Henholdsvis ni og fire prosent svarer at de i «liten» eller «svært liten» grad har vurdert informasjonen de har fått som korrekt og troverdig. Her spiller alder en rolle for svarene.

Den yngste aldersgruppen skiller seg ut, fordi de i større grad enn de eldre vurderer informasjonen som korrekt og troverdig. Som tidligere vist er det også de yngste som hyppigst bruker KI–tjenester. Dette kan indikere at de som har mest erfaring med tjenestene mener at innholdet som skapes har høy kvalitet, eller at de ikke har den samme kritiske tilnærmingen til innholdet som de eldre aldersgruppene. Antall respondenter i aldersgruppen 80 år + er så lav at den ikke er inkludert i grafikken. 

Bekymring for konsekvenser av usann informasjon

Stor bekymring for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet

Respondentene ble spurt om i hvilken grad de bekymrer seg for de mulige samfunnsmessige konsekvensene av usann informasjon. Resultatene viser at det er en gjennomgående stor bekymring for at usann informasjon bryter ned tilliten i samfunnet.

Respondentene er mest bekymret for at usann informasjon påvirker tilliten folk har til myndighetene, mediene, politikere og hverandre. Som illustrert i figur 31, er det høyest andel som bekymrer seg veldig eller noe for at spredning av usann informasjon påvirker befolkningens tillitt til myndighetene og mediene.

Sammenlignet med de yngre aldersgruppene, er en høyere andel i de eldre aldersgruppene «veldig bekymret» eller «noe bekymret» for at spredning av usann informasjon påvirker tilliten folk har til myndighetene og mediene. For eksempel svarer 83 prosent av de eldste (80 år +) at de bekymrer seg for at spredning av usann informasjon påvirker tilliten folk har til myndighetene, mot 68 prosent av de yngste. 84 prosent av de eldste (80 år +) er enten «veldig bekymret» eller «noe bekymret» for at spredning av usann informasjon påvirker tilliten folk har til mediene, mot 66 prosent av de yngste (16–24 år).

De eldre aldersgruppene er også i større grad bekymret for at kunstig intelligens-tjenester gjør det vanskeligere å skille sann fra usann informasjon på nettet. Blant de som er 35 år og eldre er det større grad av bekymring for dette. 81 prosent av respondentene i den eldste aldersgruppen er enten «veldig bekymret» eller «noe bekymret», mot 62 prosent av de yngste. Dette kan settes i sammenheng med at de eldre i mindre grad enn de yngre benytter KI–tjenester, og at mindre kjennskap til nye og ukjente digitale verktøy kan skape større bekymring.

Men på ett punkt skiller de eldre seg ut på den andre siden av skalaen. De eldre bekymrer seg mindre enn andre aldersgrupper for at deres meninger og/eller politiske holdninger blir påvirket av informasjon på nettet som ikke er sann. 66 prosent av de eldste (80 år +) er enten lite bekymret eller ikke bekymret, sammenlignet med 41 prosent av de yngste (16–24 år).

Holdninger til redaktørstyrte medier og sosiale medier

Flere opplever redaktørstyrte medier som troverdige og pålitelige kilder til informasjon, sammenlignet med sosiale medier

Redaktørstyrte journalistiske medier er en viktig arena for offentlig utveksling av informasjon og meninger, og bidrar til å opprettholde tillit og demokratiske prinsipper i det norske samfunnet. I en tid der folk eksponeres for store mengder innhold fra upålitelige kilder, og det stadig blir enklere å produsere og distribuere feil- og desinformasjon, er redaktørstyrte journalistiske medier en viktig del av befolkningens egenberedskap og digitale motstandskraft.

Vi ønsket derfor å undersøke hvilke holdninger befolkningen har til redaktørstyrte journalistiske medier, sett opp mot sosiale medier. Respondentene ble bedt om å ta stilling til ulike påstander om disse to typene medier.

66 prosent mener redaktørstyrte medier gir nyttig innsikt for å holde seg oppdatert på aktuelle hendelser og nyheter i Norge og verden. 40 prosent mener sosiale medier fyller en tilsvarende funksjon, men det er altså likevel en betydelig lavere andel. En viktig oppgave for de redaktørstyrte journalistiske mediene er å overvåke og granske maktpersoner. 45 prosent mener at disse mediene fyller en slik funksjon.

Et annet område der oppfatningen av redaktørstyrte journalistiske medier og sosiale medier er svært ulik, er vurderingen av mediene som troverdige og pålitelige informasjonskilder. Her mener 51 prosent at de redaktørstyrte journalistiske mediene fyller denne rollen, mens bare åtte prosent sier det samme om sosiale medier. Minst forskjell på svarene er det når det gjelder medienes betydning for at ulike stemmer og meninger skal komme til orde. 62 prosent mener at redaktørstyrte journalistiske medier er viktige for dette formålet, mens 48 prosent sier det samme om sosiale medier.

De med høyere utdannelse er i større grad enn de med lavere utdannelse enig i at redaktørstyrte journalistiske medier er troverdige og pålitelige kilder til informasjon. Mellom 60 og 65 prosent av dem som har 3 års høyere utdanning eller mer er enig eller helt enig i denne påstanden, mens andelen varierer fra 42 til 46 prosent for dem som oppgir en lavere utdanning.

Det er aldersforskjeller når det gjelder vurderingen av redaktørstyrte medier og sosiale medier. Figuren under viser at de yngste aldersgruppene er i signifikant høyere grad helt enig eller enig i alle påstandene om sosiale medier, sammenlignet med de øvrige aldersgruppene.

Figuren viser at alle aldersgrupper i minst grad er enige i påstanden om at sosiale medier er troverdige og pålitelige kilder til informasjon. Kun åtte prosent av landsgjennomsnittet mener dette, men også her har de yngste litt mer tiltro til sosiale mediers pålitelighet, sammenlignet med de eldre.

Om undersøkelsen

For tredje gang har Medietilsynet nå gjennomført en undersøkelse av nordmenns kritiske medieforståelse Denne siste undersøkelsen er gjennomført av Analyse & Tall på oppdrag for Medietilsynet. Undersøkelsen har vel 2.100 respondenter, og Norstat innhentet besvarelser i desember 2023. Hele undersøkelsen belyser flere ulike områder, men de resultatene vi legger fram i dag, er i hovedsak relatert til feilinformasjon og forhold til ulike typer medier.

Ved endt datainnsamling er respondentene vektet på bakgrunn av en landsrepresentativ matrise kategorisert etter kjønn, aldersgrupper og landsdel. Data er ytterlige vektet på utdanning, uavhengig av matrisen.  

For noen spørsmål rapporteres det med så få som 290 svar. Her kan den statistiske usikkerheten være opptil 5,9 prosentpoeng ved en svarandel på 50 prosent, og derfor er det enda viktigere å være oppmerksom på størrelsesforskjellene. Forskjeller er rapportert i tekst kun dersom de er statistisk signifikante.

 Bilag 1: Ikke vektet stikkprøve, befolkning og vektet stikkprøve

I vektingen er gruppen som har fagskole som høyeste utdannelse slått sammen med videregående.  

	Ikke vektet stikkprøve	Populasjonsdata fra SSB	Vektet stikkprøve
Kjønn
Mann	49,7	50,2	50,2
Kvinne	50,3	49,8	49,8
Alder
16-24 år	14,2	13,2	13,2
25-34 år	15,6	16,9	16,9
35-44 år	16,8	16,1	16,1
45-59 år	25,2	24,3	24,4
60-79 år	21,8	24,0	23,9
80 år +	6,3	5,5	5,5
Landsdel
Nord-Norge	8,7	9,0	9,0
Midt-Norge	13,4	13,6	13,6
Vestlandet	20,5	20,4	20,4
Østlandet	31,4	30,3	30,3
Særlandet, inkl. Telemark og Vestfol	11,9	13,6	13,6
Oslo	14,1	13,1	13,1
Utdannelse
Grunnskole	7,3	23,6	23,6
Videregående og fagskole	37,3	39,3	39,4
Universitet og høgskole	53,2	36,6	36,7
Annet	2,2	0,5	0,3