Nordmenns vurdering av eget skjermbruk

Bakgrunn

Denne delrapporten omhandler befolkingens skjermbruk, det vi si bruk av eksempelvis smarttelefon, tv og datamaskin. I tillegg til generell bruk er respondentene spurt om hvordan de vurderer eget tidsforbruk på skjerm og hvilke positive og negative konsekvenser de opplever at sosiale medier har for ulike aspekter av deres daglige liv.  

Sentrale resultater

• To av tre mener at de bruker for mye tid på skjerm, men under halvparten har gjort noe for å begrense egen skjermbruk.
• Av de som har gjort aktive grep for å redusere skjermtiden, mener de aller fleste at det har fungert.
• Det er ulike oppfatninger om konsekvensene ved bruk av skjerm og sosiale medier.
• Kvinner og den yngste aldersgruppen mener, i langt større grad enn menn og eldre, at sosiale medier har negative konsekvenser for deres selvfølelse og søvn. 

Om undersøkelsen

Hovedhensikten med undersøkelsen om kritisk medieforståelse er å kartlegge ulike sider ved nordmenns kritiske medieforståelse, både når det gjelder erfaring og håndteringskompetanse. Denne innsikten er nyttig i flere sammenhenger, både i forbindelse med politikkutforming på området, og for å kunne sette i gang målrettede og riktige tiltak mot hele eller deler av den norske befolkningen for å øke den kritiske medieforståelsen og den digitale motstandskraften.

Medietilsynet har tidligere gjennomført to befolkningsundersøkelser om kritisk medieforståelse, i 2019 og 2021. Denne delrapporten sammenfatter noen av resultatene fra den tredje spørreundersøkelsen. Datainnsamlingen ble gjennomført i desember 2023. Undersøkelsen er gjennomført av Analyse & Tall SA på oppdrag fra og i samarbeid med Medietilsynet. 

Hva er kritisk medieforståelse?

Kritisk medieforståelse er, slik Medietilsynet har definert det, den kunnskapen og de ferdighetene som folk trenger for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler. Ved å forstå hvordan ulike typer medier og innholdsprodusenter opererer, blir det enklere å kunne ha en kritisk tilnærming til innholdet, skille sant fra usant, utfordre ekstreme påstander og vite forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold – for å nevne noe. Dette kan igjen bidra til å styrke befolkningens deltakelse i den offentlige samtalen og den digitale motstandskraften, noe som er vesentlig for et velfungerende demokrati.

Metode og data

Under ledelse av Analyse & Tall SA har Norstat innhentet besvarelser på spørreundersøkelsen i desember 2023.

Invitasjoner til undersøkelsen er sendt ut basert på en landsrepresentativ matrise for kjønn, aldersgrupper og landsdel. For å justere for utvalgs skjevheter er besvarelsene ved endt datainnsamling vektet på bakgrunn av samme matrise.

Høyere utdannede mennesker er ofte overrepresentert i undersøkelser. Dette gjelder også for denne undersøkelsen. Ifølge SSB har cirka 35 prosent av befolkningen høyere utdanning, og i denne undersøkelsen gjelder dette cirka 50 prosent av utvalget. Derfor er data ytterlige vektet på utdanning, uavhengig av matrisen.

Resultatene fra en utvalgsbasert undersøkelse påvirkes av en feilmargin i prosent. Dette avhenger av antallet svar og fordelingen av svarene på de ulike svarkategorier. Når hele utvalget på 2.147 personer svarer på et spørsmål, ligger den statistiske usikkerheten mellom 1,0 og 2,1 prosentpoeng, avhengig av hvor nært resultatet er 0 eller 100 prosent. Et resultat på 50 prosent har en høyere feilmargin enn et resultat nær 0 eller 100 prosent.

For noen spørsmål rapporteres det med så få som 290 svar. Her kan den statistiske usikkerheten være opptil 5,9 prosentpoeng ved en svarandel på 50 prosent, og derfor er det enda viktigere å være oppmerksom på størrelsesforskjellene. Forskjeller er rapportert i tekst kun dersom de er statistisk signifikante. 

Bruk

To av tre mener at de bruker for mye tid på skjerm, men under halvparten har gjort noe for å begrense skjermbruken sin.

65 prosent synes at de bruker for mye tid på skjerm, mens kun to prosent oppgir at de bruker for lite tid på skjerm. En større andel kvinner (67 prosent) enn menn (62 prosent) oppgir at de bruker for mye tid på skjerm. I aldersgruppene fra 16 år og opp til 45 år er det ingen store forskjeller i andelen som oppgir at de bruker for mye tid på skjerm. I gruppene over 45 år er det imidlertid en lavere andel som svarer at de bruker for mye tid på skjerm. Lavest andel er det i gruppen over 80 år der 31 prosent svarer at de bruker for mye tid på skjerm.

41 prosent svarte at de ikke har gjort noe for å begrense skjermbruken sin. 38 prosent svarte at de har lagt telefonen fra seg eller slettet apper eller spill på telefonen sin. Blant de eldre oppga en høyere andel at de ikke har gjort noe. Dette kan settes i sammenheng med at de eldre i mindre grad enn de yngre oppgir at de bruker for mye tid på skjerm. Eksempelvis svarte 38 prosent i gruppen 16–24 år «nei, jeg har ikke gjort noe», mot 56 prosent av de over 80. En liten andel av respondentene (4 prosent) oppgir at de har gjort andre tiltak enn de som er listet opp som mulige svaralternativ. Her er det blant annet beskrevet at de har skrudd av varslinger, lagt inn tidsbegrensninger på ulike apper, eller aktivert fokustid på mobiletelefonen. Andre har svart at de har forsøkt å gjøre andre ting, som å lese bøker og bruke tid på en ny hobby.

Det fungerer å ta grep for å redusere skjermbruk

72 prosent av de som hadde gjort noe for å redusere sin egen skjermbruk, opplevde at det fungerte.

Konsekvenser

Nesten halvparten mener at sosiale medier har negative konsekvenser for søvn

Bruk av sosiale medier påvirker befolkningen på ulike måter. En undersøkelse fra Det nationale forskningscenter for viden og velfærd i Danmark (VIVE) bekrefter at barn og unge har endret adferd som følge av sosiale medier.  De er mindre fysisk sammen, og de som bruker mer tid foran skjerm, sover også mindre.

I denne undersøkelsen er respondentene bedt om å ta stilling til hvorvidt sosiale medier har negative eller positive konsekvenser for ulike aspekter ved deres liv. 

Når det gjelder positive konsekvenser er det størst andel som svarer at sosiale medier gir dem kunnskap om hva som skjer i samfunnet (61 prosent) etterfulgt av at sosiale medier gir muligheter for å møte nye mennesker (45 prosent) og er positivt for relasjonen til venner (44 prosent).

I den andre enden av skalaen er det størst andel som er negative til konsekvensene sosiale medier har for deres søvn (44 prosent) og deres selvfølelse (21 prosent). En høyere andel kvinner enn menn oppgir at sosiale medier har negative konsekvenser for deres søvn (48 prosent mot 40 prosent) og for deres selvfølelse (23 prosent mot 18 prosent). 

Det er også betydelige forskjeller i hvordan de ulike aldersgruppene opplever de negative konsekvensene av sosiale medier. 

De yngre aldersgruppene er i langt høyere grad positive til de ulike aspektene av sosiale medier med unntak av to: selvfølelse og søvn. Når det gjelder selvfølelse er det et tydelig skille mellom de tre yngste aldersgruppene (16–44 år) og de tre eldste aldersgruppene (45–80 år +). Den yngre generasjonen oppgir i langt større grad enn den eldre at sosiale medier har negative konsekvenser for deres selvfølelse.

Den samme tendensen ser vi når det gjelder hvordan de ulike aldersgruppene opplever konsekvensene sosiale medier har for deres søvn. 

67 prosent i aldersgruppen 16–24 år oppgir at sosiale medier har meget negative eller negative konsekvenser for deres søvn. Det er en betydelig større andel enn i de eldste gruppene. Dette kan sees i sammenheng med at de eldre bruker sosiale medier i langt mindre omfang enn de yngre.