Mediemangfold
Mediemangfoldsregnskapet 2023
Norge har fortsatt et sterkt avsendermangfold med mange redaktørstyrte journalistiske medier, viser mediemangfoldsregnskapet for 2023. En svakere økonomi, dårligere markedsutsikter, kostnadsreduksjoner og nedbemanning treffer imidlertid også mediebransjen.
En rekke hendelser de siste årene har tydeliggjort hvor viktig det er å ha et mangfold av troverdige nyhetskilder som folk har tillit til. En verdensomspennende pandemi, krig i Ukraina og i Israel/Gaza, redusert tilgang til - og høyere priser på råvarer som energi og mat; alt dette er hendelser og utviklingstrekk som understreker behovet for redaktørstyrte journalistiske medier. At ny teknologi gjør at det stadig blir enklere både å produsere og distribuere desinformasjon, bare forsterker behovet for pålitelige nyhetskilder.
Les rapporten her
Norge har et godt avsendermangfold, nasjonalt og lokalt
I 2022 var 175 av 356 kommuner utgiversted for minst én avis. 94 prosent av kommunene har en avis med minst 30 prosent hustandsdekning i kommunen. Lokalradio finnes også så godt som over hele landet. Totalt har 352 av 356 kommuner minst én lokalradiokonsesjon. Fagpressen er derimot mer sentralisert, med tre av fire redaksjoner i Oslo.
Mange av de nasjonale tilbyderne innenfor radio, tv og avis har også utgiversted og redaksjon i Oslo. Dette følger naturlig av at Oslo er hovedstaden og der de sentrale forvaltningsinstitusjonene ligger. For avsendermangfoldet er det viktig at sentrale nyhetsleverandører er til stede også utenfor Oslo.
NRK har redaksjonell tilstedeværelse og nyhetsproduksjon fra over 40 ulike steder i landet, i tillegg til hovedredaksjonen i Oslo. NRK Sápmis innholdstilbud er på plass i ti kommuner, fra Tana i nord til Oslo i sør.
TV 2 har sin sentrale nyhetsredaksjon i Bergen, og har i tillegg redaksjonell tilstedeværelse i Oslo og seks andre byer. Kun to aviser med nasjonalt nedslagsfelt har utgiversted et annet sted enn Oslo eller Bergen. Dette er de to samiske avisene Ávvir og Ságat, som utgis i henholdsvis Karasjok og Porsanger.
Ingen økt eierkonsentrasjon i 2022
Markedsandelene målt i opplag viser at de tre største konsernene, Amedia, Schibsted og Polaris Media, til sammen kontrollerte 73,4 prosent av det totale avisopplaget i 2022. Den siste tiårsperioden har de tre store økt sin samlede markedsandel med i overkant av ti prosentpoeng. Den største økningen har skjedd de siste fem årene, med sju prosentpoeng fra 2018 til 2022.
I fjor kom det imidlertid et brudd, da de tre største mediekonsernenes andel av totalopplaget var marginalt lavere enn året før. Årsaken er at det samlede opplaget til aviser utenfor de største konsernene, økte mer enn for avisene som eies av Amedia, Schibsted og Polaris Media. I år har de tre store konsernene gjort flere oppkjøp, og det kommer til å styrke deres markedsandeler og øke eierkonsentrasjonen i avismarkedet ytterligere.
Økt konsolidering i lokalradiomarkedet
Stadig flere lokalradiokonsesjoner samles på færre eiere. Lokalradioene i Innlandet er etter oppkjøpet av Metro Sounds AS tidligere i år, blitt den største lokalradio-aktøren i Norge, og kontrollerer to av ti konsesjoner. Polaris Media kjøpte Nea Radio i 2022, og dermed er den tredje største eieren både i lokalradio- og avismarkedet.
Det er rimelig å anta at konsolideringen henger sammen med at overgangen til DAB er kostnadskrevende, og at lokalradiobransjens lønnsomhet er svekket det siste året. Over 65 prosent av lokalradiovirksomhetene hadde driftsunderskudd i 2022. Så langt i 2023 har konsesjonene til elleve konsesjonærer opphørt, og dermed er en rekke lokalradiokonsesjoner avviklet.
Stabile markedsandeler i TV-markedet
Tv-markedet er preget av stabilitet på avsender-siden. De store aktørene i det norske tv-markedet er NRK, TV 2, Viaplay Group og Warner Bros. Discovery. Kanaltilbudet til de to norske allmennkringkasterne NRK og TV 2 har størst markedsandeler, og deres posisjon har vært stabil over lang tid. NRK har i tillegg til nasjonale sendinger, også ti regionale tv-sendinger og redaksjonell tilstedeværelse i alle fylker i Norge.
Markedet for lokal-tv har vært i endring etter digitaliseringen av det riksdekkende bakkenettet i 2009, og antall tradisjonelle lokal-tv-kanaler har stabilisert seg på et lavt nivå. Ved utgangen av 2022 var det åtte konsesjoner for lokal-tv, fordelt på sju eiere. Det er lokal-tv-stasjoner i det digitale bakkenettet i sju av elleve fylker.
Spredt eierskap blant fagpressepublikasjonene
De cirka 230 fagpressepublikasjonene har vel 190 eiere, der kun åtte prosent eier mer enn én publikasjon. Den største eieren er Ask Media, som eier sju fagpressepublikasjoner.
Det er tre store eiertyper: interesseorganisasjoner, som eier cirka 40 prosent, fagforeninger, som eier rundt 30 prosent, mens en like stor andel har kommersielle eiere. Majoriteten av fagpressemediene er dermed eid av organisasjoner, som har i sitt formål å jobbe for bestemte interesser. Eierstrukturen i fagpressen er dermed mer mangfoldig enn i avismarkedet ellers, der publikasjonene i all hovedsak er eid av kommersielle og profesjonelle mediekonsern.
Heterogen fagpresse styrker mediemangfoldet
I et mediemangfoldsperspektiv bidrar fagmediene til å styrke den journalistiske dekningen av spesifikke fagfelt og med dybdejournalistikk innenfor ulike temaområder. De aller fleste publikasjonene er i de fire tema-kategoriene «kultur og fritid», «helse-, sosial og veterinærtjenester», «offentlig virksomhet, undervisning og forskning», eller «industri, teknikk og håndverk».
Publikasjonene med størst opplag er i stor grad de samme som de som har høyest lesertall og er i de største temakategoriene. Fagpressen er papirtung, nærmere 80 prosent av fagpublikasjonene utgis på papir. Tre av fire har i tillegg en nettutgave.
Flere journalister også i 2022
Antall journalister har økt jevnt de siste fem årene, og ved utgangen av 2022 var det ifølge SSB vel 8 200 journalister i Norge. Det er store variasjoner, fra store aktører som VG, NRK og TV 2, som sysselsetter hundrevis av ansatte, til lokalradioaktører som blir drevet av frivillige.
Mange medievirksomheter har fått flere journalistiske årsverk de siste fem årene. Unntaket er lokalradiovirksomhetene, der hvert sjette årsverk ble borte fra 2021 til 2022, til tross for at flere lokalradioer inngikk i rapporteringen i 2022. NRK, P4-gruppen og Bauer Media har også nedbemannet noe i løpet av denne perioden.
Den positive økonomiske utviklingen som har preget norsk mediebransje den siste femårsperioden, snudde i 2022, og nå ser vi kostnadsreduksjoner og nedbemanning i flere virksomheter. Dette kan utfordre forutsetningene for å opprettholde og utvikle produksjonen av journalistisk innhold, og det kan igjen være en risiko for mediemangfoldet. Det blir derfor viktig å følge med på utviklingen i antall journalister videre framover.
God kjønnsbalanse i redaktørstyrte medier
Det er i det store og hele god kjønnsbalanse i norske redaktørstyrte journalistiske medier, med 53 prosent menn og 47 prosent kvinner i 2022, ifølge SSB. Fordelingen er lik som i 2021. Dette gir en kjønnsfordeling blant journalistene som er tilnærmet lik fordelingen i yrkesaktiv alder i befolkningen, som er 51 prosent menn og 49 prosent kvinner.
Utfordringer fremover
I en urolig tid der systematisk spredning av desinformasjon øker, er det viktigere enn noen gang å ha et mangfold av redaktørstyrte medier som jobber etter journalistiske prinsipper.
Som rapporten viser, har vi alt i alt et godt og stabilt avsendermangfold i Norge, både på nasjonalt og lokalt nivå. Allmennkringkasterne, mediekonsernene og de mindre uavhengige aktørene, bidrar på hver sin måte til dette mangfoldet. Det har verdi at mediemarkedet består av flere eiere med ulike formål og finansieringsgrunnlag, og at det finnes alternativer til de største mediene nasjonalt.
Til tross for et sterkt avsendermangfold, er det forhold som gjør det viktig å følge med på utviklingen framover. I økonomiske nedgangstider, blir det viktig å kartlegge hvilke konsekvenser kostnadsreduksjoner og nedbemanning får for den brede og den fordypende samfunnsviktige journalistikken.
Selv om vi har et sterkt avsendermangfold i Norge per i dag, blir det viktig å følge situasjonen nøye framover. Og ikke minst er det viktig å ha en løpende diskusjon om hvilke mediepolitiske virkemidler som trengs for å opprettholde det samlede avsendermangfoldet.