Oppsummering av tilsynsåret 2023

Medietilsynet har de siste årene økt tilsynsaktiviteten. I 2023 ble det gjennomført totalt sett 36 tilsynsaktiviteter innenfor kringkastingsregelverket (25), bildeprogramloven (8), mediestøttefeltet (2) og valgloven (1). Dette er en økning fra 29 tilsynsaktiviteter i 2022 og 25 i 2021.

I 2023 ble det gjennomført flest tilsynsaktiviteter etter kringkastingsregelverket. De mest omfattende kontrollene var med reglene for reklame, sponsing og produktplassering. Flere kontroller øker muligheten for at brudd oppdages og kan korrigeres raskt. Dette er et gode for publikum med hensyn til hvor stort kommersielt trykk de blir utsatt for.

De siste tre årene har Medietilsynet avdekket flere brudd på reglene for reklame, sponsing og produktplassering enn på andre områder innenfor kringkastingsregelverket. Det er Medietilsynets erfaring at dialog og veiledning av aktørene som har brutt reglene, er et godt og proaktivt virkemiddel for å hjelpe dem til rask og god etterlevelse av regelverket. Ved gjentatte eller vesentlige brudd på reglene, eller dersom aktøren ikke innretter seg etter gjeldende regelverk, gir Medietilsynet sanksjoner i form av for eksempel advarsel eller gebyr.

I 2023 var det flere brudd som ble fulgt opp med dialog og veiledning. I tillegg ga Medietilsynet totalt fem advarsler for brudd på kringkastingsregelverket, mot sju i 2022 og én i 2021. Alle bruddene i 2023 gjaldt brudd på regler om reklame, sponsing og produktplassering. I tillegg ble det i 2023 sendt ut to varsler om sanksjon i form av advarsel eller gebyr. Sakene er fulgt opp i 2024. Det ble fattet ett vedtak om endring av aldersgrense og gitt én advarsel for brudd på bildeprogramlovens regler om aldersgrenser.

Når norske tilbydere av fjernsyn og strømmetjenester blir gjort oppmerksomme på regelbrudd, er responsen og feilrettingen ofte rask. Dette er positivt for publikum som dermed raskt får riktig informasjon om for eksempel kommersielle bindinger knyttet til programmet de ser på.

Når det likevel ble avdekket gjentatte brudd på de samme bestemmelsene, indikerer det at Medietilsynet bør prioritere tilsyn på dette feltet også videre framover. Gjentatte brudd hos samme tilbyder kan tyde på at rutiner bør gjennomgås for å sikre at feil ikke gjentar seg. Medietilsynet har i 2023 laget en veileder for reklame på delt skjerm og hatt flere dialogmøter med aktørene som er omfattet av reglene om kommersielt innhold. Dette er tiltak som skal bidra til at det blir enklere for aktørene å etterleve regelverket.

I tilsynsarbeidet for 2023 er det noen utviklingstrekk som utpeker seg. For det første er det tegn som tyder på at det kommer flere norske tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester) på markedet. Blant annet kontrollerte Medietilsynet to relativt nye tv-kanaler for første gang. Det er også enkelte mediehus som nå formidler lyd og bilder på en slik måte at de faller innunder kringkastingslovens regler.

Overgangen fra at Medietilsynet fastsatte aldersgrenser på kinofilm til at kinofilmdistributørene fra 1. januar 2023 selv fikk ansvaret for dette, ser ut til å ha gått fint. Medietilsynet prioriterte i 2023 intensivt tilsyn med at aldersgrenser av filmer på kino ble satt riktig, og fant få tilfeller der aldersgrensen ble satt i strid med retningslinjene. Resultatet fra kontrollene viser at forberedelsene, opplæringen og dialogen Medietilsynet har hatt med kinofilmdistributørene, har hatt ønsket effekt. En evaluering av dette tilsynet for 2023 viser at både kinofilmdistributørene og kinoene i hovedsak synes overgangen til nye regler har gått bra, og at aktørene er fornøyde med veiledningen de har fått fra Medietilsynet.

Videre opplever Medietilsynet at nye forretningsmodeller og sammensetningen av tjenester utfordrer det eksisterende regelverket i både kringkastingsloven og bildeprogramloven. Konkurransen med globale aktører gjør at norske medier stadig utvikler og prøver ut nye formater som skiller seg fra tradisjonelle måter å tilby innhold på. Et eksempel på dette er utviklingen av såkalte sammensatte tjenester – altså at tradisjonelle videreformidlingstjenester (slik som internettleverandører) også tilbyr tilgang til egne programmer, programkataloger og andre strømmetjenester på sin plattform.

Spørsmålet er da om slike tjenester etter gjeldende regelverk skal reguleres som strømmetjenester for hele eller deler av tjenesten og pålegges de samme pliktene som andre mer tradisjonelle strømmetjenester. Slike forretningsmodeller utfordrer også eksisterende regelverk knyttet til hvor ansvaret for at mindreårige beskyttes mot skadelig innhold, skal ligge. Der et program avspilles i brukergrensesnittet hos videreformidlingstjenesten, vil den eneste reelle muligheten for å aktivere foreldrekontrollmekanismer ligge hos denne aktøren.

I 2023 ble det gjennomført 25 tilsynsaktiviteter etter kringkastingsregelverket, mot 21 i 2022 og 17 i 2021.

Medietilsynet gjennomfører tilsynsaktiviteter etter fastlagte årsplaner, men igangsetter også tilsyn etter tips og henvendelser fra for eksempel publikum eller aktører. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsyn.

Reklame, produktplassering og sponsing

Medietilsynet prioriterte tilsyn med reglene for reklame, produktplassering og sponsing i 2023. Når Medietilsynet vurderer hvilke tilsyn som skal prioriteres, gjøres dette etter en vesentlighets- og risikovurdering. Det vil for eksempel si at større produksjoner som kan nå ut til et stort publikum, eller produksjoner der det er stor sannsynlighet for å avdekke brudd, prioriteres.

Kontroll av nylanseringer

På nyåret og etter sommerferien hvert år starter en rekke nye programmer, enten i form av helt nye konsepter eller nye sesonger med etablerte programkonsepter. Dette er ofte produksjoner som når ut til et stort publikum, og som finansieres gjennom reklame, sponsing og/eller produktplassering. Medietilsynet har de siste årene prioritert å føre tilsyn med en rekke av disse programkonseptene både om våren og om høsten.

Våren 2023 ble 16 utvalgte programkonsepter kontrollert. Programmene ble sendt på fjernsynskanalene TV 2 Direkte (TV 2) og TVNorge (som eies av Discovery Networks Norway, «DNN») eller tilbudt på strømmetjenestene TV 2 Play, VGTV og Dagbladet TV. I sju av de kontrollerte programkonseptene ble det ikke funnet brudd. På TV 2 Direkte ble det funnet brudd på sponseregler for fem ulike programkonsepter, mens det på TVNorge ble avdekket brudd på sponseregler i fire programkonsepter. I disse programmene varte sponsoridentifikasjonene for lenge. I to programmer ble heller ikke sponsor identifisert i tråd med regelverket.

Det er forventet at det kommer endringer i reglene om varighet på sponsoridentifikasjon i kringkastingsregelverket. Derfor fulgte Medietilsynet opp funnene med veiledning og gav ikke sanksjoner. Medietilsynet gav imidlertid TV 2 Direkte en advarsel for bruddene som gjaldt manglende sponsoridentifisering i forbindelse med inn- og utannonsering av program.

Høsten 2023 kontrollerte Medietilsynet 14 programkonsepter fordelt på TV 2 Direkte, TV 2 Play, TVNorge og VGTV. I halvparten av programkonseptene ble det ikke funnet brudd. Det ble avdekket brudd i tilknytning til to av TV 2s programkonsepter. Dette dreide seg om manglende merking av produktplassering og utforming av en sponsoridentifikasjon. Disse bruddene ble fulgt opp med veiledning.

På TVNorge ble det avdekket brudd på reglene om hvor lenge sponsoridentifiseringer kan vare i et program. Medietilsynet fattet vedtak om advarsel. Noe senere i 2023 ble det avdekket nye brudd på de samme reglene i ytterligere tre programkonsepter i tillegg til ulovlig tilleggsinformasjon i en sponsoridentifikasjon. DNN fikk gebyr for disse bruddene etter at Medietilsynet fattet vedtak i januar 2024.

På VGTV ble det avdekket brudd på regler om merking av produktplassering i ett programkonsept. VGTV ble varslet om sanksjon for bruddet mot slutten av 2023. I februar 2024 fattet Medietilsynet vedtak om advarsel.

Internasjonalt tilsynssamarbeid

Gjennom høstkontrollen ble det avdekket at Warner Bros. Discovery ikke hadde merket TVNorge-programmer med produktplassering når disse ble publisert på strømmetjenesten discovery+. Dette inkluderte populære programmer med høye seertall. Discovery+ er under nederlandsk jurisdiksjon, noe som innebærer at Medietilsynet ikke kan pålegge strømmetjenesten å følge det norske kringkastingsregelverket. Samtidig medfører det europeiske AMT-direktivet at Nederland har tilsvarende regler på dette feltet . Medietilsynet kontaktet derfor den nederlandske mediemyndigheten CvdM, som fulgte opp saken overfor discovery+. TVNorge-programmene vises nå med produktplasseringsmerking når de publiseres i strømmetjenesten.

Medietilsynet avdekket i 2023 at flere Eliteserie-kamper i fotball som ble sendt på en TV 2-kanal, hadde flere logoeksponeringer i løpet av sendingene som ikke var merket med produktplassering. TV 2 fikk advarsel for bruddet.

I tilknytning til sendingen med Vasaloppet på NRK ble det vist sponsoridentifisering med ulovlig tilleggsinformasjon. Bruddet ble sanksjonert med advarsel.

I forbindelse med en kontroll av VM-sendingene på ski på NRKs fjernsynskanaler ble det avdekket at lydsporet av samme begivenhet som ble sendt på radiokanalen NRK Sport, også hadde lyden fra sponsoridentifikasjonene for fjernsyn, selv om radiosendingen ikke var sponset. Bruddet ble fulgt opp med dialog og veiledning.

Delt skjerm

Utviklingen i kjøp av visningsrettigheter for sportsbegivenheter har gått i retning av at flere sportsbegivenheter enn tidligere sendes på kommersielle tv-kanaler. Dette har skapt behov for enkelte avklaringer om forståelsen av regelen som gjelder reklame på delt skjerm. Medietilsynet har i 2023 utarbeidet, hørt og publisert en veileder om temaet.

Senhøsten 2023 gjennomførte Medietilsynet en kontroll med regler for bruk av reklame på delt skjerm, og plassering av reklamen, i åtte ulike sportssendinger på TV 2s fjernsynskanaler og TV 2 Play. Det ble avdekket to mulige brudd som Medietilsynet vil følge opp gjennom dialog og veiledning.

I desember 2022 mottok Medietilsynet en rekke publikumshenvendelser om hyppige reklameavbrudd i form av delt skjerm underveis i skøyteløpsendinger på en Viaplay-kanal. Viaplay er under svensk jurisdiksjon og faller dermed ikke inn under Medietilsynets tilsynsmyndighet. Da det også i Sverige er regler for bruk av reklame på delt skjerm, videreformidlet Medietilsynet publikumshenvendelsene til den svenske Mediemyndigheten. I 2023 ble saken behandlet i Granskningsnämnden för radio och tv, som konkluderte med brudd på bestemmelsen om reklame på delt skjerm.

Lokal-tv

Høsten 2023 ble det gjennomført et tilsyn med overholdelse av regler for reklame, sponsing og produktplassering i tolv lokal-tv-kanaler. Det ble avdekket flere brudd i ulike kanaler, og Medietilsynet fulgte opp dette med individuelle tilbakemeldinger og veiledning. Aktørene ble også varslet om at Medietilsynet vil følge opp med en ny kontroll innen kort tid.

Etter tips fulgte Medietilsynet opp en sak om valgsendinger sponset av politiske partier i TV Østfold. Det ble gitt informasjon og veiledning om regelverket, og TV Østfold frafalt kravet om betaling fra politiske partier for deltakelse i valgsendinger.

Dialog og veiledning med nye tilsynsobjekter

I 2023 har Medietilsynet prioritert å følge opp to relativt nye fjernsynskanaler, Heim og Naturkanal1, spesielt med hensyn til reglene for reklame, sponsing og produktplassering.

Heim er en kommersiell nisjekanal. Etter gjennomsyn av et utvalg programmer opprettet Medietilsynet dialog med kanalen om regler og praksis knyttet til reklame, sponsing og produktplassering. En kontroll på et senere tidspunkt avdekket enkelte brudd, som ble fulgt opp med videre veiledning.

Etter tips førte Medietilsynet tilsyn med hvordan Naturkanal1 fulgte reglene for produktplassering. Siden Naturkanal1 er en ny aktør, fikk kanalen veiledning om enkelte problemstillinger som tilsynet reiste.

Strømmetjenester

Medietilsynet førte tilsyn med produktplassering i strømmetjenestene VGTV og Dagbladet TV våren 2023. I 2022 ble det avdekket brudd på reglene om merking av produktplassering i VGTV, og kanalen fikk da advarsel for dette forholdet. I 2023 ble det avdekket nye brudd på samme regler, og VGTV fikk en advarsel.

Dagbladet TV fikk i 2022 advarsel for brudd på regler om produktplassering og sponsoridentifikasjon. I 2023 ble det funnet brudd på produktplasseringsreglene i ett programkonsept på Dagbladet TV. Dette ble fulgt opp med veiledning.

Tilsyn med overholdelse av regler for reklame, sponsing og produktplassering uten brudd

I 2023 har Medietilsynet gjennomført tilsyn med følgende aktører/sendinger der det ikke ble funnet brudd på reglene for reklame, sponsing og produktplassering:

• Sendingene fra VM på ski på NRK: Medietilsynet førte tilsyn med etterlevelsen av reglene for sponsing og tilsyn med reglene for teksting for hørselshemmede. 
  
  
• Seks radiokanaler fra P4-gruppen og Bauer Media Group: Medietilsynet førte tilsyn med overholdelsen av reglene for reklame, sponsing og produktplassering i riksdekkende kommersiell radio.

Ett av de prioriterte tilsynsområdene for 2023 var reglene om tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser. Kringkastingsregelverket stiller krav til at NRK og kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn (TV 2 og TVNorge/DNN), skal tilrettelegge sitt tilbud for personer med funksjonsnedsettelser. Dette kan gjøres i form av teksting, tegnspråktolking, synstolking eller lydtekst.

Fra 2020 ble det stilt økte krav til fjernsynskanalene, og Medietilsynet har fulgt opp gjennom blant annet tett dialog og ved at tilbyderne rapporterer om hvordan de overholder kravene. Høsten 2023 ble det gjennomført et tilsyn i form av en stikkprøvekontroll med reglene for teksting, både av ferdigproduserte og direktesendte programmer, tegnspråktolking og programmer på norsk tegnspråk, og synstolking. Kontrollen avdekket et par brudd, men viste at fjernsynskanalene i det store og det hele oppfyller kravene til tilrettelegging. NRK sendte ikke program på norsk tegnspråk én av de kontrollerte dagene, mens TVNorge manglet teksting av siste del av en direktesendt episode av talentshowet «Norske talenter».

Begge tilfellene vurderes som engangshendelser og er fulgt opp av kringkasterne i etterkant. Videre avdekket kontrollen at DNNs månedlige synstolkede tilbud ikke er tilgjengelig for publikum. Ifølge DNN skyldes dette tekniske og praktiske utfordringer hos distributørene de har vært i dialog med, knyttet til å få det sekundære synstolkede signalet ut til distributørenes kunder. Som en midlertidig løsning vil DNN framover gjøre det synstolkede tilbudet tilgjengelig på strømmetjenesten discovery+. 

Medietilsynet har fulgt opp tilsynene fra høsten 2023 med dialog og møter og gjennomfører en ny kontroll våren 2024. Det reviderte AMT-direktivet medfører økte krav til tilrettelegging for tilbydere av fjernsyn (både allmennkringkastere og kommersielle tilbydere). Disse forpliktelsene blir derfor fortsatt viktige for Medietilsynets tilsynsarbeid.  

Identifikasjonsplikten

I 2023 kontrollerte Medietilsynet at tilbydere av fjernsyn og strømmetjenester gjør kontaktinformasjon og informasjon om tilsynsmyndighet enkelt tilgjengelig for seerne. 13 fjernsynstilbydere og strømmetjenester ble kontrollert. Det manglet informasjon eller informasjonen var lite tilgjengelig hos ti av aktørene. Medietilsynet følger opp dette med individuell veiledning.

NRK

For 2022 vurderte Medietilsynets at NRK i det store og det hele oppfylte samfunnsoppdraget i tråd med kravene. Medietilsynet pekte i rapporten på hvor viktige NRK og andre redaktørstyrte journalistiske medier er sett i lys av utviklingstrekk som desinformasjon og framvekst av alternative og ikke-redaktørstyrte medier. Medietilsynet viste også til at NRK bidrar til den åpne og opplyste meningsutvekslingen i samfunnet med faste debattprogram som jevnlig setter dagsorden og tar opp aktuelle spørsmål.

NRK skal oppfylle rundt 50 krav i sitt allmennkringkasteroppdrag. I 2022 var det ett krav som ikke ble oppfylt: kravet om minst 25 prosent nynorskandel på tv, radio og nett. Dette er et gjentagende brudd. Kravet ble oppfylt på tv, men ikke på radio og nett. Utviklingen de siste årene viser at det er en økning i nynorskandelen, og spesielt utviklingen på nettet indikerer at tiltakene som er iverksatt, har effekt. Likevel vurderer Medietilsynet at utviklingen går for sakte, og at NRK må styrke arbeidet for å utvikle strukturer og systemer som fremmer konkrete resultater og motvirker at språkarbeidet blir for sårbart.

Medietilsynet stilte seg i rapporten kritisk til at NRK ved inngåelsen av avtale med influenserne Sofie Steen Isaksen og Fetisha Williams om podkasten Sophie & Fetisha i 2022 valgte å gi unntak fra retningslinjer og avtalevilkår som skal sikre at publikum ikke blir utsatt for kommersielt press i allmennkringkastingstilbudet. Avtalen ble avsluttet i 2023.

NRK blir i hovedsak finansiert gjennom en direktebevilgning over statsbudsjettet. I november 2022 vedtok Stortinget for første gang langsiktige rammer for mediestøtten i form av fireårige styringssignaler, blant annet for NRKs økonomiske rammer. Det ble også vedtatt at hovedlinjene i NRKs allmennkringkastingsoppdrag videreføres, samtidig som foreslåtte justeringer knyttet til språk og beredskapsansvar tas inn i NRK-plakaten. NRKs vedtekter ble justert i tråd med Stortingets behandling i ekstraordinær generalforsamling 27. januar 2023. Vedtektsendringene gjelder fra 2023 og skal ligge til grunn for Medietilsynets neste tilsyn med oppfyllelsen av NRKs forpliktelser som allmennkringkaster.

TV 2

TV 2 har hatt en avtale med staten om kommersiell allmennkringkasting fra 1. januar 2019 til 21. desember 2023. Avtalen skulle bidra til å oppfylle de tre mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting som er å:

1. Opprettholde mediemangfoldet.
2. Sikre en reell konkurrent til NRK.
3. Sikre riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo.

Medietilsynets tilsyn med TV 2s allmennkringkastingsforpliktelser viste at TV 2 i 2022 oppfylte alle kravene i allmennkringkastingsoppdraget. Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget som følger av avtalen, bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og til å styrke det norske mediemangfoldet.

TV 2 hadde i 2022 en bred nyhetsdekning, og nyhetene ble produsert og sendt fra Bergen.

TV 2 har gjennom avtaleperioden investert betydelig i norskspråklig film og tv-drama og bidrar på den måten med å fremme norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og identitet og norske samfunnsforhold i et globalisert strømmemarked.

Det ble også vist innhold rettet mot smalere målgrupper og med smalere temaområder, noe som er et viktig prinsipp innenfor allmennkringkastingen. Samtidig tyder allmennkringkastingstilsynet på at det er nødvendig med konkrete krav om slikt innholdstilbud for å få produsert program med slikt innhold.

Ifølge avtalen som gjaldt til desember 2023, kunne TV 2 kompenseres med inntil 135 millioner kroner for å levere allmennkringkastingsoppdraget. 2022 var første året der kompensasjonens størrelse ble vesentlig begrenset av støttetaket på 135 millioner kroner. TV 2 og staten inngikk i 2023 ny avtale om kommersiell allmennkringkasting for femårsperioden 2024–2029. Hovedlinjene i den tidligere avtalen videreføres, og kompensasjonstaket heves til 150 millioner kroner i året.

Valgloven

Høsten 2023 var det kommune- og fylkestingsvalg. Medietilsynet fører tilsyn med at valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dagen eller de dagene valget foregår, ikke offentliggjøres før tidligst klokken 21.00 på valgdagen.

Det ble avdekket ett brudd hvor en lokalavis la ut en sak om valgresultat i form av hittil opptalte stemmer under ett minutt før klokken 21.00. Selv om Medietilsynet vurderte dette som et brudd på regelverket, ble det lagt vesentlig vekt på at saken var publisert i en svært kort periode, og at feilen ble rettet opp raskt. Det er derfor grunn til å anta at få lesere fikk med seg saken, og at publiseringen ikke direkte har påvirket noens stemmegivning. Det ble ikke fattet vedtak om sanksjon for bruddet.

Bildeprogramloven

Bildeprogramloven skal sikre at befolkningen kan gjøre informerte valg om skadelig innhold for barn og unge på kino, tv og i strømmetjenester. Loven gir regler om tiltak for å beskytte mindreårige, for eksempel i form av å sette, merke og informere om aldersgrenser, tilby foreldrekontrollmekanismer og ha sendetidsregler for tv. Medietilsynet fører tilsyn med at bildeprogramloven overholdes. Sentrale virkemidler i arbeidet er dialog og veiledning av bransjeaktørene på de ulike plattformene som er omfattet av regelverket. I tillegg til planlagte kontroller følger også Medietilsynet opp henvendelser og tips fra publikum. Medietilsynet kan etter bildeprogramloven gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt ved brudd på reglene.

Aldersgrenser på kinofilm

Fra 1. januar 2023 ble Medietilsynets forhåndskontroll av kinofilm opphevet, og ansvaret for å sette aldersgrense på kinofilm ble overtatt av kinofilmdistributørene. Medietilsynet har fortsatt ansvar for å utarbeide retningslinjer for fastsetting av aldersgrense og for å føre tilsyn med bransjen. Medietilsynet kan overprøve aldersgrenser fastsatt av bildeprogramdistributør og ilegge sanksjon dersom loven brytes.

Med bakgrunn i lovendringen har Medietilsynet prioritert tilsyn med aldersgrenser på kinofilm i 2023. I alt er 19 kinofilmer kontrollert ut fra kriterier som stort publikumspotensial, barn og unge som målgruppe og mistanke om feil aldersgrense. I tillegg deltok Medietilsynet på fire filmfestivaler hvor det ble vurdert til sammen 20 kinofilmer.

Kun for tre filmer vurderte Medietilsynet at aldersgrensen var satt i strid med retningslinjene for aldersklassifisering. I kontrollene med kinofilm under filmfestivaler ble det avdekket ytterligere én film med for lav aldersgrense. I tre av tilfellene endret distributøren aldersgrensen på eget initiativ etter dialog med Medietilsynet. I ett tilfelle fattet Medietilsynet vedtak om endring av aldersgrensen, og det ble gitt advarsel.

Medietilsynet har også veiledet kinofilmdistributørene i tilfeller der de har vært usikre på hvilken aldersgrense en film burde få. Videre er det gitt veiledning i tilfeller der Medietilsynet har avdekket manglende merking eller ut fra tilgjengelig informasjon har mistenkt at aldersgrensen på en film var for lav. I ni tilfeller vurderte Medietilsynet, på forespørsel fra distributøren, aldersgrensen for konkrete filmer. I alle tilfellene ble Medietilsynets vurdering fulgt.

Aldersgrenser og beskyttelsestiltak på filmfestivaler

I 2023 kontrollerte Medietilsynet hvordan filmfestivaler etterlever regelverket om aldersgrenser og beskyttelsestiltak i bildeprogramloven. Aktørene som ble kontrollert, var Kosmorama i Trondheim, Barnefilmfestivalen i Kristiansand, Oslo Pix og Den norske filmfestivalen i Haugesund. Tilsynet omfattet kontroll med festivalenes plikt til å gi informasjon om aldersgrenser og deres plikt til å gjennomføre adgangskontroll. Kontrollen avdekket brudd på informasjonsplikten hos to av festivalene. Bruddene ble fulgt opp med dialog og veiledning.

Alderskontroll og beskyttelsestiltak på kinoer

Høsten 2023 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med kinoene i Norge i form av en spørreundersøkelse. Formålet var å finne ut hvordan kinoene etterlevde pliktene de har etter bildeprogramloven. Undersøkelsen inneholdt spørsmål om hvilke rutiner kinoene har for alderskontroll, tilpassing av reklame og trailere til filmvisningene, og hvordan kinoene informerer publikum om aldersgrensene. I undersøkelsen ble kinoene også spurt om de hadde innspill eller kommentarer til Medietilsynet om aldersgrenser og beskyttelse av barn og unge. Dette ble gjort med tanke på endringene i bildeprogramloven fra 1. januar 2023, som gir filmdistributørene ansvaret for å sette aldersgrense på kinofilm etter retningslinjer utarbeidet av Medietilsynet.

Nesten alle kinoene som fikk spørreskjemaet, svarte. Svarene viste at kinoene har tilfredsstillende rutiner for alderskontroll, informasjon om aldersgrenser til publikum og visning av reklame og trailere, og at de aller fleste er fornøyde med lovendringen som gir distributørene ansvaret for å sette aldersgrenser på kinofilm.

Aldersgrenser på spillefilmer i norske tv-kanaler

Medietilsynet gjennomførte tilsyn med tv-kanalene TV 2 Direkte, TV 2 Livsstil, TV 2 Zebra og TVNorge i oktober 2023. Formålet var å kontrollere om tilbyderne hadde merket spillefilmer med aldersgrense i samsvar med retningslinjene for aldersklassifisering. 25 spillefilmer ble kontrollert. NRKs kanaler sendte ikke spillefilmer da tilsynet ble gjennomført. Kontrollen viste at kun én film var merket med feil aldersgrense. Det ble ikke vurdert som et alvorlig brudd, og filmen ble sendt kl. 01.30 om natten. Tilbyderne ble i etterkant orientert om funnene i kontrollen.

Aldersgrenser på program for barn og unge i strømmetjenester

I 2023 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med reglene om aldersgrenser på filmer og programmer rettet mot barn og ungdom i strømmetjenester. Tilsynet var en oppfølging av en kontroll fra 2022, der det ble avdekket flere brudd på reglene om aldersgrenser hos enkelte aktører, og hvor flere av tilbyderne fikk advarsel. Tjenestene som ble kontrollert i 2023, var TV 2 Play, VGTV, Dagbladet TV og Se og Hør Video. Kontrollen avdekket kun enkelte avvik som ikke ga grunnlag for ny sanksjon. Avvikene ble fulgt opp med dialog og veiledning.

Kombinert tilsyn

Medietilsynet gjennomførte i 2023 også en annen kontroll med aldersmerking på norske tv-kanaler og strømmetjenester. Tilsynet var et kombinert tilsyn, der det også ble kontrollert hvordan aktørene overholdt reglene i kringkastingsregelverket om merking av kommersielt innhold, det vil si sponsorplakater, produktplassering og reklame. Tilsynet avdekket ingen brudd på reglene om aldersmerking i bildeprogramloven.

Mediestøtte

Kontroll med mediestøttemottakere

For å sikre befolkningen tilgang på redaktørstyrte medier tildeler staten ulike typer direkte mediestøtte. For 2023 var støtten på til sammen rundt 495 millioner kroner, og Medietilsynet forvalter ordningene. I tillegg fikk TV 2 inntil 135 millioner i kompensasjon for levering av kommersiell allmennkringkasting, og NRK mottok 6,9 milliarder kroner som statlig allmennkringkaster.

Medietilsynet forvalter følgende direkte mediestøtteordninger:

• Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (408,7 millioner kroner i 2023)
• Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier (22,7 millioner kroner i 2023)
• Innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (22 millioner kroner i 2023)
• Tilskudd til samiske aviser (41 millioner kroner i 2023)

Medietilsynet gjennomfører løpende kontroller med at tilskuddsmottakerne fyller vilkårene for å motta støtte. Utover dette gjøres en utvidet kontroll av enkelte tilskuddsmottakere, basert på risiko og vesentlighet.

Produksjonstilskuddsordningen

Medietilsynet gjennomførte en stikkprøvekontroll av tre aviser som mottok produksjonstilskudd i 2023. Avisene som ble kontrollert, var Midsundingen, Frolendingen og Avisa Hemnes. Det ble kontrollert om kravene til publikasjonens formål og innhold i forskriftens § 5 ble overholdt. Det ble ikke avdekket brudd.

Medietilsynet gjennomførte videre en kontroll av tolv riksdekkende aviser: Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Dagen, Klassekampen, Morgenbladet, Norge i Dag, Minerva, Dag og Tid, Subjekt, Fiskeribladet og Medier24. Utgangspunktet for kontrollen var at Medietilsynet i 2023 behandlet søknader om produksjonstilskudd etter revidert forskrift. Forskriften hadde for første gang et skille mellom nasjonale nummer to-medier og nasjonale nisjemedier. Medietilsynet ba derfor Høgskolen i Volda om å utarbeide en rapport som ble brukt som bakgrunnsmateriale i behandlingen av søknadene for 2023, for å trekke opp et skille mellom nasjonale nummer to-medier og nasjonale nisjemedier. Det som ble kontrollert, var blant annet avisenes sjangerspredning, egenproduksjon, tematisk bredde og dagsaktualitet.

Utfallet av kontrollen ble at Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Dagen, Klassekampen og Morgenbladet ble plassert i kategorien for nasjonale nummer to-medier, mens Norge i dag, Minerva, Dag og Tid, Subjekt, Fiskeribladet og Medier24 ble plassert i kategorien nasjonale nisjemedier.

Prioriterte tilsyn i 2024

Medietilsynet gjennomfører en rekke tilsynsaktiviteter i løpet av et år. For 2024 er følgende tilsyn særlig prioritert:

• regler for reklame, produktplassering og sponsing i programmer med høyt publikumspotensial
  
  
• beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i redigerte medier. Det skal også utvikles metodikk for tilsyn med uredigerte medier

Tilsyn med regler for reklame, produktplassering og sponsing i programmer med høyt publikumspotensial blir et prioritert område for Medietilsynet også i 2024. Som nevnt tidligere i rapporten viser resultatene fra tilsyn i 2023 at det fortsatt er behov for kontroll, veiledning og oppfølging på dette området.

Medietilsynet vil i 2024 også prioritere tilsyn med reglene for beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold i redigerte medier. Brudd på reglene for beskyttelse av mindreårige kan potensielt få vesentlige konsekvenser for en sårbar gruppe. Erfaringer fra tilsyn i 2023 tilsier at aktørene fortsatt trenger veiledning på dette feltet.

I tillegg til de ovennevnte tilsynsområdene vil Medietilsynet i 2024 også prioritere å forberede nye tilsynsoppgaver etter EU-forordningen Digital Service Act (DSA) og AMT-direktivet.

Som følge av regler i DSA skal det utvikles metodikk for tilsyn med norske uredigerte medier (internettplattformer). Det er foreløpig ikke avklart hvilke myndigheter som får ansvar for å følge opp DSA i Norge. Medietilsynet ønsker likevel å forberede seg på regelverksendringene for å kunne føre tilsyn fra ikrafttredelsestidspunktet. Med innføringen av DSA blir det også viktig å utvikle en metode for å kunne dokumentere systemiske risikoer som blant andre barn og unge utsettes for på de største globale internettplattformene.

Endringene i kringkastingsregelverket som følge av endret AMT-direktiv (2018) har vært på høring, og det forventes at nye regler trer i kraft i løpet av 2024 eller 2025. Det er derfor en prioritert oppgave for Medietilsynet å forberede nye tilsynsoppgaver etter AMT-direktivet i 2024.

I Norge er det profesjonelle tilbydere i mediemarkedet som er opptatt av å følge norske regler. Det kan likevel oppstå svikt i rutiner eller uklarheter om hvordan regler skal forstås. Det er da viktig at Medietilsynet fanger det opp raskt og følger opp med tilbyderne det gjelder.

Medietilsynet fører for det første tilsyn med kringkastingsregelverket. Reglene for reklame, sponsing og produktplassering skal blant annet beskytte publikum mot for stort kommersielt trykk og gjøre dem oppmerksomme når de blir utsatt for kommersielle budskap. Regelverket skal også bidra til at innhold er tilgjengelig for folk flest, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Loven inneholder videre bestemmelser om adgangen til å drive kringkasting (konsesjonsplikt), videresendinger i kabelnett, formidlingsplikt og overordnede bestemmelser om organiseringen av NRK.

For det andre fører Medietilsynet tilsyn med reglene i bildeprogramloven, der formålet er å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder.

Videre har Medietilsynet en avgrenset oppgave i forbindelse med gjennomføring av valg i Norge. Medietilsynet skal påse at det ikke blir publisert valgresultater, eller valgdagsmålinger tatt opp på valgdagene, før klokken 21.00 på siste valgdag. Regelen har som formål å hindre at velgerne blir påvirket i stemmegivingen.

Til slutt kontrollerer Medietilsynet at vilkårene for å motta mediestøtte er oppfylt, og at tildelte midler blir brukt i tråd med forutsetningene. Reglene for mediestøtte skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten.

Medietilsynets tilsynsaktiviteter gjennomføres etter fastlagte årsplaner, men tilsynet igangsetter også kontroller etter tips og henvendelser fra for eksempel publikum eller aktører. Tilsyn prioriteres etter en risiko- og vesentlighetsvurdering. Der risikoen for brudd på regelverket er høy, kombinert med at et brudd får alvorlige konsekvenser for norske mediebrukere, vil Medietilsynet gjennomføre tilsyn. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsyn. Medietilsynet har som mål å jobbe proaktivt med tilsyn slik at brudd på regelverket oppdages raskt og at aktørene derigjennom får mulighet til å innrette seg. Formålet med en slik metodikk er å i størst mulig grad å forhindre at norske mediebrukere eksponeres for medieinnhold som ikke er i tråd med regelverket.  

Tilsynsbegreper