Tilsynsåret 2024

Blant Medietilsynets oppgaver er å føre tilsyn med lov- og regelverk på medieområdet, som innebærer å veilede aktører og kontrollere at de overholder de reglene som gjelder. Dette gjelder blant annet kringkastingslovens regler om reklame, sponsing og produktplassering.

Formålet med disse reglene er å beskytte publikum mot for stort kommersielt trykk og gjøre dem oppmerksomme når de blir utsatt for kommersielle budskap. Regelverket skal også bidra til at innhold er tilgjengelig for folk flest, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Dette innebærer blant annet krav til teksting, synstolking, lydtekst og tegnspråktolking.

Medietilsynet fører også tilsyn med reglene i bildeprogramloven, der formålet er å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder på blant annet kino, tv og i strømmetjenester.

Videre har Medietilsynet som oppgave å føre tilsyn med at valgresultater og prognoser laget på grunnlag av undersøkelser på valgdagen, ikke offentliggjøres før klokken 21 denne dagen. Formålet med regelen er å hindre at velgerne blir påvirket i stemmegivingen.

Medietilsynet kontrollerer dessuten at vilkårene for å motta mediestøtte er oppfylt, og at tildelte midler blir brukt i tråd med forutsetningene. Reglene for mediestøtte skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet.

Regelendringer og nye krav

De reviderte reglene som er laget felles for EU-land, og for Norge som en del av EØS, gjennomføres i norsk rett og trer i kraft i 2025¹. I praksis medfører dette først og fremst endringer og nye regler i kringkastingsregelverket. Blant annet kommer det regulering av videodelingsplattformtjenester² når det gjelder skadelig eller ulovlig innhold og audiovisuell kommersiell kommunikasjon (reklame, sponsing, produktplassering mv.).

Videre blir det krav til kvoter for europeisk programinnhold i audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester), mer fleksible regler om audiovisuell kommersiell kommunikasjon (tillatt reklametid og produktplassering), og skjerpede krav til at tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester tilgjengeliggjør programinnhold for personer med funksjonsnedsettelser.

Medietilsynet har gjennom de siste årene økt tilsynsaktiviteten. Fra 2021 til 2023 var det en økning fra 25 til 36 tilsynsaktiviteter³. I 2024 var aktiviteten omtrent på nivå med året før, med 33 tilsynsaktiviteter totalt. Av dette var 20 innenfor kringkastingsregelverket, elleve gjaldt bildeprogramloven og to var på mediestøttefeltet.

Som tidligere år ble det i 2024 gjennomført flest tilsynsaktiviteter etter kringkastingsregelverket. De mest omfattende kontrollene var med reglene for reklame, sponsing og produktplassering, og det er også på dette området Medietilsynet har avdekket flest brudd de siste tre årene.

Totalt ble det avdekket brudd⁴ i 15 tilsynsaktiviteter i 2024, en nedgang fra 2023 hvor det ble konstatert brudd i 17 tilsynsaktiviteter. Videre viste spesielt kontrollene med kommersielt innhold knyttet til nylanseringer av programkonsepter at antall brudd gikk ned fra 2023 til 2024. Flere brudd ble fulgt opp med dialog og veiledning. Medietilsynet erfarer at den utstrakte bruken av dialog og veiledning over flere år har en rekke positive effekter. Dette virkemiddelet er proaktivt i den forstand at det hjelper tilbyderne til rask og god etterlevelse av regelverket. Resultatet er færre brudd, og at tilbyderne som bryter regelverket, ofte innretter seg raskt. Dette er et gode for publikum.  

Den etablerte bruken av dialog og veiledning har også ført til at Medietilsynet i stadig større grad blir kontaktet av tilbydere og andre aktører for veiledning før innholdet vises for et publikum. Medietilsynet deltar også ved ulike anledninger på kurs og seminarer for bransjen for å gi informasjon og veiledning om regelverket. Tidlig i 2024 ble det dessuten gjennomført dialogmøter med flere av de største norske tilbyderne, både for informasjons- og erfaringsutveksling, og for å drøfte problemstillinger knyttet til etterlevelse av regelverket.

Utstrakt bruk av dialog og veiledning over flere år gir også en høyere forventning om etterlevelse av regelverket. Ved gjentatte eller vesentlige brudd på reglene, eller dersom aktøren ikke innretter seg etter gjeldende regelverk, gir Medietilsynet sanksjoner i form av advarsel eller gebyr. Advarsel benyttes i første rekke ved mindre grove brudd og ved førstegangsbrudd, mens gebyr vurderes dersom det er gjentakende brudd på samme regler fra samme tilbyder, og hvor veiledning er gitt og/eller advarsel er ilagt tidligere. Gebyr kan også ilegges hvis bruddet er grovt.

I 2024 fattet Medietilsynet totalt fem vedtak om sanksjon i form av advarsel for brudd på kringkastingsregelverket. Dette er det samme antallet som i 2023, mens det i 2022 ble fattet sju slike vedtak. Medietilsynet ila i 2024 også gebyr for første gang siden 2019, og det ble totalt fattet tre vedtak om gebyr til tre ulike aktører.

Sju av de åtte sakene som ble sanksjonert for brudd på kringkastingsregelverket i 2024, gjaldt brudd på regler om reklame, sponsing og produktplassering. Det ble fattet ett vedtak om endring av aldersgrense og gitt én advarsel for brudd på bildeprogramlovens regler om aldersgrenser. 

I 2024 ble det gjennomført 20 tilsynsaktiviteter etter kringkastingsregelverket, mot 25 i 2023, 21 i 2022 og 17 i 2021.

Medietilsynet gjennomfører tilsynsaktiviteter etter fastlagte årsplaner, men igangsetter også tilsyn etter tips og henvendelser fra for eksempel publikum eller aktører. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsynet. Når Medietilsynet vurderer hvilke tilsyn som skal prioriteres, gjøres dette etter en vesentlighets- og risikovurdering. Dette vil for eksempel si at større produksjoner som kan nå ut til et stort publikum, eller produksjoner der det er stor sannsynlighet for å avdekke brudd, prioriteres.

Reklame, produktplassering og sponsing

Kontroll av nylanseringer

På nyåret og høsten starter det hvert år en rekke nye programkonsepter på fjernsynskanaler og strømmetjenester. Det er også sesongstart for flere etablerte konsepter. Disse produksjonene når ofte ut til et stort publikum, og finansieres gjerne delvis gjennom sponsing og/eller produktplassering, i tillegg til reklame. De siste årene har Medietilsynet prioritert å føre tilsyn med en rekke av disse programkonseptene, både vår og høst. I tillegg til kommersielt innhold kontrolleres også at aldersmerkingen er i tråd med bildeprogramloven.

Våren 2024 ble 18 utvalgte programkonsepter kontrollert. Programmene ble sendt på fjernsynskanalene TV 2, NRK, TVNorge og strømmetjenesten VGTV.

I to av de kontrollerte programmene ble det funnet brudd på kringkastingsloven. På TVNorge ble det oppdaget brudd i form av manglende sponsoridentifisering i programmene «Skinnet bedrar» og «Else!». Programmene hadde manglende sponsoridentifisering ved begynnelsen og/eller slutten av programmet. TVNorge fikk en advarsel for forholdet. Ved vurderingen av om TVNorge skulle ilegges sanksjon, ble det blant annet lagt vekt på at det dreide seg om et brudd på en veletablert, objektiv regel, som ikke krevde skjønnsmessige vurderinger.

På TV 2 ble det funnet brudd på sponseregler i forbindelse med programmet «Vinnerschkalle». Bruddet gjaldt positiv omtale av sponsors produkt i en sponsoridentifisering av Mills majones. Isolert sett utgjorde ikke omtalen et grovt brudd, og veiledning ble derfor vurdert som tilstrekkelig oppfølging.

Fordi det var bedre etterlevelse av reglene ved vårkontrollen 2024 enn ved tilsvarende kontroller i 2023, vurderte Medietilsynet at det var mindre risiko for brudd høsten 2024. Derfor var det naturlig å føre tilsyn med færre programmer i denne kontrollen. I høstkontrollen 2024 ble det oppdaget få brudd. Størrelsen på kontrollen kan ha innvirkning på hvor mange brudd som ble funnet.

Høsten 2024 kontrollerte Medietilsynet i alt åtte programkonsepter fordelt på TV 2, TV 2 Play, TVNorge, VGTV og Dagbladet TV. I to av de kontrollerte programmene ble det oppdaget brudd. I programmet «Alt for Norge» på TVNorge var varigheten på produktplasseringsmerkingen for kort. På VGTV var det utydelig sponsoridentifisering i programmet «Spesialklassen», i tillegg til at programmet reiste noen spørsmål om eksponeringen av produktplassering var for omfattende. Sakene følges opp med veiledning av aktørene i 2025.

På TVNorge ble det i forbindelse med høstkontrollen 2023 avdekket brudd på to av reglene om identifisering av sponsor. Vedtak om gebyr ble fattet i januar 2024. I forbindelse med utvalgte episoder av programmene «Kongen befaler», «16 ukers helvete» og «Jaget» oppdaget Medietilsynet at sponsoridentifiseringene i de kontrollerte programmene hadde for lang varighet, og dermed var i strid med maksimal tillatt lengde i kringkastingsloven.

Det andre bruddet gjaldt ulovlig tilleggsinformasjon på en sponseplakat for filmen «Wonka». Sponsoridentifiseringen ble sendt i forbindelse med en episode av programmet «Jaget» på TVNorge. Ved valg av sanksjon ble det blant annet lagt vekt på at TVNorge tidligere både hadde fått veiledning og tre sanksjoner for tidligere brudd på samme bestemmelse. Det ble videre vurdert at TVNorge ikke hadde gjort nok for å hindre fremtidige brudd. TVNorge fikk derfor et gebyr på 300 000 kroner for de to bruddene. 

Tilsyn etter tips

NRK – ulovlige sponsoridentifiseringer

Som følge av tips ble det oppdaget to brudd hos NRK som gjaldt bestemmelsen om når sponsoridentifiseringer er tillatt. Sponsoridentifiseringene ble sendt i forbindelse med programmene «Klangen av Tine Thing Helseth» og «Kvelden før kvelden» i desember 2023. Kringkastingsforskriften har en bestemmelse som regulerer hvilke typer produksjoner NRK kan motta sponsormidler til. Medietilsynet vurderte at programmet «Klagen av Tine Thing Helseth» var et dokumentarprogram og derfor ikke en type produksjon som kunne motta sponsormidler.

Programmet «Kvelden før kvelden» ble vurdert å ikke være av tilstrekkelig samfunnsmessig interesse eller kulturell betydning, som er hovedkriteriene for at NRK kan ta imot sponsortilskudd til program. Vedtak om gebyr ble fattet i april 2024. Ved valg av sanksjon ble det lagt vekt på at det var to programmer i løpet av en kort tidsperiode som ble sponset i strid med kringkastingslovens regler. Det ble også vektlagt at NRKs rolle som ikke-kommersiell medieaktør, og de særskilte reglene om sponsing av program som NRK er underlagt, er et virkemiddel for å sikre at denne rollen opprettholdes. Herunder ble det vist til at NRK må utvise varsomhet når det gjelder sponsing. Ettersom NRK hadde oppfylt deler av sponsoravtalene ved å identifisere sponsor i programmene, vurderte Medietilsynet at NRK hadde hatt økonomisk gevinst som følge av bruddene, og at advarsel derfor ikke var en tilstrekkelig reaksjonsform. NRK fikk et gebyr på 150 000 kroner for bruddene.  

Advarsel til TV 2

Etter tips avdekket Medietilsynet brudd på regler om produktplassering i forbindelse med en episode av «Farmen» sendt på TV 2 høsten 2024. Episoden inneholdt produktplassering for Kavli tubeost. I den aktuelle sekvensen belønnes deltakerne med en stor mengde tuber med Kavli-ost, og i en påfølgende sekvens spiser deltakerne ost både på brød og rett fra tuben. Medietilsynet vurderte at produktet fikk en unødig fremtredende rolle, og at produktplasseringen dermed var i strid med bestemmelsen i kringkastingsloven om hvordan produktplasseringen kan fremstå.

Når Medietilsynet skal ta stilling til hvorvidt produktplassering er unødig fremtredende, gjøres det en helhetsvurdering av flere momenter. I noen tilfeller kan det være den samlede eksponeringen av et produkt i løpet av ett innslag som gjør eksponeringen unødig fremtredende. Hensynet til at seeren ikke skal utsettes for et unødig kommersielt trykk, står også sentralt.

Ved helhetsvurderingen i denne saken la Medietilsynet vekt på vinklingen, den omfattende eksponeringen av selve produktet, bruken av produktet, de positive omtalene og zooming på tuber og merkenavn. Samlet var vurderingen at eksponeringen av produktet var for omfattende og dermed i strid med reglene. Bruddet ble vurdert som alvorlig, fordi overdreven eksponering av betalte produkter i programmer kan bidra til å viske ut skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold for seerne. TV 2 fikk derfor en advarsel for bruddet.

Rettigheter til å vise sportsbegivenheter er ofte kostbare for tilbyderne, og sendingene finansieres gjerne gjennom reklame, sponsing og/eller produktplassering. Slike sendinger er ofte direktesendte og har høye seertall, noe som gjør at Medietilsynet prioriterer å føre tilsyn med de største arrangementene. Medietilsynet kan også velge å føre tilsyn med sportssendinger på bakgrunn av tips.

Medietilsynet førte et planlagt tilsyn med etterlevelsen av reglene om reklame, produktplassering og sponsing på TV 2 og NRK i forbindelse med VM i skiskyting i februar 2024. Det ble avdekket brudd på regelen om merking av programmer som inneholder produktplassering. Noen av sendingene på TV 2 hadde manglende merking av produktplassering, og i tillegg var ikke merkingen tydelig nok i en av sendingene. TV 2 fikk i den forbindelse veiledning.

Medietilsynet oppdaget også et brudd på regelen om merking av produktplassering i forbindelse med et tilsyn med fotball-EM på TV 2 i juni 2024. Bruddet besto i mangelfull merking av produktplassering i studiosendingene som ble sendt i forbindelse med tre av kampene. TV 2 fikk advarsel for forholdet. Her ble det lagt vekt på at TV 2 hadde brutt den samme bestemmelsen ved tre kontroller siden høsten 2023. Det var også gitt veiledning for samme bestemmelse ved to andre tilsyn på i underkant av ett år.

Tilsynet med sommer-OL i Paris omfattet reglene om reklame, sponsing og produktplassering, i tillegg til at det ble ført tilsyn med teksting av et utvalg sendinger. Det var NRK og TVNorge som hadde rettigheter til OL-sendingene, og det var derfor disse kanalene som ble kontrollert. Tilsynet avdekket kun ett brudd på TVNorge. En sponsorplakat hadde ulovlig tilleggsinformasjon i strid med regelen om hvordan sponsoridentifiseringer kan utformes. Sponsoridentifiseringen ble sendt på TVNorge i forbindelse med semifinalen i bryting for kvinner. Bruddet ble vurdert å være mindre alvorlig og ble fulgt opp med veiledning.

Det ble ført tilsyn med kommersielt innhold knyttet til sendinger fra v-cupen i skøyter på VGTV i januar 2024, og v-cupen i langrenn 50 km på TV 2 i mars 2024. Det ble ikke avdekket brudd i disse kontrollene.

I forbindelse med v-cupen i langrennssprint og i skiskyting sendt på TV 2 i november og desember fikk Medietilsynet flere publikumshenvendelser med påstander om at det ble sendt for mye reklame. Medietilsynet fant grunn til å undersøke saken nærmere og gjennomførte en kontroll av sendingene. Kontrollen avdekket ingen brudd på kringkastingslovens regler om tillatt mengde reklame.

Lokal-tv og lokalradio

Sommer og høst 2024 ble det gjennomført tilsyn med etterlevelse av regler for reklame, sponsing og produktplassering i seks lokal-tv-kanaler. På to av kanalene ble det avdekket brudd på reglene om sponsing. Både Trønder TV og TV Vest Rogaland hadde sponsoridentifiseringer som inneholdt ulovlig tilleggsinformasjon. TV Vest Rogaland hadde også brutt regelen om tillatt tid for identifisering av den enkelte sponsoren. Begge kanalene fikk advarsel. Medietilsynet avdekket brudd hos disse aktørene også i 2023, noe som ble fulgt opp med veiledning. Dette var noe av begrunnelsen for at det nå ble besluttet å gi tv-kanalene advarsel.

I forbindelse med et planlagt tilsyn med lokalradio-aktører oppdaget Medietilsynet flere brudd på regelverket. Av de 13 aktørene som ble kontrollert, hadde sju brutt én eller flere av kringkastingslovens regler. Radio Midtfylket leverte ikke opptak på Medietilsynets forespørsel, til tross for flere purringer. Dette førte til at kanalen fikk et overtredelsesgebyr på 10 000 kroner. De øvrige aktørene som hadde brudd, fikk veiledning.

Kringkastingsregelverket stiller krav til at NRK og kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn (TV 2 og TVNorge) skal tilrettelegge tilbudet sitt for personer med funksjonsnedsettelser. Dette kan gjøres i form av teksting, tegnspråktolking, synstolking og lydtekst.

Fra 2020 ble det stilt økte krav til fjernsynskanalene. Medietilsynet fulgte opp med tett dialog og ved at tilbyderne rapporterte om hvordan de overholdt kravene. I 2023 og 2024 er det gjennomført tilsyn i form av stikkprøvekontroller med reglene for teksting, både av ferdigproduserte og direktesendte programmer, tegnspråktolking og programmer på norsk tegnspråk, samt synstolking. I 2024 ble det ikke avdekket brudd i kontrollen.

Det er forventet at nye regler i kringkastingsregelverket trer i kraft i løpet av 2025, noe som medfører økte krav til universell utforming av innhold, både for norske fjernsynskanaler og strømmetjenester. Blant annet skal alle tilbydere lage handlingsplaner som beskriver hvordan de planlegger å øke sitt universelt utformede innholdstilbud. De største fjernsynskanalene og strømmetjenestene (med over fem prosent av seerandelene) får konkrete krav i kringkastingsforskriften. Medietilsynet vil derfor fortsette å prioritere tilsyn med universell utforming.

NRK

NRK blir i hovedsak finansiert gjennom en direktebevilgning over statsbudsjettet. I november 2022 vedtok Stortinget for første gang langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte mediestøtteordningene gjennom fireårige styringssignaler. Stortinget vedtok også at hovedlinjene i NRKs allmennkringkastingsoppdrag skulle videreføres, samtidig som justeringer knyttet til blant annet språk og musikk ble tatt inn i NRK-plakaten. NRKs vedtekter ble justert i tråd med Stortingets behandling i ekstraordinær generalforsamling 27. januar 2023. Vedtektsendringene gjelder fra 2023 og ligger til grunn for allmennkringkastingsrapporten for 2023 fra Medietilsynet.

Medietilsynet vurderte at NRK i det store og hele oppfylte samfunnsoppdraget i tråd med kravene. Fra 2023 har NRK fått styrket språkoppdraget sitt med egne krav om innhold på tegnspråk og nasjonale minoritetsspråk, i tillegg til innhold på norsk og samisk. Samlet tydeliggjør de nye språkkravene ansvaret NRK har for å være en fellesarena som reflekterer at Norge rommer et mangfold av identiteter og kulturer, også språklig. NRK har lang praksis for tilbud på kvensk, og jobber også for å tilby innhold på romanes og romani.

Kravet om å spille 40 prosent norsk musikk er fra 2023 utvidet fra å gjelde de tre hovedkanalene på radio til å gjelde i alt ti kanaler. I tillegg skal NRK fremme musikk av samiske artister, komponister og tekstforfattere og talent fra nasjonale minoriteter. Alle disse kravene er oppfylt.

NRK skal oppfylle rundt 50 krav i sitt allmennkringkasteroppdrag. I 2023 var det to krav som ikke ble oppfylt. NRK oppfylte ikke kravet om minst 25 prosent nynorsk på tv, radio og nett, og dette er et gjentakende brudd. Kravet ble oppfylt på tv, men ikke på radio og nett. Utviklingen de siste årene viser at det er en økning i bruken av nynorsk på nettet. I 2023 var NRK nærmere å oppfylle nynorskkravet på denne plattformen enn noen gang tidligere, med en nynorskandel på 22,4 prosent. For radio har nynorskprosenten nærmest stått stille på pluss/minus 22,7 de siste årene, med en svakt negativ tendens for NRK P3 og NRK P2. Medietilsynet vurderer at NRK fremdeles må styrke arbeidet med å utvikle strukturer og system som fremmer konkrete resultater og motvirker at språkarbeidet blir for sårbart. Det er nødvendig at NRK rapporterer grundig om tiltak og evaluering av effekter disse tiltakene har på nynorskandelen, og for 2024 blir dette særlig viktig når det gjelder utviklingen i nynorskbruken i radiokanalene.

I 2023 oppfylte NRK heller ikke kravet til jevnlige programmer for unge på de samiske språkene. NRK la i 2023 om deler av det samiske innholdstilbudet, særlig på lyd, blant annet for å gi mer rom for verbalt innhold, som podkast, og for å styrke tilbudet på sør- og lulesamisk. NRK lanserte nye podkaster for de aller eldste tenåringene og unge voksne, og det tidligere tilbudet for unge i tenårene ble ikke lenger sendt. Medietilsynet kom til at fraværet av program for yngre ungdommer i 2023 gjør at NRK ikke oppfylte kravet til jevnlige programmer for unge på de samiske språkene.

TV 2

TV 2 hadde en avtale med staten om kommersiell allmennkringkasting fra 1. januar 2019 til 21. desember 2023. Avtalen skulle bidra til å oppfylle de tre mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting:

1. opprettholde mediemangfoldet,
2. sikre en reell konkurrent til NRK, og
3. sikre riksdekkende nyhetssendinger som blir produsert og sendt utenfor Oslo.

Medietilsynets tilsyn med TV 2s allmennkringkastingsforpliktelser viser at TV 2 i 2023 oppfylte alle kravene i allmennkringkastingsoppdraget. Gjennom å oppfylle samfunnsoppdraget i tråd med avtalen bidrar TV 2 til å nå de mediepolitiske målene for kommersiell allmennkringkasting og til å styrke det norske mediemangfoldet.

Hovedredaksjonen til TV 2 er i Bergen, og de fleste som jobber med nyhetssendingene på hovedkanalen, er ansatt der. 2023 var et år med et stort behov og høy interesse for nyhetsinnhold, både nasjonalt og internasjonalt. TV 2 hadde en viktig rolle i dekningen av kommune- og fylkestingsvalget, og utenriksjournalistene rapporterte fra krigssoner og viktige politiske hendelser ulike steder i verden. TV 2 rapporterte at det i 2023 ble jobbet med å synliggjøre hvordan nyhetsredaksjonen jobber med å være en tydelig og trygg avsender av nyheter som folk kan ha tillit til. Medietilsynet fremhever at redaktørstyrte journalistiske medier er viktige informasjonskilder i en tid der den teknologiske utviklingen gjør det stadig enklere å produsere og spre desinformasjon. Gjennom lokaliseringen i Bergen sørger TV 2 dessuten for et solid redaksjonsmiljø utenfor Oslo.

TV 2 har totalt investert nær 430 millioner kroner i norsk film og tv-drama siden avtalen startet i 2019, og har dermed med god margin oppfylt forpliktelsene om å investere minst 250 millioner kroner i slike produksjoner i løpet av avtaleperioden. Kombinert med kravet om at TV 2 også skal sende førstegangsvisninger av norsk film og tv-drama, har avtalen bidratt til premierer for nye, originalskrevne norske dramaproduksjoner på hovedkanalen til TV 2. TV 2 bidro også til å styrke norsk språk og identitet gjennom en betydelig formidling av norskspråklig innhold. I 2023 var 54 prosent av programmene på hovedkanalen norskspråklige. TV 2 oppfylte dermed kravet om at slike program skal fylle minst 50 prosent av sendetiden.

2023 var det siste året i den forrige avtaleperioden TV 2 hadde med staten om å være kommersiell allmennkringkaster. Høsten 2023 inngikk tv-kanalen en ny avtale med Kultur- og likestillingsdepartementet for perioden fra 1. januar 2024 til 31. desember 2028. Hovedlinjene i den forrige avtalen blir videreført, i tillegg er det tatt inn krav som styrker både nyhetsdekningen fra hele Norge og investeringene i norsk film og tv-drama.

Andre tilsynsaktiviteter i 2024 

Klage fra selskapet Kindred Group

Det utenlandske online-pengespillselskapet Kindred Group ba Medietilsynet vurdere om sendingene som viser trekningen av Norsk Tippings pengespill, er markedsføring og dermed i strid med kringkastingslovens bestemmelse om at NRKs virksomhet ikke kan finansieres gjennom reklame. Medietilsynet gjorde en bred gjennomgang av sendingene, og vurderte at programmene er redaksjonelt begrunnet og ikke kan anses som markedsføring. I vurderingen ble det blant annet lagt vekt på at eksponeringen av pengespillene er dempet i programmene, og at NRK ikke har fått betaling for å vise sendingene, men har betalt markedspris for visningsrettighetene.

Politiattest

Alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, samt produksjonsforetak som produserer programmer bestilt av en kringkaster eller tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester, skal kreve at personell som har regelmessig kontakt med mindreårige, framlegger politiattest. Medietilsynet fører jevnlig tilsyn med om tilbydere av fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og produksjonsselskaper følger bestemmelsen. I 2024 utarbeidet Medietilsynet en veileder om innhenting av politiattest. Som en del av informasjonsarbeidet ut til aktørene ble en rekke produksjonsselskaper informert om veilederen.

Klage fra A-media AS

Medietilsynet mottok sommeren 2024 en klage, og senere et prosessvarsel, fra selskapet A-Media AS, som er anleggskonsesjonær for DAB-radionettverket Riksblokk II. Klagen gjaldt at visse regioner i Lokalradioblokka er sammenslått til større geografiske enheter, og at dette angivelig kom i konflikt med forutsetningene for A-medias anleggskonsesjon i Riksblokk II. A-Media krevde at Medietilsynet og Nkom skulle reise tilsynssak mot nærmere angitte anleggskonsesjonærer i Lokalradioblokka.

Etter å ha innhentet informasjon fra anleggskonsesjonærene om saken og vurdert rettslige sider, kom Medietilsynet til at det ikke var grunnlag for å reise tilsynssak. Saken ble derfor avsluttet fra Medietilsynets side.

Euroandel

Det er et krav til tilbyderne om at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn skal bestå av europeiske programmer. Andelen regnes ut fra sendetiden som gjenstår når nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn er ekskludert. I 2024 førte Medietilsynet tilsyn med at tilbyderne oppfylte kravet. Det ble ikke avdekket brudd.

Viktige begivenheter

Det er også regler i kringkastingsloven som skal sikre befolkningen mulighet til å følge store sportsbegivenheter på tv uten å måtte betale for de dyreste tv-pakkene. Eksempler på viktige begivenheter som er omfattet av disse reglene, er OL, fotball-VM og VM på ski. Medietilsynet skal ha informasjon fra kringkasterne når de erverver rettigheter til å sende viktige begivenheter, og slik rapportering ble innhentet i 2024.

Medietilsynet fører tilsyn med at bildeprogramloven overholdes. Sentrale virkemidler i arbeidet er dialog og veiledning av bransjeaktørene på de ulike plattformene som er omfattet av regelverket. I tillegg til planlagte kontroller følger Medietilsynet opp henvendelser og tips fra publikum. Medietilsynet gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt ved brudd på reglene i bildeprogramloven.

Aldersgrenser på kinofilm

Aldersgrensen på filmer og programmer settes av bildeprogramdistributøren, med utgangspunkt i retningslinjer fastsatt av Medietilsynet. Medietilsynet fører tilsyn med at aldersgrensene settes i tråd med retningslinjene, og kan ved enkeltvedtak overprøve aldersgrensen dersom det vurderes at den ikke er satt i henhold til retningslinjene. Medietilsynet kan også ilegge sanksjoner for brudd på regelverket.

I 2024 ble det ført tilsyn med elleve kinofilmer. Filmene ble valgt basert på mistanke om feil aldersgrense sett opp mot sjanger, erfaringer med lignende filmer, aldersgrenser filmen har fått i andre land med videre. Det ble også tatt hensyn til om filmene kunne ha et høyt publikumspotensial blant barn og unge.

Det ble avdekket tre tilfeller der aldersgrensen på filmen ble vurdert til å være i strid med retningslinjene for aldersklassifisering. I to av tilfellene endret distributøren aldersgrensen på eget initiativ etter dialog og/eller forhåndsvarsel fra Medietilsynet, mens i det siste tilfellet fattet Medietilsynet enkeltvedtak om endring av aldersgrensen. I ett av tilfellene ila Medietilsynet distributøren sanksjon for forholdet i form av advarsel. I vurderingen ble det lagt vekt på at aldersgrensen som var satt, var et klart brudd på retningslinjene for aldersklassifisering.

I 2024 vurderte Medietilsynet at kinofilmene «Døde menn går på ski», «Gul enke» og «Red One» opprinnelig hadde fått for lave aldersgrenser av kinofilmdistributørene.

Medietilsynet har også gitt veiledning når det gjelder enkeltfilmer der kinofilmdistributørene har vært usikre på aldersgrensen, i tilfeller der det har vært avdekket manglende merking med aldersgrenser, eller dersom Medietilsynet har mistenkt at aldersgrensen er for lav. I 2024 ble det til sammen gitt veiledning i 27 saker, der det i ti av tilfellene ble gjort på bakgrunn av henvendelser fra distributørene. I samtlige tilfeller ble Medietilsynets vurdering fulgt.

Aldersgrenser og beskyttelsestiltak på filmfestivaler

I 2024 kontrollerte Medietilsynet hvordan filmfestivaler etterlever regelverket om aldersgrenser og beskyttelsestiltak i bildeprogramloven. Aktørene som ble kontrollert, var Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) og Bollywood Festival Norway. Kontrollen avdekket kun noen mindre avvik rundt informasjonsplikten og oppbevaringsplikten. Avvikene ble fulgt opp med dialog og veiledning.

Aldersgrenser og beskyttelsestiltak på norske tv-kanaler

Medietilsynet gjennomførte i 2024 tilsyn med hvordan norske tv-kanaler oppfylte pliktene i bildeprogramloven om aldersgrenser, og med hvordan de fulgte sendetidsreglene. Kanalene som ble kontrollert, var TV 2 Direkte, TV 2 livsstil, TV 2 Zebra, VGTV, NRK 1, NRK 2, NRK 3, NRK Super og TVNorge. Tilsynet avdekket to tilfeller av for lave aldersgrenser på én kanal. Ettersom programmene hadde fått for lav aldersgrense, forelå det også brudd på sendetidsreglene. Da programmene hadde blitt sendt i et tidsrom der skadepotensialet ble vurdert som lite, ble det ikke vurdert som nødvendig å følge opp bruddene med sanksjon. Aktøren fikk veiledning om forholdet, og ble bedt om å gi tilbakemelding på videre oppfølging.

Tilsyn etter bildeprogramloven på bakgrunn av publikumshenvendelser

Medietilsynet undersøker og besvarer alle henvendelser og tips fra publikum om regelverket om aldersgrenser og beskyttelsestiltak i bildeprogramloven. I 2024 ga to av disse henvendelsene grunnlag for videre oppfølging. Den ene saken omhandlet for lav aldersgrense på dokumentarserien «Sex med Alice Levine» på NRK. Forholdet ble fulgt opp med dialog og veiledning, og NRK endret aldersgrensen på bakgrunn av Medietilsynets tilbakemelding. Den andre henvendelsen gjaldt for lav aldersgrense på en episode av tv-programmet «Blåkkbøster» fra VG, som ble sendt på Flytogets skjermer. Flytoget fikk veiledning om regelverket, mens VG i februar 2025 ble ilagt sanksjon i form av advarsel, og Medietilsynet fattet vedtak om endring av aldersgrense.

Kontroll med mediestøttemottakere

For å sikre befolkningen tilgang på redaktørstyrte medier tildeler staten ulike typer direkte mediestøtte. Medietilsynet forvalter ordningene, og for 2024 var støtten på til sammen rundt 513 millioner kroner. I tillegg fikk TV 2 150 millioner kroner i kompensasjon for levering av kommersiell allmennkringkasting, og NRK mottok 7,2 milliarder kroner som statlig allmennkringkaster.

Medietilsynet forvalter følgende direkte mediestøtteordninger:

• produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (424,4 millioner kroner i 2024)
• tilskudd til lokale lyd- og bildemedier (23 millioner kroner i 2024)
• innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (22,8 millioner kroner i 2024)
• tilskudd til samiske aviser (42,8 millioner kroner i 2024) 

Medietilsynet gjennomfører løpende kontroller med at tilskuddsmottakerne fyller vilkårene for å motta støtte. Utover dette gjøres en utvidet kontroll av enkelte tilskuddsmottakere basert på risiko og vesentlighet.

Produksjonstilskudd 

Medietilsynet gjennomførte en kontroll av tre aviser som fikk produksjonstilskudd i 2024. Formålet var å kontrollere at produksjonstilskuddsforskriftens krav til innhold var oppfylt. Avisene som ble kontrollert, var Dagens Perspektiv, Kyst og Fjord og Medier24. Én avis byttet tilskuddskategori som følge av kontrollen, men det ble ikke avdekket brudd.

Medietilsynet har i 2024 også kontrollert rutiner og systemer for registrering og rapportering av opplysninger hos 48 medier som fikk produksjonstilskudd i 2023. For medieselskap som er en del av et konsern, er hovedkontorets rutiner og systemer for registrering og rapportering kontrollert. Kontrollen har skjedd etter en risiko- og vesentlighetsvurdering. Det ble ikke avdekket brudd ved kontrollene.  

Prioriterte tilsynsaktiviteter 2025

Medietilsynet gjennomfører en rekke tilsynsaktiviteter i løpet av et år. For 2025 er følgende aktiviteter særlig prioritert:

Tilsyn med regler for reklame, produktplassering og sponsing i programmer med høyt publikumspotensial.

• Som nevnt tidligere i rapporten viser resultatene fra tilsyn i 2024 at det ble avdekket færre brudd på reglene enn foregående år. Samtidig oppdages det gjentakende brudd, hos samme tilbydere, på de samme reglene. Dette viser at det fortsatt er behov for kontroll, veiledning og oppfølging på området.

Tilsyn med reglene i bildeprogramloven for beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold.

• Brudd på reglene for beskyttelse av mindreårige kan få vesentlige konsekvenser for en sårbar gruppe. Erfaringer fra tilsyn i 2024 tilsier at aktørene fortsatt trenger veiledning på dette feltet. I tillegg forbereder Medietilsynet seg på at det kommer regulering om skadelig innhold for mindreårige i uredigerte medier, og Medietilsynet kommer til å starte arbeidet med å utvikle en tilsynsmetodikk for denne type tilsyn.

Informasjonstiltak om regelendringer.

• Endringene i kringkastingsregelverket som følge av endret AMT-direktiv (2018) trer i kraft i 2025. Det er derfor en prioritert oppgave for Medietilsynet å gjennomføre informasjonstiltak rettet mot tilbyderne og publikum om regelverksendringene og pliktene som følger av disse.

Nye tilsynsoppgaver

I løpet av kort tid får Medietilsynet nye tilsynsoppgaver etter EU-forordningen Digital Service Act (DSA). DSA inneholder plikter og krav til uredigerte medier (internettplattformer), og Medietilsynet må derfor utvikle metodikk for tilsyn med disse. Det er foreløpig ikke avklart hvilke myndigheter som får ansvaret for å følge opp DSA i Norge. Medietilsynet ønsker likevel å forberede seg på regelverksendringene for å kunne føre tilsyn fra ikrafttredelsestidspunktet. Med innføringen av DSA blir det også viktig å utvikle en metode for å kunne dokumentere systemiske risikoer som blant andre barn og unge utsettes for på de største globale internettplattformene. 

Regelverksutvikling henger tett sammen med utviklingen i mediemarkedet. Et utviklingstrekk er at audiovisuelt innhold (video) øker i medier som tradisjonelt har vært tekstbaserte (nettaviser). Dette åpner for nye problemstillinger og vurderinger knyttet til regulering, siden kringkastingsregelverket som et utgangspunkt ikke regulerer aviser. 

Tilsyn – hvorfor og hvordan

I Norge er det profesjonelle tilbydere i mediemarkedet som er opptatt av å følge norske regler. Det kan likevel oppstå svikt i rutiner eller uklarheter om hvordan regler skal forstås, og da er det viktig at Medietilsynet fanger opp dette raskt og følger opp tilbyderne det gjelder.

Medietilsynets tilsynsaktiviteter gjennomføres etter fastlagte årsplaner, men det settes også i gang kontroller etter tips og henvendelser fra for eksempel publikum eller aktører. Tilsyn prioriteres etter en risiko- og vesentlighetsvurdering. Der risikoen for brudd på regelverket er høy, kombinert med at et brudd får alvorlige konsekvenser for norske mediebrukere, vil Medietilsynet gjennomføre tilsyn. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsynet. Medietilsynet har som mål å jobbe proaktivt med tilsyn, slik at brudd på regelverket oppdages raskt, og at aktørene dermed får mulighet til å innrette seg. Formålet med en slik metodikk er å i størst mulig grad å forhindre at norske mediebrukere eksponeres for medieinnhold som ikke er i tråd med regelverket.  

Medietilsynet kan etter kringkastingsloven og bildeprogramloven gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt ved brudd på reglene. Ved valg av sanksjon legges det vekt på blant annet overtredelsens alvorlighetsgrad, om det foreligger gjentatte brudd på regelverket, og om aktøren har mottatt veiledning om regelverket tidligere.