Av de 25 tilsynene Medietilsynet gjennomførte i 2021 ble det avdekket brudd i 10 tilfeller. De fleste ble ryddet opp i ved hjelp av god dialog og veiledning.
I 2022 gjorde Medietilsynet 21 tilsyn etter kringkastingsregelverket og fem etter bildeprogramloven.
På mediestøttefeltet ble det gjennomført utvidet kontroll med tre eksisterende støttemottakere.
Brudd løses gjennom veiledning eller sanksjoner
Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i et og samme tilsyn. Resultatet kan være at reglene i all hovedsak er fulgt selv om det avdekkes ett brudd i et slikt tilsyn. Når et brudd blir avdekket er det ulike måter Medietilsynet kan reagere på. Det er et mål å bruke dialog og veiledning som verktøy, men dersom aktører bryter regelverket flere ganger eller ikke viser vilje til å innrette seg, kan Medietilsynet gi sanksjoner.
Av de 25 gjennomførte tilsynene i 2021 ble det avdekket brudd i 10 tilfeller.
Tilsynsbegreper
Tilsyn: ved tilsyn undersøker Medietilsynet om aktører følger regelverkene som Medietilsynet er satt til å forvalte. Tilsyn kan utføres gjennom direkte dialog og veiledning og kontroll (for eksempel ved at aktører leverer rapporter, eller at tilsynet sjekker antall minutter reklame i tv-sendinger eller liknende).
Varsel: når Medietilsynet vurderer at et brudd kan ha skjedd sendes det alltid et varsel før det fattes vedtak. Dette er for å opplyse om saken – og gi aktøren adgang til å uttale seg.
Vedtak: en avgjørelse som er bestemmende overfor en aktør. Et vedtak innbefatter rettigheter eller plikter, og vedtaket skal baseres på vurderinger etter gjeldende lover og regler.
Sanksjon: i tilsynssammenheng er sanksjoner reaksjoner som utløses av at aktører ikke følger regelverket og begår brudd. Disse kan være av ulik størrelse og form, og målet er alltid etterlevelse av loven.
Advarsel: advarsel er en administrativ sanksjon som sendes i skriftlig form. Det er en negativ reaksjon etter et brudd på regelverk og regnes som en straff.
Gebyr: gebyr er også en administrativ sanksjon og betyr at aktøren må betale en bot for bruddet som er begått. Summen kan variere og skal utmåles etter gitte kriterier ut ifra lovverket.
Tidsbegrenset forbud mot å sende reklame: sanksjon som kan brukes når en aktør har brutt reklamereglene kan Medietilsynet forby kanalen å sende reklame i en periode.
Inndragning av konsesjon: sanksjon der aktør ved gjentatte og grove brudd kan få inndratt sin konsesjon (påkrevd tillatelse etter kringkastingsloven) til å drive kringkasting.
Tvangsmulkt: virkemiddel for å tvinge gjennom aktørens etterlevelse av regelverket. Summen fastsettes som løpende (for eksempel dagbøter) eller et bestemt beløp som må betales ved overtredelse.
Kringkastingsregelverket omfatter mange plattformer og ulike aktører. Både radio, tv, fjernsynsdistributører og tilbydere av audiovisuelle tjenester må etterleve ulike bestemmelser i dette regelverket.
Kringkastingsloven – nye regler og omfattende kontrollvirksomhet
Kringkastingsloven har en rekke bestemmelser som Medietilsynet har ansvar for å kontrollere at etterleves. Reglene skal blant annet sikre:
At det legges til rette for et mediemangfold gjennom konsesjons- og registreringsplikt for kringkasting
At det er et tydelig skille mellom kommersielt og redaksjonelt innhold, og at publikum ikke blir utsatt for et for stort reklametrykk
At de audiovisuelle medietjenestene har en viss andel europeiske programmer i tilbudet sitt
At audiovisuelt innhold tilrettelegges for personer med nedsatt funksjonsevne
Det er gjennomført 17 tilsyn etter kringkastingsloven i 2021.
Blant disse var tilsynet med nye regler om å kunne gi pålegg til norske distributører om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til ulovlig markedsføring av pengespill.
Fra 1. januar 2021 fikk Medietilsynet myndighet til å pålegge distributører å stanse markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Formålet med regelen er å redusere markedsføringstrykket for utenlandske pengespill mot norske tv-seere. Slik markedsføring er ulovlig i Norge, og inneholder gjerne reklame for pengespill med færre ansvarlighetstiltak enn Norsk Tippings spill. Denne markedsføringen er derfor særlig problematisk for de som er i risikogruppen for problemspilling.
 |
Medietilsynet arbeidet våren 2021 med kontroll av sendinger på Nent Groups og Discoverys fjernsynskanaler, med bistand fra Lotteritilsynet. Kontrollen avdekket brudd på reglene om ulovlig markedsføring av pengespill på Discoverys fjernsynskanaler som er rettet mot Norge. Medietilsynet har som et ledd i tilsynet utredet hvilke muligheter distributørene har til å etterkomme et pålegg gjennom avtaler med kringkasteren eller gjennom tekniske muligheter for blokkering av pengespillreklame. Medietilsynet sendte ut varsler til de kontrollerte distributørene om at det kan bli aktuelt å gi pålegg om å stanse markedsføringen av pengespill på Discovery-kanalene FEM, MAX, VOX og Eurosport Norge. Denne saken går videre i 2022 og er ikke avsluttet. |
|
Medietilsynet hadde også kontroll med kvotereglene for europeisk programandel og uavhengige produksjoner i lineært fjernsyn. Der ble det avdekket brudd i to fjernsynskanaler. De resterende fjernsynskanalene lå godt innenfor kravene. Saken ble løst gjennom veiledning. |
På radio hadde Medietilsynet i 2021 kontroll med regler om reklame, sponsoridentifikasjon og produktplassering i sendinger.
Fra 1. juli 2019 ble det tillatt med produktplassering i radio, og gjennom 2020 hadde Medietilsynet dialog med bransjen og utarbeidet en produktplasseringsveileder.
Kontrollen i 2021 baserte seg på gjennomgang av innhentede opptak og en spørreundersøkelse blant radioaktørene.
|
Kontrollen avdekket flere brudd på reklame- og sponseregelverket. Blant annet regelen om at radioreklame skal skilles fra det øvrige innholdet ved et tydelig lydsignal og regler for hvordan sponsede premier skal presenteres. Saken ble løst gjennom veiledning. |
Medietilsynet undersøkte også om NRK fulgte reglene for identifisering av sponsor i kringkastingsforskriften § 3-13. I NRKs sendinger kan sponsorer kun identifiseres muntlig og/eller ved et ikke-bevegelig bilde. Sponsoridentifisering kan ikke inneholder stillbilder eller bevegelige bilder av sponsors produkt eller tjeneste, og sponsor kan ikke identifiseres i program eller programtrailere i NRKs sendinger. Det er også regler for hvilke typer produksjoner som kan sponses. Kontrollen inkluderte flere programmer over en avgrenset tidsperiode, og det ble ikke avdekket brudd.
|
Medietilsynet avdekket ett brudd på reglene for sponsoridentifikasjon, jf. kringkastingsloven § 3-4 og kringkastingsforskriften § 3-10, i en sponsoridentifikasjon vist på TVNorge i 2021. Sponsoridentifiseringen kan ikke inneholde slagord, utsagn, bilder, lyd eller annen form for tilleggsinformasjon som kan knyttes til sponsors navn, varemerke, logo, produkt eller tjeneste. Det kan heller ikke benyttes elementer fra sponsors reklamekampanjer i identifiseringen. Discovery Networks Norway fikk advarsel som følge av bruddet. |
|
Det ble avdekket ett brudd på sponsorregelverket i en kontroll med bestillingstjenester. Denne saken følges opp videre i 2022. |
NRK, TV 2 og TVNorge har ulike krav til tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser i sine programmer.
Tilretteleggingen kan være teksting av forhåndsproduserte og direktesendte programmer, tegnspråktolking, programmer på norsk tegnspråk, synstolking og lydtekst.
NRK har en rekke krav til tilrettelegging, både i fjernsynskanalene og i audiovisuell bestillingstjeneste. Riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler med en seerandel på mer enn fem prosent for fjernsyn (per i dag TV 2 og TVNorge) har færre krav enn NRK, og disse inkluderer teksting, tegnspråktolking og synstolking.
Kravene var nye fra 1. januar 2020, og Medietilsynet har fulgt opp kringkasterne gjennom rapporteringer og dialogmøter i 2021. NRK oppfylte i 2021 alle kravene til tilrettelegging, bortsett fra kravet til teksting på de samiske språkene dersom det er teknisk og praktisk mulig. NRK har redegjort for arbeidet med å få på plass et system for dette. TV 2 og TVNorge oppfylte kravene til tilrettelegging i 2021.
Medietilsynet fører tilsyn med at NRK og TV 2 oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser.
Pliktene i NRKs vedtekter og allmennkringkaster-avtalen til TV 2 skal sørge for at de to kringkasterne har et innholdstilbud som styrker mediemangfoldet.
Allmennkringkastingstilsynet – fast kontroll med viktige samfunnsfunksjoner
NRK har nedfelt i vedtektene, og TV 2 i avtalen med staten, at det hvert år skal sendes et allmennkringkasterregnskap til Medietilsynet innen utgangen av mars. Regnskapene skal redegjøre for kringkasternes allmennkringkastingsaktiviteter i det foregående år. Medietilsynets tilsyn med NRK og TV 2s allmennkringkastingsaktiviteter presenteres i den årlige allmennkringkastingsrapporten. Rapporten som ble utarbeidet i 2021, viste at begge allmennkringkasterne leverte solide tilbud i 2020, og i det store og det hele oppfylte sine samfunnsoppdrag.
|
NRK har rundt 50 ulike krav i sitt allmennkringkastingsoppdrag, og det var bare ett som ikke ble oppfylt: NRK leverte ikke 25 prosent nynorsk på alle plattformene sine. NRK hadde 27,3 prosent nynorsk på tv i 2020, en økning fra 25,6 prosent i 2019. Andelen nynorsk ble imidlertid verken nådd på radio eller nett i 2020. Medietilsynet understreket at NRK må gjennomføre systematiske tiltak for å innfri kravene til nynorskandel, slik det er påpekt i flere allmennkringkastingstilsyn. |
TV 2s avtale med staten innebærer at TV 2 får dekket nettokostnader på inntil 135 millioner kroner årlig for å levere blant annet daglige nyhetssendinger, norskspråklige barneprogram og norsk film og tv-drama. Avtalen varer ut 2023. De viktigste mediepolitiske målene med avtalen er å opprettholde mediemangfoldet, sikre en reell konkurrent til NRK og at det blir produsert og sendt riksdekkende nyhetssendinger utenfor Oslo.
Medietilsynets vurdering for programåret 2020 var at TV 2 oppfylte de aller fleste kravene innenfor allmennkringkastingsoppdraget på hovedkanalen. Unntaket var kravene til lokalisering og sportsprogram. Begge bruddene skyldes koronapandemien, og ble vurdert til å være utenfor TV 2s kontroll.
Ikke maksimal kompensasjon for TV 2s allmennkringkastingsvirksomhet i 2020
TV 2 mottar kompensasjon for allmennkringkastingsvirksomheten på inntil 135 millioner kroner årlig fra staten. TV 2 la frem årsregnskap for allmennkringkastingsvirksomheten i 2020 med et resultat på netto merkostnad inkludert 10 prosent driftsmargin på 68,8 millioner kroner. Dette innebærer at nettokostnadene for allmennkringkastingsvirksomheten i 2020 ikke tilsvarer maksimal kompensasjon. Regnskapsresultatet for TV 2 tilsier at staten skal yte kompensasjon på 68,8 millioner kroner for 2020. Siden full kompensasjon på 135 millioner kroner allerede var utbetalt, ble det overskytende avkortet i 2021.
Under valg er det ikke lov å offentliggjøre valgresultater før stemmingen er over – altså klokken 21.00 på valgdagen. Medietilsynet fører tilsyn med at denne regelen overholdes.
Valgresultater kan ikke offentliggjøres før valget er over
I 2021 var det stortingsvalg, og Medietilsynet førte tilsyn med at forbudet mot å offentliggjøre valgresultat og valgdagsmålinger før tidligst kl. 21.00 på valgdagen mandag ble overholdt (valglovens §9-9). Formålet med forbudet er å hindre at velgerne blir påvirket mens stemmingen pågår og er ment å sikre at valget går rolig og ordentlig for seg. Medietilsynet gikk i forkant av valget ut med informasjon for å minne om reglene. Under valget førte Medietilsynet tilsyn med alle typer medier; aviser, sosiale medier, tv, radio mv. Det ble ikke avdekket brudd på valgloven under stortingsvalget i 2021.
Det er bred mediepolitisk enighet om at det er en statlig oppgave å legge til rette for et mangfold av frie og uavhengige medier.
Staten legger derfor til rette for at mediene skal kunne oppfylle sin demokratiske samfunnsrolle, blant annet gjennom tilskuddsordninger, momsfritak og øvrige rammevilkår.
Kontroll med mediestøtte-mottakerne
De uavhengige redaktørstyrte mediene har tradisjonelt hatt en særlig viktig rolle som forum for politisk debatt og meningsutveksling. Med troverdig innhold som borgerne kan ha tillit til, bidrar de til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne aktivt være med i demokratiske prosesser. Mediene er et fundament i en åpen og opplyst demokratisk samtale. Infrastrukturrollen som mediene er tillagt, er også bakgrunnen for de statlige virkemidlene som skal fremme mediemangfold. Et slikt mangfold omfatter riksdekkende brede, allmenne nyhets- og aktualitetsmedier, alternativer til de ledende mediene i større markeder, lokalmedier i hele landet, samiske medier og medier for språklige minoriteter.
Medietilsynet forvalter de direkte mediestøtteordningene:
- Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
- Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier
- Innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
- Tilskudd til samiske aviser
- Distribusjonstilskudd til mediene i Finnmark.
Som en del av forvaltningen fører Medietilsynet kontroller med at den statlige støtten brukes i tråd med regler og vilkår.
Kontroll med produksjonstilskudd
Det ble gjennomført tilsyn med to eksisterende støttemottakere i produksjonstilskuddsordningen i 2021, den kristne dagsavisen Dagen og Fiskeribladet. Begge mottar produksjonstilskudd som et nasjonalt nyhetsmedium.
Medietilsynet brukte kvantitative innholdsanalyser for å vurdere mottakerens innhold det foregående året. Analysen gir et faktagrunnlag for å vurdere om nyhets- og aktualitetsmediets innhold oppfyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd.
Funnene fra de interne innholdsanalysene viser at Dagen og Fiskeribladet oppfyller vilkårene for å få tilskudd.
Samiske aviser
Medietilsynet førte kontroll med bruken av mottatt tilskudd til samiske aviser for 2019 og 2020, jf. forskrift om tilskudd til samiske aviser § 12 jf. §§ 4 og 5 overfor én avis. Det ble ikke avdekket brudd i kontrollen.
|
Det ble også gjennomført en kontroll med vilkåret om minst 48 nummer (utgaver) per år for 2021, jf. forskriften om tilskudd til samiske aviser § 12 jf. §§ 4 og 15. Kontrollen viste brudd på vilkåret om minimumsantallet for utgaver per år. Vilkåret er et kvalifikasjonskriterium for å motta støtte, og søkeren fikk avslag på søknad om støtte for 2021. |
Lokale lyd- og bildemedier
I 2021 førte Medietilsynet tilsyn med §§ 3 a, 14 og 15 i forskrift om tilskudd til lokale lyd- og bildemedier. Formålet med kontrollen var å påse at tildelte prosjektmidler til utbygging av lokalradionett fra tilskuddsordningen for lokale lyd- og bildemedier er gjennomført i tråd med forutsetningene. Det ble gjennomført en kontroll i region 15 og 17 i Lokalradioblokka basert på varsler om mislighold av støttemidler tildelt til utbygging i disse områdene.
Kontrollen har ikke avdekket manglende rapportering fra aktørene eller at støtten ikke er brukt i tråd med forutsetningene.
For å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder, skal Medietilsynet kontrollere at reglene i bildeprogramloven om aldersgrenser, informasjonstiltak og vernetiltak blir fulgt. Dialog og opplæring, samt informasjon til bransjeaktørene, er viktig deler av tilsynsarbeidet.
Tilsyn etter reglene i bildeprogramloven
Medietilsynets arbeid med å aldersklassifisere kinofilmer og føre tilsyn med at regelverket i bildeprogramloven blir fulgt, fører til at befolkningen i større grad kan gjøre informerte valg om skadelig innhold for barn på kino, tv og i audiovisuelle bestillingstjenester.
Tilsyn med kringkastere og audiovisuelle tjenestetilbydere
I 2021 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med regler for aldersgrenser, merking og beskyttelsestiltak på Aftenposten, TV 2 Play og TV 2 Zebra. Tilsvarende kontroll med disse aktørene i 2020 avdekket flere brudd. I etterkant av kontrollen i 2020 fulgte Medietilsynet opp alle aktørene med individuelt tilpasset opplæring og dialogmøter. Formålet med kontrollen i 2021 var derfor å undersøke om disse tiltakene hadde hatt ønsket effekt.
For TV 2 Zebra avdekket kontrollen ingen brudd på regelverket om aldersgrenser, merking og beskyttelsestiltak, og tilsynet ble derfor avsluttet. For TV 2 Play avdekket kontrollen fortsatt enkelte avvik med for lave aldersgrenser. Medietilsynet informerte TV 2 om avvikene, disse ble raskt rettet opp av TV 2, og tilsynet ble avsluttet. Kontrollen med Aftenposten viste at dialogmøter og veiledning har hatt ønsket effekt, og i årets tilsyn ble det ikke funnet noen brudd på bestemmelsene i bildeprogramloven. Medietilsynet har også hatt dialog med Discovery om aldersgrenser på Discovery+.
Filmfestivaler
Medietilsynet sendte i 2021 ut informasjon til norske filmfestivaler om reglene i bildeprogramloven om aldersgrenser, informasjon og beskyttelsestiltak. Formålet var å gjøre filmfestivalene oppmerksomme på pliktene de har etter loven for å beskytte mindreårige mot skadelig påvirkning fra levende bilder.
Alderskontroll ved salg av videogram på utsalgssteder
Videre førte Medietilsynet tilsyn med at utsalgssteder for videogram oppfylte sin plikt etter bildeprogramloven til å iverksette rutiner for å gjennomføre alderskontroll ved salg av videogram. Tilsynet ble gjennomført som en spørreundersøkelse. Resultatene fra undersøkelsen viste at aktørene oppfyller sine plikter etter regelverket ved at de har rutiner og gjennomfører alderskontroll for salg av videogram.
Tilsyn med filmleietjenester
Medietilsynet kontrollerte også om de norske tv-tilbydernes filmleietjenester fulgte reglene i bildeprogramloven om merking av aldersgrenser og beskyttelsestiltak. Formålet var å følge opp en tilsynskontroll fra 2019 og undersøke om dialog og veiledning hadde hatt ønsket effekt. Kontrollen avdekket enkelte avvik som vil bli fulgt opp med individuelt tilpasset veiledning i dialogmøter med aktørene. Kontrollen viste også at markedet for filmleietjenester er i rask endring. Medietilsynet vurderer at det vil være nødvendig å se nærmere på hva slags konsekvenser dette har for tv-tilbydernes plikter etter bildeprogramloven i framtiden.
Tips fra publikum
Medietilsynet tar også imot tips fra publikum og bistår aktører som har behov for veiledning i arbeidet med å sette aldersgrenser. I 2021 ga Medietilsynet råd og veiledning til flere aktører om konkrete bildeprogrammer hvor de var usikre på aldersgrensen.
Dersom det avdekkes brudd på regler i tilsynene som gjennomføres, kan flere mulige tiltak iverksettes. Medietilsynet bruker i stor grad dialog og veiledning i tilsynsarbeidet, men iverksetter administrative sanksjoner når det er nødvendig.
Medietilsynets tilsynsmetodikk
Medietilsynets kontrollvirksomhet planlegges systematisk i årlige og tre-årige tilsynsplaner.
I tillegg til den planlagte tilsynsvirksomheten og den faste, årlige kontrollen med allmennkringkasterne NRK og TV 2, kan en tilsynssak iverksettes etter tips fra publikum eller media, eller at Medietilsynet blir oppmerksom på en sak på annen måte.
Medietilsynet har som overordnet mål å legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet. Et mangfoldig medielandskap er avgjørende for reell ytringsfrihet og derigjennom et levende demokrati.
Medietilsynet forvalter regelverket aktivt, blant annet gjennom å føre tilsyn. Dette skjer gjennom dialog og veiledning, i tillegg til rapporteringer og kontroller. Målet er å bidra til at tilliten til mediene opprettholdes, og til at vi har en effektiv og fremtidsrettet mediestøtteordning som bidrar til å nå sentrale mediepolitiske mål.
Medietilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at reglene i kringkastingsloven, bildeprogramloven og reglene for mediestøtte følges. Medietilsynet har også plikt etter EU-direktivet om audiovisuelle medietjenester til å kontrollere at regler som gjennomfører direktivet i kringkastingsloven og bildeprogramloven følges.
Medietilsynet fører tilsyn etter en vurdering av risiko og vesentlighet.
Med risiko menes sannsynligheten for at aktørene det føres tilsyn med bryter reglene. I vesentlighetsvurderingen legges vekt på konsekvensen av at brudd foreligger. Der risikoen for brudd er høy og konsekvensen av brudd alvorlig, prioriteres tilsyn høyt.