Tilsyn etter kringkastingsregelverket - brudd i halvparten av tilfellene

2022 var et år med høy tilsynsaktivitet på kringkastingsfeltet. I elleve av de 21 tilsynene som ble gjennomført, fant Medietilsynet ett eller flere brudd på regelverket.  

I 2022 ble det gjennomført 21 tilsyn etter kringkastingsregelverket, mot 17 året før. I 2021 ble de fleste tilsynssakene som gjaldt brudd på kringkastingsregelverket løst ved veiledning, og det ble gitt én sanksjon i form av advarsel. I 2022 ble flere brudd fulgt opp med veiledning, men det ble også gitt flere administrative sanksjoner. Det ble gitt syv advarsler for brudd på kringkastingsregelverket, og alle vedtakene gjaldt brudd på regler om reklame, sponsing og produktplassering. 

Slik prioriterte vi 

I 2022 ble det prioritert å kontrollere større produksjoner som kan nå ut til et stort publikum. I slike tilfeller er effekten av at kringkasteren (radio eller tv) eller den audiovisuelle bestillingstjenesten (også kalt strømmetjenester) innretter seg etter Medietilsynets vedtak eller veiledning, større enn dersom det gjelder program med lavere oppslutning.

Medietilsynet har også vært opptatt av å reagere raskt ved brudd på kringkastingsregelverket, for å forebygge flere regelbrudd. Det gjør at kringkasterne eller de som tilbyr strømmetjenester har mulighet for å rette opp bruddene i fremtidige sendinger i samme programserie. Dette har positiv effekt for publikum, som på denne måten unngår å bli utsatt for unødig kommersielt press eller andre regelbrudd. 

Fra 1. januar 2021 fikk Medietilsynet som følge av en ny bestemmelse i kringkastingsloven myndighet til å pålegge norske tv-distributører å stanse markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Formålet med regelen er å redusere markedsføringen av utenlandske pengespill mot norske tv-seere. Slik markedsføring er ulovlig i Norge, og inneholder gjerne reklame for pengespill med færre ansvarlighetstiltak enn Norsk Tippings spill. Denne markedsføringen er derfor særlig problematisk med tanke på dem som er i risikogruppen for problemspilling. Medietilsynet kontrollerte i 2021 fjernsynskanaler fra Viaplay Group (tidligere NENT) og Warner Bros. Discovery (heretter Discovery), med bistand fra Lotteritilsynet. Kontrollen avdekket ingen brudd i tv-kanalene fra Viaplay (TV 3, Viasat 4 og TV 6). Discovery-kanalene FEM, MAX, VOX og Eurosport Norge inneholdt imidlertid markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge og som derfor er ulovlig her i landet. Distributørene Telenor, Telia, Allente, Altibox og RiksTV fikk varsler om at det var aktuelt å fatte vedtak med pålegg om å stanse denne markedsføringen.  

I 2022 fattet Medietilsynet slike vedtak overfor alle de fem norske tv-distributørene. Det ble samtidig varslet om tvangsmulkt dersom påleggene ikke var oppfylt innen fastsatt frist, slik at distributørene måtte betalt et konkret beløp for hver dag pålegget eventuelt ikke var oppfylt. To distributører påklaget vedtaket, og Discovery gikk til søksmål mot staten. Discovery valgte å midlertidig stanse visning av utenlandsk pengespillmarkedsføring før iverksettelsesfristen i Medietilsynets vedtak utløp. Høsten 2022 trakk Discovery søksmålet mot staten, og distributørene som påklaget vedtakene, har også trukket forvaltningsklagene. Medietilsynet gjorde høsten 2022 nye kontroller av fjernsynskanalene FEM, MAX, VOX og Eurosport Norge, og det ble ikke avdekket markedsføring for utenlandske pengespill på noen av kanalene Tilsynssakene ble dermed avsluttet. 

Status ved utgangen av 2022 er derfor at det ikke sendes reklame for utenlandske pengespill rettet mot det norske publikum på noen av de utenlandske tv-kanalene som har en viss oppslutning i det norske markedet (over 0,1 prosent). Unibet (Trannel) har selv annonsert at selskapet trekker seg ut av det norske markedet. 

Et grunnleggende prinsipp for alle medier, er at det skal være et klart skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Det er ikke tillatt med skjult reklame verken i TV, på radio eller i strømmetjenester.  

Reklame på tv skal hovedsakelig plasseres i blokker mellom programmene. Et unntak fra dette er i forbindelse med direktesendinger fra idrettsbegivenheter, der enkeltinnslag med reklame kan sendes utenom den ordinære reklameblokka. Reklameavbrudd skal skilles klart fra ordinære programmer med særskilt lyd- og bildesignal. I radio skal reklameavbrudd skilles fra programvirksomheten med et særskilt lydsignal. Reklameinnslagene skal ikke utgjøre mer enn tolv minutter (20 prosent) reklame per klokketime. 

Alle kommersielle kringkastere og tilbydere av strømmetjenester har anledning til å motta sponsormidler. NRK kan også få sponsorbidrag til visse programtyper. Sponsor skal ikke ha innvirkning på programmets innhold og presentasjonsform. Sponsede program skal heller ikke oppmuntre til kjøp eller leie av sponsors eller tredje parts produkt eller tjenester. 

Produktplassering er en form for markedsføring som innebærer at en vare, tjeneste eller et varemerke inngår i, eller vises til, i et program mot betaling eller annen godtgjøring. Hovedregelen er at produktplassering er forbudt, men at det likevel er tillatt i visse typer programmer, slik som sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer. Av hensyn til seeren skal alle programmer med produktplassering merkes. Seerne skal bli gjort oppmerksom på at programmet inneholder produktplassering både ved programmets begynnelse og slutt, samt når programmet fortsetter etter et reklameavbrudd. 

Radio

Som en del av tilsynsarbeidet, deltok Medietilsynet våren 2022 på Landskonferansen for lokalradio for å informere om reglene for reklame, sponsing og produktplassering.  

 Ett av tilsynene som ble initiert etter tips i 2022, var kontroll med konsesjonsvilkår for lokalradio i slukkeområder. Kontrollen gjaldt vilkår om reklamebegrensninger og forbud mot programsponsorer hos konsesjonærene The Beat og Asker og Bærum Lokalradio i konsesjonsområdene Ski og Oppegård og Asker og Bærum.

Medietilsynets foreløpige vurdering var at begge konsesjonærene hadde brutt vilkår om forbud mot sponsorater, og det ble derfor varslet sanksjon i form av advarsel. Etter å ha mottatt uttalelse fra Asker og Bærum Lokalradio, frafalt Medietilsynet varselet for denne konsesjonæren, mens The Beat fikk advarsel for brudd i to av sine radiokanaler. 

I kringkastingsregelverket er det regler om at presentasjon av premier ikke skal være mer omfattende enn det som er nødvendig for å orientere publikum om premien. Videre skal reklameinnslag i radio være klart adskilt fra den ordinære programvirksomheten ved et særskilt lydsignal. Som en fortsettelse av radiokontrollen fra 2021, har Medietilsynet i 2022 ført tilsyn med disse reglene blant riksdekkende radio og lokalradio. Det ble gitt veiledning under Landskonferansen for lokalradio i etterkant av 2021-kontrollen. 2022-kontrollen omfattet aktører som ikke var kontrollert året før.

Det ble avdekket fire brudd, som gjaldt den riksdekkende kanalen Radio Norge, og lokalradioene Wataha, Radio FM Molde og Nea Radio. De tre førstnevnte ble fulgt opp med veiledning, mens Nea Radio fikk advarsel, blant annet som følge av at radioen hadde to brudd.  

Strømmetjenester 

Medietilsynet gjennomførte i 2022 fem kontroller som involverte strømmetjenester. I fire av kontrollene ble det avdekket brudd på reklame, sponsing og/eller produktplasseringsreglene, og det ble fattet tre vedtak med sanksjon om advarsel. 

Høsten 2021 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med et utvalg strømmetjenester hos ulike tilbydere, blant annet videoinnhold hos Dagbladet. Målet var å kontrollere om reglene for produktplassering og sponsing var fulgt. Kontrollen omfattet blant annet utvalgte episoder av programserien «Nonstop».

I kontrollen fant Medietilsynet at det var for kort varighet på merkingen av produktplassering og at sponsoridentifikasjonens varighet var for lang. Det ble fattet endelig vedtak om sanksjon i form av advarsel tidlig i 2022.   

 På bakgrunn av publikumstips, kontrollerte Medietilsynet våren 2022 en episode av programmet «Harm og Hegseth» på VGTV i lys av reglene om premiepresentasjon i kringkastingsforskriften § 3-10.

Medietilsynet vurderte at premiepresentasjonen i dette tilfellet gikk lenger enn det som er tillatt. I vurderingen ble det lagt vekt på at det ble benyttet svært subjektive karakteristikker av premieproduktenes positive egenskaper, og referanse til egne positive erfaringer med produktene. Medietilsynet la videre vekt på at bestemmelsen som regulerer forholdet er nedfelt i forskrift og at det her angis klare føringer for utformingen, som etterlater lite rom for skjønn. I denne tilsynssaken ble det fattet vedtak om advarsel. VGTV fikk også advarsel for brudd på regler om produktplassering i «Harm og Hegseth» i en annen kontroll i 2022 (se punkt om kontroll av nylanseringer på fjernsyn). 

Høsten 2022 gjennomførte Medietilsynet en kontroll av om strømmetjenester på YouTube overholdt regler om merking av kommersielt innhold i kringkastingsregelverket og aldersmerking i bildeprogramloven. Det ble avdekket brudd på reglene, og Medietilsynet fulgte opp med å sende individuelle tilbakemeldinger og veiledning til tilsynsobjektene.  

Fjernsyn 

De største norske fjernsynskanalene NRK, TV 2, TVNorge og VGTV var inkludert i en stor del av tilsynsarbeidet i 2022. Disse aktørene har gjerne mange programkonsepter som når et stort publikum, og dette medfører at konsekvensene ved brudd på reglene for kommersielt innhold kan bli store. Av fem kontroller som involverte regler for reklame, sponsing og/eller produktplassering, ble det avdekket brudd i tre. Kontrollene inkluderte til sammen fire aktører, ni programserier og tre sportsbegivenheter. For en av kontrollene sluttføres tilsynssaken i 2023. 

Merking av innhold med produktplassering ble fulgt opp med TV 2 ved ny sesong av programmet «Kompani Lauritzen» våren 2022. Medietilsynets vurdering ved visning av første episode var at produktplasseringsmerkingen hadde liten skrift og tidvis svak kontrast i forhold til bakgrunnsbildet. Medietilsynet informerte TV 2 om dette i et veiledningsbrev, og TV 2 justerte merkingen raskt. Videre fulgte dialog og veiledning med tanke på fremtidig merking av produktplassering.    

Medietilsynet kontrollerte reglene for reklame, sponsorater og produktplassering i flere av programkonseptene som hadde nylanseringer høsten 2022. De kontrollerte programmene ble vist på TV 2 Direkte/Play (heretter TV 2), TVNorge (heretter TVN) og VGTV. Programmene som ble kontrollert var «Skal vi danse?» (TV 2), «Farmen» (TV 2), «Kompani Lauritzen: Tropp 1» (TV 2), «Bleep» (TV 2), «71 grader nord» (TVN), «Neste sommer» (TVN), «Alltid beredt» (TVN) og «Harm og Hegseth» (VGTV).

Det ble avdekket brudd på regler om produktplassering i kringkastingsloven § 3-7 i programmet «Harm og Hegseth» på VGTV. Videre avdekket kontrollen brudd på kringkastingsforskriften § 3-10 om varighet på sponsoridentifikasjon i tilknytning til programserien «Alltid beredt» på TVN. Programserien «71 grader nord», også på TVN, hadde brudd på kringkastingsloven § 3-7 om produktplassering. Sakene ble fulgt opp med vedtak om sanksjon i form av advarsler. 

Mot slutten av 2022 fulgte Medietilsynet opp et publikumstips om bruk av delt skjerm for å vise reklame i en sportssending, som gikk på TV 2. Medietilsynets foreløpige vurdering er at det var brudd på regelverket, og TV 2 er derfor varslet om en mulig sanksjon. Saken følges opp videre i 2023.  

Andre tilsyn med regler for reklame, sponsing og produktplassering

Ingen av tilsynene under viste brudd eller fikk sanksjoner. 

• Kontroll av sendinger under Vinter-OL 2022. Medietilsynet førte tilsyn med om Discovery Networks Norway fulgte regler om viktige begivenheter, reklameavbrudd og regler for reklame på delt skjerm.  
• Tilsyn med nye konsesjonsforpliktelser for lokalradio i slukkeområder. Kontrollen dreide seg om hvor mye reklame disse radioene kan sende per døgn. 
• Tilsyn etter tips. Medietilsynet kontrollerte om P4 brøt reklameforbudet 1. juledag på kanalen P7 juleradioen. 
• Kontroll med sendinger under fotball-VM på NRK og TV 2. Det ble kontrollert om reglene for viktige begivenheter ble fulgt, samt avbruddregler og regler for reklame på delt skjerm. I tillegg førte Medietilsynet tilsyn med sponseregler og universelle utformingsregler for direkteteksting.  

Andre tilsynsaktiviteter i 2022

Alle produksjonsselskap skal ha god internkontroll med at personell som har regelmessig kontakt med mindreårige, fremlegger politiattest. 

Medietilsynet kontrollerte at produksjonsselskaper fulgte denne regelen. Det ble ikke avdekket brudd.  

Kringkastere har krav om at minst 50 prosent av sendetiden i fjernsyn skal bestå av europeiske programmer. Andelen regnes ut fra sendetiden som gjenstår når nyheter, sport, underholdningsprogram med konkurransepregede innslag, reklame eller tekstfjernsyn er ekskludert. 

 Medietilsynet førte tilsyn med at regelverket for europeisk programandel for lineært fjernsyn ble fulgt, og fant ingen brudd.

Lokalradioer på FM og anleggskonsesjonærer på DAB skal hvert år sende årsmelding til Medietilsynet. Medietilsynet bruker årsmeldingene til å følge den økonomiske utviklingen i lokalradiobransjen og for å få informasjon om driften i foregående år. 

 Medietilsynet førte tilsyn med at alle leverte årsmeldinger i 2022. 

NRK og fjernsynskanaler med en viss seerandel (TV 2 og TVNorge) skal ha universelt utformet innhold. Det stille krav til teksting, tegnspråktolking, synstolking og lydtekst.  

 Medietilsynet fulgte opp de lineære fjernsynskanalene med dialog og rapportering om hvordan de oppfyller kravene til tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelse.

Det er regler i kringkastingsloven som skal sikre at befolkningen skal ha mulighet til å følge store sportsbegivenheter på tv uten å måtte betale for de dyreste tv-pakkene. Eksempler på viktige begivenheter som er beskyttet av disse reglene er blant annet OL, fotball-VM og VM på ski. Medietilsynet skal ha informasjon fra kringkasterne når de erverver rettigheter til å sende viktige begivenheter.

 Medietilsynet innhentet rapportering om erverv av senderettigheter til viktige begivenheter fra norske kringkastere. 

Det er to allmennkringkastere i Norge. NRK er en offentlig eid allmennkringkaster, mens den kommersielle aktøren TV 2 har en avtale med staten som gjør at TV 2 kompenseres med inntil 135 millioner kroner årlig for å levere allmennkringkastingsinnhold i tråd med avtalen.

Både NRK og TV 2 må oppfylle en rekke krav til levering av allmennkringkastingsinnhold. For NRK er kravene nedfelt i vedtekter, mens TV 2s krav fremgår av avtalen med staten. Medietilsynet gjennomfører hvert år et tilsyn med hvordan begge allmennkringkasterne oppfyller sine samfunnsoppdrag. Tilsynet gjennomføres ved at NRK og TV 2 rapporterer om allmennkringkastingsaktiviteten for foregående år i form av et allmennkringkasterregnskap. Medietilsynet vurderer dette opp mot forpliktelsene i henholdsvis vedtekter og avtale. Dersom NRK har brudd på noen av forpliktelsene, følges dette opp av generalforsamlingen (som er den norske stat ved Kultur- og likestillingsdepartementet). Dersom TV 2 ikke oppfyller deler av allmennkringkasteroppdraget, kan den økonomiske kompensasjonen fra staten bli avkortet. Ved brudd på noen av kravene til TV 2, kan Medietilsynet gi sanksjoner i form av advarsel, gebyr eller tvangsmulkt. Medietilsynets tilsyn med at NRK og TV 2 oppfyller sine allmennkringkastingsforpliktelser presenteres hvert år i Allmennkringkastingsrapporten.

NRK

Medietilsynets vurdering var at NRK i 2021 i det store og det hele oppfylte sitt samfunnsoppdrag. I allmennkringkastingsrapporten konkluderte Medietilsynet med at NRK samler befolkningen nasjonalt, og sammen med andre redaktørstyrte medier, er en viktig motvekt til alternative og ikke-redaktørstyrte medier og falske nyheter.

NRK skal oppfylle rundt 50 krav som er utformet for å sikre et bredt og kvalitativt godt tilbud til hele befolkningen. I 2021 brøt NRK kravet til nynorskandel på radio og nett. Medietilsynet har ved flere tilfeller understreket at NRK må gjennomføre systematiske tiltak for å nå kravet på 25 prosent nynorsk på alle medieplattformer.

Selv om NRK arbeider med tiltak for å øke nynorskandelen og nynorskandelen på nett økte noe fra året før, vurderer Medietilsynet at det tar for lang tid, og har derfor bedt NRK om en konkret handlingsplan.

TV 2

Avtalen mellom TV 2 og staten varer fra 1. januar 2019 til 31. desember 2023. Som kommersiell allmennkringkaster skal TV 2 blant annet levere egenproduserte daglige riksdekkende nyhetsprogrammer med base i den sentrale nyhetsredaksjonen, norskspråklige programmer for barn og unge og førstegangsvisninger av norsk film- og tv-drama.

 I 2021 oppfylte TV 2 de fleste kravene som allmennkringkaster, og oppfylte i all hovedsak allmennkringkasteroppdraget. TV 2 hadde brudd på krav til lokalisering, men da dette skyldtes koronapandemien, fikk det ingen videre konsekvenser i form av avkortet kompensasjon eller sanksjon. TV 2 mottok full kompensasjon på 135 millioner kroner for 2021.

Tilsyn etter bildeprogramloven – siste året med aldersklassifisering på kinofilm

Medietilsynets arbeid med å aldersklassifisere kinofilm og føre tilsyn med at regelverket i bildeprogramloven blir fulgt, fører til at befolkningen i større grad kan gjøre informerte valg om skadelig innhold for barn og unge på kino, TV og i audiovisuelle bestillingstjenester (strømmetjenester). 

Fra 1. januar 2023 ble Medietilsynets forhåndskontroll med kinofilm opphevet, og ansvaret overtas av kinofilmdistributørene. De skal sette aldersgrenser på kinofilmene i tråd med retningslinjer som er fastsatt av Medietilsynet. Medietilsynet har fortsatt ansvar for å utarbeide retningslinjer, og for å føre tilsyn med bransjen.  

I 2022 har Medietilsynet brukt mye tid på å forberede både bransjen og publikum på lovendringen gjennom opplæring, dialog og informasjonstiltak. Medietilsynet har også oppdatert retningslinjene for aldersklassifisering og informasjon på sine nettsider, slik at kinofilmdistributørene skal ha best mulig forutsetninger for å overta ansvaret for å sette aldersgrenser. Dette arbeidet har ført til at tilsynsaktiviteten etter bildeprogramloven var noe lavere i 2022 enn den har vært i tidligere år. 

Oppfølging av tilsyn med filmleietjenester fra 2021

Høsten 2021 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med norske filmleietjenesters etterlevelse av pliktene i bildeprogramloven om merking av aldersgrenser og beskyttelsestiltak.

Kontrollen avdekket enkelte brudd som ble fulgt opp videre i 2022. Det ble gjennomført individuelt tilpasset veiledning i dialogmøter med alle de kontrollerte aktørene, og oppfølging av feil aldersgrenser overfor bildeprogramdistributør.

Tilsyn med barne- og ungdomsprogrammer på audiovisuelle bestillingstjenester

I 2022 gjennomførte Medietilsynet tilsyn med reglene om aldersgrenser på filmer og programmer rettet mot barn og ungdom i strømmetjenester. Aktørene som ble kontrollert var NRK (kategori barn og NRK Super), TV 2 Play, VGTV, Seher.no og Dagbladet tv.

Tilsynet med NRK avdekket ingen brudd på regelverket. NRK ble orientert om funnene fra kontrollen, og tilsynet ble avsluttet. For de andre aktørene avdekket kontrollen flere brudd på regelverket i bildeprogramloven om aldersgrenser.

På TV 2 Play var flere av de kontrollerte filmene og programmene merket med for lave aldersgrenser i forhold til gjeldende retningslinjer for aldersklassifisering. For VGTV, Dagbladet TV og Seher.no gjaldt bruddene manglende merking av aldersgrenser for flere av de kontrollerte programmene. Det er sendt ut forhåndsvarsel om sanksjon til aktørene hvor det etter Medietilsynets vurdering foreligger brudd på bestemmelsene i bildeprogramloven om aldersgrenser. Saken følges opp videre i 2023.

Aldersmerking i bestillingstjenester på YouTube

Medietilsynet gjennomførte i 2022 også kontroll med aldersmerking på norske YouTube-kanaler. Tilsynet var et kombinert tilsyn, hvor det samtidig ble ført tilsyn med aktørenes overholdelse av reglene om merking av kommersielt innhold.

Tilsynet avdekket ingen brudd på regelverket i bildeprogramloven om aldersgrenser som ga grunnlag for videre oppfølging

Filmfestivalen i Haugesund

Medietilsynet deltok i 2022 på Filmfestivalen i Haugesund for å gi kinobransjen informasjon om endringene i bildeprogramloven om oppheving av statlig forhåndskontroll av kinofilm. Samtidig ble det kontrollert om festivalen overholdt reglene i bildeprogramloven om aldersgrenser og beskyttelsestiltak. Tilsynet inkluderte blant annet kontroll med aldersmerkingen på filmer i programheftet, og med aldersgrensen på to av festivalens barnefilmvisninger.

 Kontrollen viste et par mindre avvik, men det ble ikke avdekket brudd som kvalifiserte til sanksjoner. Festivaldirektøren ble orientert om funnene fra kontrollen.

Tips fra publikum og veiledning til aktører

Medietilsynet bistår aktører som har behov for veiledning i arbeidet med å sette aldersgrenser. I 2022 ga Medietilsynet råd og veiledning til flere aktører om konkrete bildeprogrammer hvor det var usikkerhet rundt aldersgrensen.

 Medietilsynet vurderer også fortløpende alle henvendelser og tips fra publikum. I 2022 førte ett av tipsene til at TVNorge ble kontaktet om en film som var merket med for lav aldersgrense da den ble sendt på fjernsyn. Saken ble fulgt opp med dialog og veiledning

Kontroll med mediestøttemottakere

For å sikre befolkningen tilgang på redaktørstyrte medier, tildeles det ulike type statlig mediestøtte i Norge. For 2022 var støtten på til sammen rundt 476 millioner kroner, og Medietilsynet forvalter ordningene. I tillegg får TV 2 inntil 135 millioner i kompensasjon for levering av kommersiell allmennkringkasting og NRK mottar 6 milliarder kroner som statlig allmennkringkaster.

Medietilsynet forvalter følgende direkte mediestøtteordninger:

• Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (383 millioner kroner)
• Tilskudd til lokale lyd- og bildemedier (21,6 millioner kroner)
• Innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier (20,9 millioner kroner)
• Tilskudd til samiske aviser (39,2 millioner kroner)
• Distribusjonstilskudd til mediene i Finnmark (2,3 millioner kroner)

Medietilsynet gjennomfører løpende kontroller med at tilskuddsmottakerne fyller vilkårene for å motta støtte. Utover dette foretas det utvidet kontroll av enkelte tilskuddsmottakere.

Kontroll med produksjonstilskuddsordningen

Medietilsynet gjennomførte utvidet kontroll med tre aviser som mottok produksjonstilskudd i 2022. Formålet var å kontrollere at mottakerne ikke hadde en uforholdsmessig stor andel stoffutveksling fra de øvrige to avisene, som også får produksjonstilskudd.

Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier § 3 har vilkår om at avisene skal drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Videre skal avisene inneholde et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Stoffutveksling er en del av vurderingen av hvorvidt mottagere av produksjonstilskuddet oppfyller formålet om å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter og aktualitetsstoff.

 Avisene som ble kontrollert var Vesterålen Online (VOL), Vesteraalens blad og Andøyposten. Avisene ble valgt basert på tips som gikk ut på at VOL publiserer det samme innholdet som kommer på trykk i Vesteraalen Avis og Andøyposten. Det ble ikke avdekket brudd på kontrollert forskriftshjemmel.

Prioriterte områder for tilsyn i 2023

Tilsynet i 2022 viste at reglene for reklame, produktplassering og sponsing i noen grad kan være skjønnsmessige og vanskelige å etterleve for aktørene. Samtlige av de formelle administrative reaksjonene som ble gitt i 2022 var for brudd på dette regelverket. Reglene skal beskytte seerne mot for høyt kommersielt press, og sørge for at denne blir gjort oppmerksom på når hen blir presentert for et kommersielt budskap på TV og i strømmetjenester. For hyppige reklameavbrudd eller manglende merking har derfor vesentlige konsekvenser for publikum. Risiko- og vesentlighetsvurderinger tilsier at Medietilsynet fortsetter å prioritere tilsyn med dette regelverket i 2023. Medietilsynet vil også prioritere å gi ytterligere veiledning om forståelsen av regelverket, både i direkte dialog med aktørene og ved å oppdatere veiledere på fagområdet.

Reglene for universell utforming i kringkastingsloven ble skjerpet i 2019 da det ble innført konkrete plikter for NRK, og kommersielle fjernsynskanaler med en seerandel på mer enn fem prosent, til å tilrettelegge programmene for personer med funksjonsnedsettelser. En rekke av forpliktelsene gjelder kun dersom det er teknisk og praktisk mulig å oppfylle dem. Medietilsynet har de siste tre årene hatt en tett dialog med aktørene om oppfyllelsen av slike forpliktelser. Aktørene har nå hatt flere år på å få på plass tekniske løsninger og innrette seg etter regelendringene. Medietilsynet vil derfor i 2023 ha et særskilt fokus på tilsyn med at gjeldende forpliktelser om universell utforming blir oppfylt.

Fra 1. januar 2023 er det kinofilmdistributørene, og ikke Medietilsynet, som skal sette aldersgrense på kinofilm som vises på norske kinoer. Dette skal gjøres ut fra reglene i bildeprogramloven og retningslinjer gitt av Medietilsynet. Mye av tilsynsarbeidet på dette feltet i 2022 bestod i å veilede kinofilmdistributørene for hvordan å oppfylle denne plikten. I 2023 vil Medietilsynet føre et aktivt tilsyn med at aldersgrenser vurderes riktig, og eventuelt fatte vedtak om endret aldersgrense ved behov.

Hvordan starter et tilsyn?

Medietilsynet gjennomfører tilsynsaktiviteter etter fastlagte årsplaner, men igangsetter også tilsyn etter tips og henvendelser, fra for eksempel publikum eller aktører. Ofte kontrolleres mange programmer og flere aktører i ett og samme tilsyn. Resultatet kan være at reglene i all hovedsak er fulgt i majoriteten av programmene eller hos de fleste aktørene, selv om det avdekkes ett brudd i et tilsyn.

Når et brudd blir avdekket, kan Medietilsynet reagere på ulike måter. Det er et mål å bruke dialog og veiledning som primære verktøy for å sikre etterlevelse av reglene. Dersom aktører bryter regelverket flere ganger, det er grove brudd eller aktørene ikke viser vilje til å gjøre endringer når Medietilsynet påpeker brudd, kan Medietilsynet vedta sanksjoner som advarsel, gebyr eller tvangsmulkt. 

Hvorfor tilsynsarbeid?

Tilsynsarbeid er viktig for å følge opp intensjonene i regelverket. Tilsyn og rådgivning skal blant annet medvirke til at:

• norske aktører innretter seg etter regelverket
• befolkningen har tilgang på medieinnhold av høy kvalitet
• befolkningen ikke utsettes for et for høyt kommersielt trykk
• barn ikke utsettes for skadelig innhold i bildeprogrammer

Medietilsynet erfarer at det å arbeide proaktivt gjennom dialog og veiledning er et godt virkemiddel for å oppnå rask og god etterlevelse.

I Norge er det profesjonelle aktører i mediemarkedet som er opptatte av å følge norske regler. Det kan likevel oppstå svikt i rutiner eller uklarheter om hvordan regler skal forstås. Det er da viktig at Medietilsynet fanger det opp raskt og følger opp med aktørene det gjelder.

Målet med regelverkene

Hensikten med kringkastingsregelverket er blant annet å beskytte publikum mot for stort kommersielt trykk og gjøre dem oppmerksomme på når de blir utsatt for kommersielle budskap, gjennom regler for reklame, sponsing og produktplassering. Regelverket skal også bidra til at innhold er tilgjengelig for folk flest, uavhengig av om de har en funksjonsnedsettelse eller ikke. Loven inneholder videre bestemmelser om adgangen til å drive kringkasting (konsesjonsplikt), videresendinger i kabelnett, formidlingsplikt og overordnede bestemmelser om organiseringen av NRK.

Hensikten med reglene i bildeprogramloven er å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. 

Reglene for mediestøtte skal legge til rette for et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier over hele landet ved å bidra til forutsigbare økonomiske rammer for medienes virksomhet og en styrket uavhengighet i forvaltningen av mediestøtten. 

Tilsynsprosessen fra A til Å