Nyhetssaker
Ansvarlig alderskontroll på sosiale medier er mulig
Alderskontroll er en forutsetning for å håndheve aldersgrenser i sosiale medier, og det er fullt mulig å få til.
Sju av ti barn mellom ni og tolv år er på sosiale medier, til tross for dagens aldersgrense på tretten år. Dette betyr at mange blir eksponert for innhold og design som ikke er beregnet på barn, og som kan ha en skadelig påvirkning. At så mange er på sosiale medier fra ung alder, viser også at sosiale medieplattformer ikke er i stand til å håndheve sine egne aldersgrenser. Så lenge sosiale medier tjener milliarder på brukere under aldersgrensen, er det grunn til å stille spørsmål ved plattformenes endringsvilje.
Plattformene har fått definere sine egne spilleregler i mer enn tjue år. Men nå har vi endelig fått nye europeiske regelverk, som gjør at de globale aktørene må ta et større ansvar for å verne de yngste brukerne mot skadelig innhold og design. Alderskontroll (aldersverifisering) er et viktig virkemiddel.
DSA gir bedre beskyttelse på sosiale medier
Økt beskyttelse av barn og unge er helt sentralt i forordningen for digitale tjenester (DSA). Med DSA må plattformene sørge for en høy grad av personvern og sikkerhet for mindreårige brukere. Det blir enklere å fjerne innhold som er ulovlig etter norsk lov. Atferdsbasert markedsføring mot brukere under 18 år blir forbudt. De største plattformene må i tillegg kartlegge og motvirke risikoer ved eget design, eksempelvis avhengighetsskapende algoritmer og manglende innholdsmoderering. DSA har allerede satt en stopper for TikTok Light, som premierte høyt tidsbruk. Alderskontroll og foreldrekontroll er nevnt som konkrete beskyttelsestiltak.
Alderskontroll er mulig
Dagens praksis med egenerklært alder fungerer ikke, det viser den høye andelen under 13 år som er på sosiale medier. For å håndheve aldersgrensen, uavhengig av om de er satt av plattformene, nasjonalt eller følger av europeiske reguleringer, trenger vi en reell alderskontroll. Et europeisk regelverk for eID er allerede på plass, og vil etter hvert gi norske statsborgere en digital lommebok med innebygd alderskontroll. Digitaliseringsdirektotatet har bidratt i utforming av regelverket, med pågående pilotprosjekter med MinID for skoler i Bergen og Oslo. Europakommisjonen arbeider med en midlertidig løsning for aldersverifisering. Alderskontroll er ikke enkelt, men det er mulig.
Misforståelser
En alderskontroll kommer ikke uten nedsider. Derfor må de positive effektene veies opp mot konsekvensene for personvern, ytrings- og informasjonsfrihet, og risikoen for utenforskap. Samtidig er det flere misforståelser rundt alderskontroll, som det er behov for å rydde opp i.
eID er ikke det samme som BankID:
Å bruke BankID for alderskontroll i sosiale medier vil ikke fungere, fordi få barn har det, og ikke alle i Norge kan få BankID. Dette ville ført til et digitalt utenforskap som ikke er aktuelt. Et eID for alderskontroll må være tilgjengelig for alle, basert på en offentlig definert standard. MinID og BankID er to av flere løsninger.
eID er ikke det samme som alderskontroll:
Alderskontroll er bare én komponent i et eID, og det eneste plattformen får vite, er om brukeren er over eller under aldersgrensen. Staten skal heller ikke få tilgang til informasjon om hva brukeren gjør på plattformene. Denne tosidige beskyttelsen må være en forutsetning av personvernhensyn.
Alderskontroll i sosiale medier er ikke kostbart:
Norge må uansett innføre eID som en del av den europeiske eID-forordningen, der alderskontroll er en komponent. Norge ligger langt fremme på eID og har allerede flere løsninger som kan tilpasses.
Alderskontroll vil ha en effekt:
Forbrukerrådet peker på at alderskontroll er enkelt å omgå. Noen kommer helt sikkert til å klare det, men en verifisering vil trolig fungere for de fleste. Dette kan bidra til å gjøre det enklere for flere å overholde aldersgrensen, og at den sosiale kostnaden ved å ikke være på sosiale medier for de yngste barna blir lavere.
Alderskontroll skal begrenses:
Alderskontroll skal brukes på sosiale medier, ikke det åpne internettet. Det er verken mulig eller ønskelig å sperre barns tilgang til nettet, men de yngste bør ikke ha tilgang til tjenester der de utsettes for betydelig risiko.
Negative konsekvenser må utredes
Medietilsynet deler mange av bekymringene knyttet til alderskontroll som er tatt opp av både Skjermbrukutvalget og Forbrukerrådet. Barn og unges ytrings- og informasjonsfrihet må balanseres med retten til beskyttelse. Ulike hensyn må vurderes og vektes før alderskontroll innføres, men vi tror det både er nødvendig og mulig å få på plass en slik løsning.
