Én av fire unge har opplevd hatprat på nett

Én av fire 16-20-åringer har opplevd hatprat på nett det siste året, mot fire prosent i befolkningen generelt. 12 prosent av de unge oppgir å ha vært utsatt for hatprat rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne. Dette er ytringer som er forbudt ifølge straffeloven.

Det er mest vanlig å få hatefulle kommentarer på Snapchat og Tiktok. Over halvparten av 16–20-åringene som har fått hatkommentarer på nett, sier at kommentarene er anonyme eller kommer fra personer de ikke kjenner fra før. Tallene kommer fram i en ny undersøkelse om hatprat på nett, som Kantar har gjennomført på oppdrag fra Medietilsynet.

Kortversjon "Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet" (web)

Les hele rapporten "Man må ha tykk hud eller unngå å være på nettet" (pdf)

Flere jenter enn gutter påvirkes negativt av hatprat

Én av fire 16–20-åringer sier at det å bli utsatt for hatprat på nett har påvirket dem negativt. Her er det betydelige kjønnsforskjeller - over dobbelt så mange jenter som gutter svarer at de blir negativt påvirket. Flest nevner konsekvenser som dårligere selvtillit eller selvbilde.

Medietilsynet har også gjennomført en kvalitativ undersøkelse med 16 ungdommer for å utdype resultatene fra spørreundersøkelsen. Også her er det kjønnsforskjeller.

– Mange av guttene vi intervjuet sier det må være lov å tulle med hverandre i for eksempel spill, samtidig som flere også sier det kan bli for mye. Jentene gir hverandre støtte, mens det ser ut til å være forventet at guttene skal tåle litt mer, sier Velsand. Ungdommene trakk fram kommentarer om kropp og utseende som særlig vanskelig å glemme.

Ungdommer ønsker mer informasjon og oppfølging fra plattformene

Ungdommene Medietilsynet intervjuet etterlyste tydeligere informasjon fra de sosiale mediene om mulighetene for å verne seg mot hatprat. De hadde også opplevd at konkrete tips til plattformene om hatprat ikke ble fulgt opp. 

– TikTok, Snapchat og YouTube har satt i gang tiltak for å bekjempe mobbing og hatprat, og det er også mulig å rapportere inn opplevde regelbrudd. Vi mener dette må gjøres mer kjent og lettere tilgjengelig for barn og unge, og ikke minst er det viktig at plattformene følger opp når de får tips om hatprat, sier Velsand.

Medietilsynets rapport “Man må ha tykk hud, eller unngå å være på nettet” ble lagt fram på Safer Internet Day 8. februar.

Hatprat på nett blant 16-20-åringer

• 25 prosent sier de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på internett rettet mot seg det siste året. Det er over seks ganger flere enn i befolkningen generelt (fire prosent).
• Tolv prosent sier de har fått hatefulle kommentarer som er omfattet av straffeloven, noe som er seks ganger flere enn i befolkningen generelt (to prosent). Dette er hatefulle kommentarer rettet mot hudfarge, etnisitet, religion, seksuell legning og nedsatt funksjonsevne.
• Det er vanligst å få hatefulle kommentarer på Snapchat og TikTok. 38 prosent av dem som har fått hatefulle kommentarer har fått dette på Snapchat, mens 26 prosent har fått det på TikTok.
• 55 prosent som har fått hatkommentarer har fått kommentarene fra personer de ikke kjenner fra før, enten fra fremmede personer som ikke er anonyme (29 prosent) eller fra anonyme personer (26 prosent).
• 33 prosent av dem som mottok hatkommentarer sier de fikk dårligere selvtillit/selvbilde som følge av kommentarene.
• En del av ungdommene som blir påvirket av kommentarer sier de på ulike måter har trukket seg vekk fra sosiale medier eller fra å delta i debatten: 15 prosent oppgir at de er blitt mer forsiktig med å dele bilder/videoer, 14 prosent er “blitt mer forsiktig med hvor jeg beveger meg”, 13 prosent er “blitt mer forsiktig med å diskutere/dele meninger”, 9 prosent har meldt seg ut av grupper og 5 prosent har slettet konto i en eller flere sosiale medier. Her er utvalget lite, men tallene indikerer likevel at hatefulle kommentarer påvirker deltakelse.
• 76 prosent som fikk hatkommentarer sier de «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt» ble negativt påvirket av hatkommentarene. 23 prosent sier de ble negativt påvirket i «ganske stor» eller «svært stor» grad.
• Over dobbelt så mange jenter (31 prosent) som gutter (14 prosent) svarer de ble negativt påvirket av de hatefulle kommentarene på nett.
• 50 prosent vurderer seg som kompetente til å håndtere hatefulle kommentarer på nett, mot 33 prosent i befolkningen generelt. 74 prosent av guttene vurderer det som «ganske» eller «svært enkelt» å håndtere hatefulle kommentarer på nett, mot 30 prosent av jentene.

Kilde: Undersøkelse om hatefulle ytringer gjennomført av Kantar 13. – 17. desember 2021 på oppdrag fra Medietilsynet. Et landsrepresentativt utvalg i alderen 16 år + og et representativt utvalg i aldersgruppen 16–20 år ble intervjuet.