Medietilsynet: La oss starte med å overholde 13-årsgrensen

Barn har krav på beskyttelse mot skadelig design og innhold på nett. Et viktig skritt i riktig retning vil være å overholde og håndheve dagens aldersgrense på 13 år i sosiale medier. 

Voldshandlinger, press om å bli tynnere eller å få større muskler, oppfordring til selvskading og ulovlig bildedeling. Dette er opplevelser barn og unge risikerer å eksponeres for i sosiale medier. Både undersøkelser fra Medietilsynet og erfaringer fra politiets nettpatrulje dokumenterer dette. Plattformenes algoritmer og den personifiserte mediebruken gjør det også bortimot umulig for foreldre å ha oversikt over hva barna deres møter på nett. Hvordan løser vi som samfunn disse utfordringene? 

Dagens aldersgrense

I det siste har det fra flere hold vært tatt til orde for at noe må gjøres med aldersgrensen i sosiale medier. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at regjeringen i høst vil sette en absolutt aldersgrense for sosiale medier. Medietilsynet mener det vil være en god start å følge og håndheve den aldersgrensen som allerede finnes. Per i dag må man være 13 år for å opprette egen bruker på disse plattformene. 

Denne grensen er satt av personvernhensyn, fordi det ikke er lov til å samle inn eller bruke persondata fra barn under 13 år uten foreldrenes samtykke. Men de fleste tjenestene uttrykker også at deres innhold ikke er egnet for – eller tilpasset yngre brukere. 

Likevel er det altfor lett å lyve på alderen for å få opprettet en brukerkonto, og plattformene gjør lite for å hindre at yngre brukere slipper til. Resultatet er at barn og unge risikerer å bli eksponert for innhold og situasjoner som de absolutt ikke er modne for å håndtere, og som i verste fall kan være skadelig for dem. 

Klar anbefaling

For til tross for 13-årsgrensen, vet vi at en stor andel yngre barn bruker denne type plattformer. Nye tall fra Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2024, som publiseres til høsten, viser at 53 prosent av niåringene, 58 prosent av tiåringene og 72 prosent av elleveåringene er på sosiale medier. Undersøkelsen dokumenterer også at utviklingen de siste årene har gått i retning av at barn får mobiltelefon tidligere: 60 prosent av de mellom ni og tolv år oppgir at de var åtte år eller yngre da de fikk sin første mobil, mens tilsvarende tall er 35 prosent for de mellom 17 og 18 år.

Kunnskapen om hva man risikerer å møte i sosiale medier, bør være nok til å legge et «føre var»-prinsipp til grunn for de yngste og sørge for at aldersgrensen på 13 år overholdes. Det er derfor Medietilsynets klare anbefaling at barn ikke bør få tilgang til sosiale medier før de er fylt 13 år, som er dagens aldersgrense. Dette stiller krav til foreldre som må orke å stå imot presset, og til plattformene som må medvirke til løsninger som gjør at man ikke får tilgang før man blir gammel nok. Men og til myndighetene som bør være klare i sine råd, og være pådrivere for en god ordning for elektronisk aldersverifisering. 

EU

Uten en reell aldersverifisering er det vanskelig å se for seg at en aldersgrense faktisk kan håndheves, uavhengig av hvor høy den er. Noe av problemet i dag, er jo at det er så enkelt å omgå 13-årsgrensen ved å oppgi at man er eldre enn man faktisk er. 

Første prioritet bør være en felles europeisk løsning for innlogging på ulike plattformer. EU har nylig vedtatt en forordning for elektronisk identifikasjon (eID) som er EØS-relevant og som trolig blir en del av norsk lov. Personvernhensyn må selvsagt ivaretas, og løsningen må være enkel å bruke. Men dette bør være løsbart. 

Norge er ikke alene om ønsket om økt beskyttelse av barn og unge på nett. Dette er problemstillinger som adresseres i det nye EU-regelverket Digital Services Act (DSA), som også skal innføres her i landet. DSA pålegger de globale plattformene et større ansvar for å redusere risiko for skadelig og ulovlig innhold i sine tjenester. Reguleringen innebærer blant annet et forbud mot såkalt manipulativt design, forbud av målrettet reklame mot mindreårige og krav om at de store plattformene må motvirke negative effekter for barn og unges fysiske og psykiske helse. 

Hvorvidt aldersgrensen bør være høyere enn 13 år er et mer komplisert spørsmål, fordi man da også må ta hensyn til barn og unges rett til informasjon, deltakelse og ytringsfrihet. 

Men en la oss først og fremst starte med å jobbe for overholdelse og håndheving av dagens aldersgrense. Dette vil være et viktig skritt på veien mot økt beskyttelse av barn i det digitale rom. 

Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

  Abonner på nyheter (RSS)