Medietilsynet mener: Digitale dilemmaer kan ikke løses av foreldre alene

Debatten har gått høyt etter at tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup i en kronikk hos NRK for noen dager siden foreslo 16 års-grense for sosiale medier. Barns selvregulering fungerer ikke i praksis, skrev Astrup – som mener det er på tide å snakke om regulering. Han har møtt både støtte og motbør. For ståsteder og synspunkter er ulike, både blant foreldre, forskere og barna selv.

Barn har rett til både ytringsfrihet, deltakelse og informasjon, personvern og beskyttelse mot skadelig innhold. I dette ligger det åpenbart mange dilemmaer. Og foreldrene møter disse først. For når er det egentlig riktig å gi barnet sin første smarttelefon? Hvilke apper og tjenester skal barnet få tilgang til når? Hvor er det risiko for å møte upassende eller skadelig innhold?

Både barn og foreldre møter mange digitale dilemmaer

Mer enn ni av ti barn har egen mobil når de er ti år, og cirka halvparten av ti-åringene bruker sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022. Mange starter altså tidlig. I en ny rapport fra Medietilsynet forteller foreldre med barn i alderen ni til tolv år at de lar barna få tilgang til mobil og sosiale medier, selv om de er klar over faren for å bli eksponert for innhold og situasjoner barna ikke er modne nok til å håndtere. En viktig årsak er frykten for at barna skal falle utenfor. Foreldre uttrykker samtidig at de opplever å stå alene med dilemmaene som melder seg, og en del synes de kommer til kort når det gjelder å følge opp barnas digitale hverdag.

I intervjuene som ligger til grunn for rapporten «Digitale dilemmaer», tar både barn og foreldre opp konkrete utfordringer de står i:

1: Selvregulering vs. regler. Mange barn synes det er vanskelig å regulere egen mobilbruk, og en del sier de får plager av å være mye på skjerm. En del mener barn får tilgang til smarttelefon og sosiale medier for tidlig.

2: Tilgjengelighet vs. retten til privatliv. Barna forteller at de kjenner et press om å være tilgjengelig for venner og å være digitalt synlige gjennom kart eller sporingsapper.

3: Kontrollbehov vs. frihet. Over halvparten av foreldre til ni- og tiåringer bruker teknologi som sporer eller viser hvor barnet er, ifølge Foreldre og medier 2022. En årsak er et opplevd behov for å beskytte barna.

4: «God, gammeldags barndom» vs. å følge med i utviklingen. Flere foreldre skulle ønske at barna deres hadde fått en barndom mer lik deres egen – med mer fysisk utfoldelse, kreativ aktivitet og fysiske samvær. Samtidig uttrykkes en aksept for at mye av barnas sosiale liv og læring foregår via mobilen.

5: Idealer vs. tidsklemma. Foreldre føler seg ofte utilstrekkelige eller har dårlig samvittighet fordi de ikke lever opp til idealet om å «utforske nettet sammen med barna». Mange synes det er vanskelig å ha tid, kapasitet og kompetanse til å følge opp disse rådene i praksis.

6: Å følge egne prinsipper vs. å gjøre som «alle andre». Selv foreldre som hadde lagt en plan for når deres barn skulle få mobil, eller om å overholde aldersgrenser for sosiale medier, opplevde at deres valg ble satt på prøve i møte med press fra omgivelsene.

Ansvaret for barnas mediebruk opp på samfunnsnivå

Hvordan forholder foreldrene seg så til disse dilemmaene? Våre intervjuer viser at mange foreldre gir etter for det de opplever som press, selv om de er skeptiske til tidlig mobilbruk og sosiale medier. De som er bekymret for barnas skjermbruk, vil gjerne ha mer støtte, råd og felles regler, for eksempel gjennom skole og offentlige anbefalinger. Andre vil at dette i stor grad skal løses i den enkelte familie.

Medietilsynet mener at tiden er moden for å løfte mer av ansvaret opp på samfunnsnivå. Selvsagt er det fortsatt foreldrene som må ta mange valg for sine barn, inkludert å sette grenser og stå i upopulære beslutninger. Engasjement, samtaler og oppfølging er også viktig.

Vi trenger sterkere regulering for å beskytte barna

Men dette er ikke lenger nok. De globale tech-plattformene har stor makt og påvirkning på barn og unges hverdag. Dette er helkommersielle aktører, som gjennom sine tjenester utfordrer barnas sikkerhet på flere måter. Her trengs det sterkere regulering. Heldigvis kommer det nå nye regelverk på EU-nivå, som også kommer til å gjelde i Norge. Nasjonalt lovverk som skal beskytte barn på nett, bør også gjennomgås og forbedres, slik Personvernkommisjonen har foreslått.

Det er behov for tydelige og mer samstemte råd

Så må offentlige myndigheter ta på alvor at mange foreldre føler seg alene om den digitale oppdragelsen. Alle relevante offentlige faginstanser bør nå gå sammen om å utarbeide tydeligere og kunnskapsbaserte anbefalinger. Dette kan gjøres som en del av oppfølgingen av nasjonal strategi for trygg digital oppvekst. Vi trenger også mer kunnskap og forskning, noe som ble påpekt av Medieskadelighetsutvalget tilbake i 2021.

Det er ingen «quick fix» for å løse de digitale dilemmaene barn og foreldre står i. Men spørsmålene må diskuteres, både på samfunnsnivå og i den enkelte familie. Vi er mange som må bidra til at norske barn skal få en både aktiv, deltakende og trygg digital hverdag.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Dette innlegget stod første gang på trykk i Dagbladet 9. februar

  Abonner på nyheter (RSS)