Nyhetssaker
Mener staten må ta større ansvar for trygg digital oppvekst
Barna har i for stor grad vært overlatt til seg selv på nett, og dagens regelverk gir ikke god nok beskyttelse. Det er blant utfordringene som framheves i en ny handlingsplan for trygg digital oppvekst. Styrket regulering og kompetanseheving blant yrkesgrupper som jobber med barn, pekes på som viktige tiltak.
Sju etater står bak handlingsplanen, der Medietilsynet har ledet arbeidet. Etatene har kartlagt både utfordringer og statens innsats på trygg digital oppvekst-feltet. De unge selv har også vært direkte involvert, gjennom et eget ungdomsnettverk.
Tydelige utfordringer
I handlingsplanen pekes det på fire tydelige utfordringer for barns digitale trygghet:
- Barn er i for stor grad overlatt til seg selv på nettet
- Barnas person- og forbrukervern trues
- Dagens regelverk beskytter ikke barns rettigheter godt nok i digitale tjenester
- Foreldre og voksne som jobber med barn vet for lite om deres digitale liv
Direktør Mari Velsand i Medietilsynet påpeker at arbeidet med handlingsplanen har vist at eksisterende tiltak i hovedsak er på individnivå, rettet mot barn og unge.
– Men ansvaret for en trygg digital oppvekst kan ikke først og fremst overlates til barnet selv. Foreldrene kan heller ikke ta hele ansvaret. Digital kompetanse må styrkes også hos profesjoner som jobber med barn og unge, og vi trenger flere tiltak på systemnivå, sier Velsand.
Handlingsplan for trygg digital oppvekst (pdf)
Manglende regulering
Det nasjonale lovverket regulerer i liten grad sosiale medier. For eksempel definerer bildeprogramloven skadelighet og trekker opp prinsipper for aldersgrenser, men omfatter kun tradisjonelle plattformer som tv og kino.
– At lovverket ikke i tilstrekkelig grad dekker nye tjenester og plattformer som barn bruker, svekker deres rettsvern, sier Velsand.
Flere nye europeiske regelverk er vedtatt eller er under behandling, der formålet er å styrke beskyttelsen av barn og unge på nett. I handlingsplanen påpekes viktigheten av at myndighetene sørger for verktøy og ressurser til effektiv håndheving av nye regelverk i Norge.
Prioritert i Regjeringen
Regjeringen har foreslått å sette av sju millioner kroner i neste års budsjett for å styrke arbeidet med å beskytte barn og unge på digitale flater. Blant annet vil regjeringen styrke både Forbrukertilsynet og Medietilsynets arbeid og ha mer informasjon til foreldre og de som jobber med barn. Regjeringen vil også legge frem en helhetlig stortingsmelding om trygg digital oppvekst.
– Vi må beskytte våre barn og unge, også digitalt. Denne handlingsplanen er et viktig bidrag, og jeg er glad for det brede samarbeidet som ligger bak. Dette er et felles ansvar som er høyt prioritert i Regjeringen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Utfordringer på tvers av fagfelt og sektorer
Handlingsplanen peker på at utfordringene relatert til barn og unges digitale hverdag går på tvers av fagfelt og sektorer.
– Derfor er økt samarbeid og koordinering viktig, slik at etater og yrkesgrupper som jobber med barn, kan trekke i samme retning og bruke ressursene mest mulig effektivt til barnas beste, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Tiltakene i handlingsplanen retter seg mot fire hovedområder:
- Digital kompetanse
- Forebygging av internettrelaterte overgrep, skadelig innhold og bruk
- Barns person- og forbrukervern
- Forskning, koordinering og spredning av kunnskap om digital oppvekst
Etatene som står bak handlingsplanen er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Helsedirektoratet, Medietilsynet, Politidirektoratet og Utdanningsdirektoratet. I tillegg har representanter for ti barne- og ungdomsorganisasjoner levert innspill til alle målområder og utformet egne krav til trygg digital oppvekst.
Handlingsplanen for trygg digital oppvekst er en oppfølging av Regjeringens strategi «Rett på nett». Den ble i dag overlevert til barne- og familieminister Kjersti Toppe.
