Nyhetssaker
Hvordan forholder nordmenn seg til desinformasjon?
Den teknologiske utviklingen gjør at virkemidlene for å spre feil- og desinformasjon blir mer avanserte. Medietilsynets rapport, «Kritisk Medieforståelse 2024» viser blant annet hvor godt Norge er rustet for å motstå desinformasjon og feilinformasjon.
I Norge, som i resten av verden, er utfordringene med desinformasjon betydelige. Kampen om sannhet er preget av ny teknologi og aktører, som vil påvirke nordmenns mediehverdag og verdensforståelse.
I Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse kartlegges blant annet den norske befolkningens erfaringer, kompetanse og meninger i forhold til desinformasjon og feilinformasjon. Her kommer det frem at syv av ti nordmenn har kommet over nyheter de mistenker for å være usanne. Funnene fra undersøkelsen ble presentert på et arrangement den 7. mai 2024.
Se opptaket av arrangementet her
Saken fortsetter under videoen.
Syv av ti mistenker usanne nyheter
Syv av ti nordmenn har støtt på nyhetssaker på nettet som de mistenker at er usanne. En større andel av den yngre delen av befolkningen opplever å være utsatt for denne typen informasjon. Totalt svarer 74 prosent av personer under 45 år, og 63 prosent av de over 45 år at de har blitt eksponert for usanne nyheter.
Majoriteten av disse tilfellene forekommer på sosiale medier, hvor 80 prosent oppgir at de har møtt på usann informasjon. I tillegg indikerer 24 prosent at de har funnet mistenkelige nyheter i alternative medier, mens kun 7 prosent har opplevd det samme i lokale eller regionale medier.
Klarer vi å skille sann fra usann?
Kun 13 prosent finner det enkelt å skille mellom sann og usann informasjon på nettet, mens 60 prosent gir et blandet svar på om det er lett eller vanskelig å skille sann fra usann informasjon. 22 prosent synes det er vanskelig eller veldig vanskelig å gjøre denne vurderingen. Undersøkelsen viser også markante forskjeller basert på kjønn og alder. 35 prosent av menn mellom 16 og 24 år mener det er lett å skille sannhet fra løgn, sammenlignet med kun 16 prosent av kvinner i samme aldersgruppe.
Når det gjelder faktorene som påvirker folks oppfatning av nyhetsinnhold på nett, spiller flere nøkkelkomponenter en betydelig rolle. For det første er kjente og troverdige kilder avgjørende. En annen viktig faktor er sannsynligheten for at innholdet er sant. Dette inkluderer hvordan fakta presenteres, om det er klare bevis eller kilder som støtter påstandene og om nyheten er i tråd med annen velkjent informasjon. Til slutt spiller tilstedeværelsen av skrivefeil en viktig rolle i hvordan nyhetsinnhold oppfattes på nett.
Er KI-generert innhold troverdig?
Det er begrenset skepsis blant nordmenn når det gjelder innhold fra KI-tjenester. Kun 10 prosent av respondentene uttrykker skepsis til innhold som er produsert med kunstig intelligens. Omtrent 45 prosent av deltakerne har selv brukt en KI-tjeneste, men bare 5 prosent bruker disse tjenestene daglig.
I undersøkelsen fikk respondentene også en oppgave hvor de ble bedt om å vurdere et utvalg bilder skapt med KI. Resultatene viser at mange tok feil eller var usikre i deres evalueringer. I snitt svarte over halvparten feil eller «vet ikke» på om innholdet var generert ved hjelp av KI. 33 prosent klarte i snitt å identifisere om innholdet var laget av KI eller ikke.
Redaktørstyrte medier oppleves som mer troverdige
Undersøkelsen viser også at nordmenn har større tro på redaktørstyrte medier sammenlignet med sosiale medier. For eksempel mener 66 prosent av de spurte at redaktørstyrte medier gir nyttig innsikt for å holde seg oppdatert, mens 40 prosent sier det samme om sosiale medier. Videre anser 51 prosent redaktørstyrte medier for å være troverdige informasjonskilder, sammenlignet med bare 8 prosent som oppfatter sosiale medier på samme måte.
Både redaktørstyrte medier og sosiale medier oppfattes som viktige for å sikre at ulike stemmer og meninger kommer til orde. Her sier 62 prosent at redaktørstyrte medier er viktige for dette, sammenlignet med 48 % som mener det samme om sosiale medier.
Mange er bekymret desinformasjon effekt på tilliten til myndigheter og medier
En betydelig andel av befolkningen, 80 prosent, er bekymret for at desinformasjon kan underminere tilliten til myndigheter og medier, viser undersøkelsen. Størst andel er bekymret for at usann informasjon skal påvirke befolkningens tillit til myndighetene og mediene. Derimot er det færre som er bekymret for at usann informasjon direkte skal påvirke deres egne meninger eller holdninger.
Det er også stor bekymring for tilliten til politikere og hverandre.
– Resultatene i undersøkelsen underbygger behovet for økt innsats for å bekjempe desinformasjon og styrke den digitale motstandskraften i samfunnet, sier Velsand.
Hun trekker fram at kultur- og likestillingsministeren har igangsatt et arbeid for å utvikle en strategi mot desinformasjon, og mulighetene som ligger i den nye EU-forordningen Digital Services Act (DSA), som skal gjennomføres også i Norge.
– I tillegg må vi fortsette med opplærings- og informasjonstiltak som kan bidra til å styrke den kritiske medieforståelsen, særlig i sårbare grupper. Rammevilkår som sikrer et fortsatt mangfold av redaktørstyrte medier er også en svært viktig del av forsvarsverket mot desinformasjon, sier Velsand.
