Skadelig innhold på sosiale medier

Barn og unge bruker mye tid på sosiale medier som TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook, og det er krevende for foreldre og andre voksne å ha oversikt over hva slags innhold barna eksponeres for. Det er lett å omgå aldersgrenser, som dessuten er satt av personvernhensyn og ikke for å beskytte barn fra skadelig innhold.

Hva slags skadelig innhold utsettes barn og unge for i sosiale medier? Og hva kan gjører for å få dem til å dele sine opplevelser med oss voksne? Dette var blant temaene på Medietilsynets digitale arrangement, der de som fulgte arrangementet, også fikk svar på spørsmål fra blant andre psykolog, politiets nettpatrulje og Medietilsynet. 

Se hele arrangementet her

Ny rapport om barn og unges egne opplevelser

Medietilsynets nye rapport «Robust, resignert eller nummen», som publisert 6. februar, viser at det er stor forskjell på hva barna opplever og er bekymret for, og hva som bekymrer foreldrene. Elleve 13 – 15 åringer og deres foreldre er intervjuet til rapporten, som er utarbeidet av konsulent Silje Berggrav i samarbeid med Medietilsynet.

Ungdommene selv trakk fram voldsvideoer og uthenging på «exposed»-kontoer på sosiale medier som noe av det de opplevde som skadelig. Slåssing, ulykker, terrorhandlinger, mishandling og dyremishandling ble nevnt som eksempler på voldelig innhold, og ungdommene fortalte at de opplever ungdomsvold og episoder fra virkeligheten som mest ubehagelig. På «exposed»-kontoer utsettes barn og unge for hets og ryktespredning, blant annet ved at bilder, videoer og sladder om enkeltpersoner publiseres.

«Jeg så mange videoer av folk som dreper seg selv live og sånn, som ble sendt i sånne klassegrupper. Men jeg ser det sjelden nå. Det var mer på barneskolen.», fortalte ei av jentene som ble intervjuet.

Innholdet deles ofte i lukkede grupper, som klassechatter. Andre ganger er det venner som viser fram slikt innhold på mobilen.

«Det er ikke det at de skader personen så veldig. De kanskje skader personen litt. Men det at de tar video av det … jeg tror det er det verste å få på seg», fortalte en av guttene i intervjuet.

«Det kan for eksempel være ei jente som sender nudes til en kjæreste, og så får noen tak i det og legger det ut. Personen får ikke se kontoen selv, de får bare høre om det fra andre.» fortalte en av jentene i rapporten. 

Les hele rapporten her

Foreldre har andre bekymringer enn barna

Foreldrene nevnte ikke voldsvideoer som noe de kjente til eller bekymret seg for. Heller ikke «exposed»-kontoer ble nevnt av foreldrene som ble intervjuet. Mange hadde imidlertid oppved at ungdommene deres hadde reagert på å bli utestengt fra lukkede grupper på sosiale medier. Et eksempel på dette var «shadow banning» på SnapChat, der man blir gjort usynlig for en gruppe som ellers brukes for å se om venner er sammen, via Snapmap. I stedet får man vite via omveier at man er blokkert fra å se hva som skjer.  

«Da falt hennes verden sammen. Det tok lang tid å komme over. Jeg tror ikke hun er over det ennå.», uttaler en av foreldrene til en ungdom som hadde opplevd dette.

Foreldrene nevnte på sin side seksualiserte henvendelser fra fremmede voksne som en hovedbekymring, Aggressiv markedsføring var en annen ting foreldrene bekymret seg for.

Politiet: Grovere og mer alvorlig innhold

Politiet, som sto bak det digitale arrangementet sammen med Medietilsynet, gjorde i 2022 undersøkelser som bekrefter at det er blitt flere «exposed»-kontoer. Politiet rapporterte samme år også at materialet som deles, er grovere og mer alvorlig enn før. Mye av innholdet som deles i lukkede grupper er så alvorlig at det bryter norsk lov, blant annet overgrepsmateriale og voldsvideoer.

Anne Katrin Storsveen Oppegaard, leder politiets Nettpatrulje i Oslo, og jobber med å svare på spørsmål fra både barn og foreldre om ulovlig innhold. Hun sier at politiet tar grep når de opplever noe som er til fare for liv og helse.

– Dersom vi får informasjon om at noen for eksempel ønsker å ta sitt eget liv, går dette på nødretten. Da tar vi kontakt med tilbyder, slik at vi får informasjonen vi trenger for å avverge at det skjer, sier Oppegaard.

Politiets egne undersøkelser viser at unge i for liten grad snakker med voksne rundt seg om ubehagelige erfaringer eller møter med kriminell atferd på nett. Dette bekreftes i den nye rapporten fra Medietilsynet.

Psykolog: Hjelp barna med å dele

For mange barn og ungdom er det viktig å dele sine opplevelser, blant annet for å få bearbeidet det som kan være ubehagelig. Førsteamanuensis på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Lovisenberg sykehus, Line Indrevoll Stänicke, har jobbet med EU-prosjektet Y-skills, som undersøker hvordan barn reagerer på skadelig innhold på digitale flater. 

– Om lag 20-30 prosent av barn og unge ser og blir involverte i innhold som voldsvideoer, nettmobbing, seksuelle overgrep online eller engasjement i selvskade- og selvmordsinnhold online. De fleste deler ikke slike erfaringer med foreldre, lærere eller terapeuter, sier Stänicke

Under Safer Internet Day delte Stänicke kunnskap og svarte på spørsmål fra publikum om hva foreldre kan gjøre for hjelpe barn som opplever skadelig innhold.

– Barn trenger å dele for å få veiledning og å bearbeide opplevelser. Det er viktig at voksne spør direkte, og er nysgjerrige med respekt, uten å dømme, sier Stänicke.

Ungdommene: «Ikke bli sur» og «spør hva jeg synes»

Ungdommene som ble intervjuet til Medietilsynets rapport, er ikke utelukkende negative til å snakke med voksne om sine opplevelser på nett. På spørsmålet «Hva er det beste foreldrene dine kan gjøre om du forteller om noe som har skjedd på nett?», svarte både ungdom og foreldre gjennomgående: «snakke åpent om det», «ikke bli sur», «spørre hva jeg synes» eller «gi støtte og være medfølende».

Både ungdommene og foreldrene støttet tiltak som sørger for at aldersgrenser på sosiale medier følges opp i praksis. Strengere kontroll med aldersgrenser, og håndheving av plattformene slik at dette ikke blir opp til hver enkelt familie, så de som utelukkende positivt.  

Ungdommene mente at dette kan være en god løsning for å beskytte barn og unge mot innhold de ikke er modne for. Enkelte som hadde fått tilgang til sosiale medier tidlig, mente at foreldrene kunne ha vært strengere. 

«Jeg synes kanskje at jeg burde fått sosiale medier senere. Fordi det er veldig mye innhold man ikke burde se når man er så ung.» (Jente i fokusgruppe) 

EU-regelverk kan gjøre sosiale medier tryggere

Mye av innholdet på sosiale medier som kan være skadelig spres gjennom algoritmer, som styres av de store globale plattformene. Det nye EU-regelverket Digital Services Act (DSA) pålegger de globale plattformene beskyttelsestiltak overfor unge brukere, og det stilles større krav til åpenhet om databruk og algoritmer. Dette kommer til å gjelde alle innholdsplattformer som tilbys i Norge, uansett hvor i verden de er etablert. 

Strengere krav til alderskontroll, forbud mot målrettet markedsføring mot mindreårige og mulighet til å få fjernet innhold som er ulovlig i Norge raskere, er elementer i det nye regelverket. I tillegg   har EU vedtatt at de største sosiale medier-plattformene må tilby en felles europeisk ID som innloggingsmetode.  

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, ønsker regelverksendringene velkommen.

– Regelverket kan ikke fjerne risikoen for å bli utsatt for skadelig innhold på internett, men det gjør at myndighetene i større grad kan ansvarliggjøre plattformene. I tillegg må vi fortsette å bygge kunnskap og kritisk medieforståelse, både hos de unge selv, foreldre, lærere og andre i «laget rundt barnet». Vi må vite mer om hvilket innhold barn og unge eksponeres for, og om hva som kan virke skadelig på dem. De som opplever noe som er ubehagelig eller skremmende, må også ha tilgang til voksne de kan snakke med, sier Velsand.

  Abonner på nyheter (RSS)