Nyhetssaker
Utenlandsk pengespill-reklame borte fra norske TV-skjermer
Fra og med januar 2023 er reklame for utenlandske pengespill helt borte fra norske skjermer, viser nye tall fra Medietilsynet. –Tallene dokumenterer at lovendringer og aktivt tilsynsarbeid har gitt resultater, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
1. januar 2021 kom en lovendring som gjør at Medietilsynet kan pålegge norske tv-distributører å stanse markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Formålet med regelen er å redusere markedsføringen av utenlandske pengespill mot norske TV-seere. Slik markedsføring er ulovlig i Norge.
Betydelig reklame-fall etter lovendring
Medietilsynets fattet i 2022 vedtak overfor flere norske tv-distributører, om å stanse formidlingen av pengespillreklame som ikke er tillatt i Norge. Nå viser nye tall at beløpene brukt på slik pengespillreklame falt betydelig etter sommeren 2022 i forbindelse med at fristen for å oppfylle påleggene fra Medietilsynet utløp. Summen for perioden fra august til desember 2022 var lavere enn for juni 2022 alene, viser tall som Nielsen Media Research har levert til Medietilsynet.
Reklamestatistikken registrerer pengespillreklame sendt av de største fjernsynskanalene målt i seerandel i Norge, både norske og utenlandske, som er tilgjengelig for norske seere. Statistikken viser brutto-tall, det vil si at det reelle tallet er lavere på grunn av rabatter på annonsering. Tallene omfatter både reklameinnslag og sponsorplakater.
Lavere fall i annonsemarkedet generelt enn for pengespillreklame
Beløpet brukt på utenlandsk reklame for pengespill har hatt en nedgang på hele 95 prosent over et helt år, sammenlignet med forrige måling.
Det totale annonsemarkedet i Norge har på sin side kun falt med 38 millioner kroner, tilsvarende 0,3 prosent av totalmarkedet.
– Tallene viser at fallet i pengespillreklame ikke har hatt så store konsekvenser for de samlede annonseinntektene som en del har fryktet, sier direktør for Medietilsynet Mari Velsand.
Nedgang også hos norske spillselskap
Også norske spillselskap har kuttet i investeringene i spillreklame. Norske spillselskap brukte i alt 177 millioner kroner på reklame fra 1. august 2022 til og med 31. juli 2023, mot 239 millioner kroner året før. Dette tilsvarer en reduksjon på 26,2 prosent. Lotteritilsynet mener én av årsakene trolig er at Norsk Tipping er pålagt å redusere sin markedsføringsaktivitet som følge av at reklamen for utenlandske pengespill på tv ble stanset.
– Vi vet at det voldsomme reklametrykket fra ulovlige spillselskap på tv, førte til at nordmenn var usikre på eller ikke visste hvilke selskap som har lov til å tilby pengespill i Norge. Disse selskapene er nå i ferd med å trekke seg ut av Norge etter at vi har gjennomført tilsyn. Stans av tv-reklamen og det at flere banker stopper innskudd og utbetaling fra pengespill som ikke har tillatelse i Norge, er to av flere reguleringstiltak som har hatt svært god effekt, sier Bjørn Leirdal, konstituert kommunikasjons- og strategidirektør i Lotteri- og stiftelsestilsynet.
Samtidig som reklamen for pengespill reduseres, er det også blitt færre personer med spilleproblemer i Norge.
– Det er ekstra gledelig at vi nå ser en markant nedgang i antallet med spilleproblemer i Norge. Den siste befolkningsundersøkelsen til Universitetet i Bergen som ble publisert i mai, viser at tallet på nordmenn som har spilleproblemer, er halvert siden forrige undersøkelse i 2019. Bortfallet i markedsføringen av pengespill er én av årsakene til denne nedgangen, sier Leirdal.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery er glad for at arbeidet med regelverket har lyktes.
– Det er svært gledelig at myndighetenes arbeid med å begrense markedsføringen for pengespill som ikke er lovlig tilbudt i Norge er vellykket. Antallet personer med spilleproblemer er mer enn halvert de siste fire år. Men fortsatt er det for mange som sliter med spillavhengighet. Redusert markedsføring av pengespill uten tillatelse i Norge er et svært viktig bidrag til arbeidet med å begrense omfanget av spilleproblemer til et minimum, sier kulturminister Jaffery.
Datainnsamlingsperioden for forrige rapporteringsperiode gikk fra 1. juli 2021 til 30. juni 2022, mens den siste datainnsamlingsperioden var fra 1. august 2022 til 31. juli 2023.
