Dette skal de forske på i 2017

Ved utdeling av midler legger Medietilsynet spesielt vekt på bruksrettet forskning på tvers av medier og på temaer som er knyttet til redaksjonelle, økonomiske og tekniske forhold. I tillegg er det ett tema som prioriteres spesielt hvert år – i år er dette forskning på dataspill. Til sammen deles det ut 3.890.000 kroner, fordelt på 16 forskningsprosjekter og 5 masteroppgaver.

Barn og unges dataspill-vaner

Hvordan forhandler ikke-vestlige minoritetsungdom bosatt i Norge med identitet og tilhørighet i og gjennom dataspill? Carol Azungi Dralega skal forske på hvordan identitetskategorier, som kjønn, etnisitet og kulturell tilhørighet, påvirker denne ungdomsgruppens forhold til dataspill.

Foreldre opplever ofte et dilemma mellom å anerkjenne dataspilling som utviklende og frykt for negativ og asosial adferd hos barna sine. Yvonne Fritz ønsker blant annet å finne ut hva foreldre opplever som grensen mellom akseptabel og ikke akseptabel tidsbruk på dataspilling, hva foreldre opplever som spillavhengighet og hvilke temaer som diskuteres i forbindelse med for eksempel søvn, feilernæring og fysisk aktivitet.

Mediebyråer, humor og religion

Det er blitt forsket lite på mediebyråene, noe Paul Bjerke har tenkt å gjøre noe med. Han ønsker å besvare spørsmålene: Hvem eier dem? Hvem jobber der? Og hvordan tenker de? Byråene spiller en helt sentral rolle i å skaffe inntekter til mediene, og har samtidig en sterk innflytelse på hvordan og hvor annonsørene velger å bruke sine penger.

Pål Ketil Botvar skal undersøke ulike sider ved relasjonen mellom religion og humor i mediene. Han vil også studere produksjon av humor om religion, ulike mediers humoristiske fremstillinger av religion og publikums respons og holdninger til religionshumor.

Innvandring og kvinner i filmen

Mens den offentlige debatten tidligere har foregått i redigerte medier som nettaviser, papiraviser, radio og tv, utspiller innvandringsdebatten seg nå i større grad på sosiale medier, spesielt Facebook, og ofte i kommentarfeltet til folkevalgte politikere. Karoline Ihlebæk skal forske på politiske aktørers moderering av innvandringsdebatten på Facebook.

Johanne Servoll skal belyse Vibeke Løkkebergs betydning som filmskaper i Norge, og samtidig synliggjøre norske, kvinnelige filmregissører ved å skrive en biografi om Løkkeberg. Anette Svane er interessert i hvordan kvinner blir fremstilt i film, og skal gjennomføre en undersøkelse av kjønnsfremstillinger og representasjon av kvinner i ny norsk film.

Økonomiske og tekniske utfordringer

Ikke-lineær distribusjon av programmer via internett (strømmetjenester og «video on demand») vokser kraftig og skaper nye kontaktflater mellom tilbydere og publikum. Yngvar Kjus skal forske på hvordan gamle og nye aktører på det norske tv-markedet forholder seg til den nye konkurransesituasjonen, spesielt med hensyn til nye former for finansiering og det redaksjonelle arbeidet.

Lars Nyre skal dokumentere og finne ut av hva journalister og redaktører tenker om det å ta i bruk ny, algoritmebasert teknologi for å nå leserne. Dette prosjektet går parallelt med et EU-prosjekt om innovasjon i journalistikk ved Universitetet i Bergen (UiB), der det skal utvikles teknologiske løsninger og tjenester som kan styrke journalistikken.

Fakta om medieforskning

Det er Rådet for anvendt medieforskning (RAM) som vurderer kandidatene som søker og utarbeider en innstilling til Medietilsynet. Tilsynet tar den endelige avgjørelsen om tildeling av støtte. Det er et klart mål at forskningen skal være praktisk orientert og skal kunne brukes i mediehverdagen.