Norges største undersøkelse om barns medievaner

Til sammen 5000 barn og unge mellom 9 og 18 år og 2200 foreldre har svart på spørsmål om de unges medievaner. Medietilsynets barn og medier-undersøkelse er dermed den største undersøkelsen i sitt slag i Norge. Delrapporter fra årets undersøkelse er presentert tidligere, og i dag tilgjengeliggjør Medietilsynet alle tall og data fra Barn og medier 2018.

– Undersøkelsen gir verdifull innsikt om barns mediehverdag og hvordan foreldrene ser på barnas digitale liv. Vi opplever at mange bruker undersøkelsen aktivt. I Medietilsynet bruker vi innsikten i arbeidet med å utforme råd og veiledning til barn og foreldre, samt kampanjer og undervisningsopplegg. For oss er undersøkelsen uvurderlig i arbeidet med å styrke den kritiske medieforståelsen hos barn og unge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Omfatter mange temaer

Barn og medier-undersøkelsen omfatter mange temaer knyttet til barn og unges mediebruk, blant annet disse:
• Spill
• Porno på nett
• Seksuelle kommentarer og nakenbilder
• Deling av bilder og video
• Aldersgrenser
• Sosiale medier
• Mobbing
• Passord og personvern
• Kildekritikk

Medietilsynet har gjennomført undersøkelsen Barn og medier annethvert år siden 2003.
– På den måten kan vi følge utviklingen og endringene i de unges medievaner over tid, sier Mari Velsand.

Synes foreldre er for lite engasjert

Barn og medier 2018 dokumenterer at stadig flere og yngre barn har mobil. I 10-årsalderen har nesten alle barn og unge smarttelefon, noe som er langt flere enn for bare to år siden. I 2016 hadde 67 prosent av 9 – 11-åringer egen smarttelefon, mens i 2018 er det hele 87 prosent.

Fordi så mange barn har tilgang til smarttelefon, øker også tilgangen til ulike plattformer og medier.
– I en stadig økende og mer uoversiktlig og fragmentert informasjonsflom, stilles det store krav til mediebrukernes kritiske medieforståelse. Dette tilsier at barn og unge fra tidlig alder trenger både kunnskap og veiledning, sier Velsand.

Ifølge undersøkelsen har 28 prosent opplevd mobbing eller utestengelse på nett det siste året. Åtte prosent har vært utsatt for dette på ukentlig eller månedlig basis. Bare halvparten av 9-18-åringer har sagt fra til noen om ubehagelige opplevelser digitalt.
– Barn og unge rapporterer også at de synes foreldrene er for lite engasjert i deres digitale aktiviteter. Dette kan være en av årsakene til at mange ikke sier fra når de opplever noe negativt, sier Velsand.

Stor tro på egne evner til å avsløre falske nyheter

Et annet tema i undersøkelsen er de unges forhold til kildekritikk. Mange mener selv at de evner å oppdage det hvis en nyhet ikke er sann. Sju av ti mellom 13 og 18 år opplever at de er gode til å forstå om informasjonen er sann eller falsk, viser Barn og medier 2018. 85 prosent av 13 – 18-åringene mener de klarer å avsløre om noen prøver å lure dem på nett.

– Det er viktig å huske at dette er egenrapportering, og det er en fare for at de unge overvurderer sin egen kompetanse på dette feltet. Forskere som har fulgt ungdommers faktiske digitale atferd, har konkludert med at både navigasjonsferdigheter og evner til kildevurdering er på et foruroligende lavt nivå. Kildekritikk må derfor ha fokus både fra foreldre og i skolen, sier Mari Velsand.

Medietilsynet har nylig lansert nye verktøy og undervisningsopplegg til bruk både blant foreldre og i skoleundervisningen knyttet til digital dømmekraft og kildekritikk.

Barn og Medier 2018 har to deler, en undersøkelse blant barn og unge og en blant foreldre.

For mer informasjon, ta kontakt med Nina Bjerke.