Medietilsynet presenterer reelle tall om tillit til mediene

Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

Medietilsynet ønsker å få frem et troverdig bilde av virkeligheten, ikke å «skjønnmale» situasjonen, slik redaktør og kommentator Erik Stephansen i Nettavisen mener vi gjør med vår undersøkelse der vi har kartlagt nordmenns tillit til norske medier.

I en kommentar i Nettavisen mener Stephansen at Medietilsynet burde tatt hensyn til at Reuters Institute Digital News Report viser lavere tillits-tall i Norge. I denne rapporten er ulike land rangert etter hvor høy tillit man har til mediene.

Få mener at mediene ikke er til å stole på

I Medietilsynets undersøkelse er et landsrepresentativt utvalg spurt om de er enige i påstanden om at norske medier i hovedsak er til å stole på. 32 prosent er helt enig i påstanden, mens 51 prosent er litt enig. Bare ti prosent svarer at de er litt uenig i påstanden, mens tre prosent er helt uenig i påstanden.

Undersøkelsen viser med andre ord tydelig at det er få som mener at mediene ikke er til å stole på.

Medietilsynet mener derfor at vi har grunnlag for å si at vår undersøkelse viser at nordmenn jevnt over har tillit til norske medier.

Medietilsynet vil følge utviklingen over tid

Det er første gang Medietilsynet har målt tillit til mediene, og denne undersøkelsen må derfor betraktes som en nullpunktmåling.

Vi ønsker å gjenta undersøkelsen og disse spørsmålene jevnlig, for å kunne se om det er noen endring i nordmenns tillit til mediene over tid. Vi mener det er vel så relevant for Medietilsynet å sammenligne tilliten til norske medier over tid som å sammenligne med hvor stor tillit medier i andre land har.

Mange land har både et medielandskap, en kultur og en politisk situasjon som er en annen enn vi har i Norge. Det kan være mange grunner til at befolkningen i land som Tyrkia ikke utrykker mistillit til mediene. Både tillit og kritisk tenkning er begreper som er vanskelig å måle, og som også kan stå i kontrast til hverandre.

Vi mener det er positivt med en befolkning som både har tillit til mediene og som samtidig stiller kritiske spørsmål for eksempel om kildebruk og vinkling av saker.

Nyheter på Facebook har lav tillit

I tillegg til om norske medier er til å stole på, fikk respondentene i undersøkelsen spørsmål om tillit til nyhetene fra/på enkeltmedier, som for eksempel NRK 1, TV 2, og VG.

Vi valgte å gjøre det slik fordi det er mulig å ha tillit til noen medier og ikke andre innenfor samme kategori. Enkeltmediene som scorer høyest i første måling i mars (nullpunktet) er NRK 1 (82 prosent høy/ganske høy tillit), «din lokal/regionalavis» (65 prosent høy/ganske høy tillit), TV 2 (61 prosent høy/ganske høy tillit) og Dagens Næringsliv 54 prosent høy/ganske høy tillit). I den andre enden av skalaen ligger VG (43 prosent høy/ganske høy tillit), Dagbladet (40 prosent høy/ganske høy tillit), P4 (33 prosent høy/ganske høy tillit), Klassekampen (30 prosent høy/ganske høy tillit), Facebook (seks prosent høy/ganske høy tillit) og document.no (fem prosent høy/ganske høy tillit).

For ordens skyld - vi har ikke målt tilliten til Nettavisen.

Når det gjelder Facebook, valgte vi å ta med spørsmål om tilliten til nyheter fra/på Facebook fordi sosiale medier for en del er den viktigste kilden til nyheter, og fordi mange redaktørstyrte medier også bruker denne plattformen som en viktig distribusjonskanal for sitt innhold.

Det er verdt å merke seg at folk har lav tillit til nyhetene de leser på Facebook.

To ulike undersøkelser

Spørsmålet er om Medietilsynets undersøkelse og Reuters undersøkelse kan sammenlignes i det hele tatt.

Reutersundersøkelsen er en undersøkelse om nyhetsbruk, og filtrerer ut respondenter som ikke har brukt nyheter de siste månedene. Det gjør ikke Medietilsynets undersøkelse.

Den største forskjellen er trolig at selve påstandene i de to undersøkelsene er ulike. Reuters undersøkelse vil ha svar på påstanden «jeg tror du kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden», mens vi ønsket svar på påstanden «norske medier er i hovedsak til å stole på». Ulik spørsmålsstilling kan gi folk ulike assosiasjoner og dermed gi ulike svar.

Undersøkelsen fra Reuters er interessant fordi den sammenligner svarene fra befolkningen i de ulike landene over tid. På samme måte vil verdien av Medietilsynets undersøkelse øke etter hvert som tiden går og vi har sammenlignbare tall.

Som Stephansen påpeker faller befolkningens tillit i de ulike landene i Reuters-undersøkelsen fra 2017 til 2019. Det blir spennende å se hvor høy tillit befolkningen har til de norske mediene neste gang Medietilsynet gjennomfører en sammenlignbar måling.