Nytt fra Medietilsynet
Kronikk: Sosiale medier lukker øynene for barna som er logget på
Tre av fire barn i alderen ni til tolv år er på sosiale medier, til tross for aldersgrensen. Nå må aktørene bak de populære sosiale mediene ta ansvar.
Kronikken er skrevet av Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet og Mari Velsand, direktør i Medietilsynet i anledning Safer Internet Day, og ble først publisert på NRK Ytring
Diskusjonen går høylytt både i hjem, på skoler og blant eksperter om når og hvordan barna skal få tilgang på sosiale medier.
Og mens vi voksne diskuterer, logger barna seg på. Tre av fire barn i alderen ni til tolv år bruker sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse «Barn og Medier 2018». Snapchat og Instagram er mest populært.
Barns personopplysninger skal beskyttes
La oss begynne med et par oppklaringer. Aldersgrensen for å opprette egen profil på sosiale medier uten tillatelse fra foreldrene er 13 år. Grunnen er at de som tilbyr sosiale tjenester ikke har lov til å samle inn og bruke yngre barns personopplysninger, med mindre de foresatte har sagt ja. Denne generelle aldersgrensen er altså satt av personvernhensyn, og ikke basert på en vurdering av om innholdet passer for barn under 13 år.
Verken barn eller foreldre bryter noen lov hvis barna oppretter profil på sosiale medier før de er 13. Det er aktørene som har ansvar for å kontrollere at barna er gamle nok eller at et gyldig samtykke er på plass. Dessverre mangler gode løsninger for dette.
Aktørene må ta ansvar
Medietilsynet har kontaktet alle de største sosiale mediene for å høre om de åpner opp for at barn under 13 år kan være på deres plattform – forutsatt at det er gitt samtykke fra foreldrene. De som har svart sier kategorisk nei: Deres tjeneste er for personer fra 13 år og oppover, og de sier de vil kaste ut brukere under 13 år – dersom de oppdages.
Men tallenes tale er klar: De fleste barn under 13 år er på sosiale medier. De som tilbyr sosiale tjenester må derfor slutte å lukke øynene for at barn yngre enn 13 år bruker deres tjenester. De må få på plass løsninger for å kontrollere brukernes alder eller tilby gode og enkle løsninger for foreldresamtykke.
Da kan foreldre som mener deres barn er modent nok til å få egen profil på sosiale medier, gi sin tillatelse, og barn og foreldre slipper å lyve på alderen for at barn skal få delta på de sosiale plattformene.
Snakk med barna
Når er barnet modent nok til å kunne håndtere de utfordringene som kan komme som følge av å være på sosiale medier? Det har foreldrene selv det beste svaret på.
Det kan være krevende å møte påstander om at «alle andre har» – og å håndtere redselen for at barnet blir stående utenfor sosialt. Da er det lurt at foreldrene i klassen snakker sammen og diskuterer både når og ikke minst hvordan barna skal bruke sosiale medier.
Temaer som bør tas opp med barna er hvem det er greit å akseptere venneforespørsler av, hvordan man oppfører seg på nett, og at barna må spørre før de deler bilder av andre – for å nevne noe. Ved å snakke om både positive og negative sider ved sosiale medier, kan foreldre hjelpe barna med å utvikle sin kritiske medieforståelse slik at de tar gode og bevisste valg.
Ta ansvar
Den 5. februar markeres «Safer Internet Day» over hele verden. Årets tema er «Together for a better internet». Vi oppfordrer i anledning dagen alle om å gjøre det de kan for å trygge barnas hverdag på nett:
Vi ved å sette tematikken på dagsorden, foreldrene ved å ta en prat om personvern og digital dømmekraft med sine barn, og leverandørene av sosiale tjenester ved å få på plass gode løsninger som sikrer barnas personopplysninger.
Sammen kan vi skape en trygg digital hverdag for våre barn.