Lavere annonseinntekter, men mediene bedret lønnsomheten under pandemien

Både aviser, radio- og tv-kanaler hadde lavere annonseinntekter i 2020 enn i 2019, viser rapporten fra Medietilsynet. Den prosentvise reduksjonen for aviser var vel 13 prosent. Lokalavisene var den gruppen aviser som tapte mest, med en nedgang i annonseinntekter på vel 19 prosent i 2020. Lokalradioene tapte 22 prosent av annonseinntektene. Lokalradioene som hadde reklameinntekter som viktigste inntektskilde tapte 30 prosent av disse inntektene. De nasjonale kringkasterne kom bedre ut, med et fall på knappe åtte prosent fra året før.

Nasjonale løssalgsaviser, der aviser som VG og Dagbladet inngår, var den eneste gruppen som økte annonseinntektene i fjor. Der var veksten på nesten 12 prosent.

Brukerinntektene økte, men det kompenserte ikke for annonsefallet

Med unntak for nasjonale kringkastere og løssalgsaviser, økte alle mediekategoriene sine brukerinntekter i 2020. Størst vekst hadde lokalavisene, med vel fire prosent. Alle mediekategorier unntatt lokalradioene har brukerinntekter.

– Økte brukerinntekter kompenserer likevel ikke for fallet i annonseinntekter. De totale driftsinntektene gikk dermed ned for alle mediekategorier i 2020, unntatt for lokalradioer som finansieres av bingo, sier Velsand.

Lokalavisene var den type aviser som hadde størst reduksjon i driftsinntektene i 2020, med et fall på fem prosent fra året før. Disse avisene hadde likevel størst forbedring i lønnsomheten, og resultatet (eksklusive produksjonstilskudd) økte med nesten 22 prosent fra året før.

– Mange aviser reduserte kostnadene betydelig da koronaen kom for å demme opp for forventet inntektsfall. Når reduksjonen ikke ble så stort som fryktet, gjør kostnadskuttene at driftsresultatet bedres, sier Velsand.

Samlet reduserte avisene antall årsverk med cirka to prosent i 2020. Det var små forskjeller mellom de ulike aviskategoriene.

Store lokalaviser gjør det bedre enn de små

Medietilsynet har sammenlignet utviklingen i ulike typer lokalaviser, og rapporten viser at det er noen forskjeller. – Vår konklusjon er at store lokalaviser kommer noe sterkere ut av pandemien enn de små. Selv om de store har mistet annonseinntekter, har de hatt en begrenset nedgang i driftsinntektene totalt sett, og lønnsomheten er styrket, sier Velsand.

Alle typer lokalaviser forbedret lønnsomheten i 2020. Konserneide lokalaviser gikk som tidligere år også i 2020 med driftsoverskudd. Det gjør konserneide lokalaviser mer lønnsomme enn frittstående lokalaviser, som i likhet med tidligere år samlet sett gikk med driftsunderskudd i 2020.

Store forskjeller i lokalradiobransjen

Medietilsynets tall viser at det er store forskjeller blant lokalradioene, både når det gjelder inntektsutvikling og lønnsomhet. Mens de ikke-kommersielle radioene hadde størst inntektsfall i 2020, økte de bingo-finansierte radioene inntektene med 54 prosent. De reklamefinansierte radioene hadde et inntektstap på vel 29 prosent i 2020.

Totalt bedret lokalradiovirksomhetene lønnsomheten i 2020. Det samlede driftsresultatet økte med nær 30 prosent, eller 3,2 millioner kroner. Men det er store ulikheter mellom radiokategoriene.

– Alle kategorier unntatt bingoradioene forbedrer lønnsomheten på grunn av betydelige kostnadsreduksjoner, særlig i personalkostnadene. Men mens de andre radiokategoriene har redusert antall årsverk, har bingoradioene økt lønnskostnadene. Det forklarer at denne type radioer har redusert lønnsomheten, selv med økte inntekter, sier Velsand.

De nasjonale radiovirksomhetene bedret lønnsomheten betydelig i 2020. Driftsresultatet i 2020 var fire ganger større i 2020 enn i 2019, og mesteparten av bedringen skyldes reduserte driftskostnader.

Her kan du lese rapporten om medienes økonomi under koronapandemien 2019-2020

Ikke tid til å lese hele? Les kort-versjonen om medienes økonomi under koronapandemien 2019-2020 her

Her kan du lese rapporten om avisenes økonomi 2016-2020

Ikke tid til å lese hele? Les kort-versjonen om avisenes økonomi 2016-2020 her

Slik gikk det med mediene under koronapandemien fra 2019-2020

• Avisenes annonseinntekter falt med 554 millioner kroner fra 4,134 milliarder til 3,579 milliarder kroner fra 2019 til 2020. Det er en nedgang på 13,4 prosent.
• Avisenes brukerinntekter økte med 154 millioner kroner fra 6,865 til 7,019 milliarder kroner fra 2019 til 2020. Det er en økning på 2,2 prosent.
• Avisene kuttet driftskostnadene med 438 millioner kroner fra 10,848 til 10,409 milliarder kroner fra 2019 til 2020. Det er en nedgang på 4 prosent. Driftsresultatet (eksklusiv produksjonstilskudd) økte med 64 millioner kroner fra 643 til 707 millioner kroner fra 2019 til 2020. Det er en økning på 9,9 prosent.
• De nasjonale kringkasternes totale driftsinntekter ble redusert med 2,3 prosent fra 2019 til 2020. Radiovirksomhetenes inntekter falt med 2,8 prosent, mens tv-virksomhetenes inntekter falt med 2,3 prosent.
• Totalt gikk reklameinntektene ned med 7,7 prosent fra 2019 til 2020 for kringkasterne. Radiovirksomhetene mistet 7,9 prosent av reklameinntektene, mens tv-virksomhetene mistet 7,7 prosent.
• I 2020 utgjorde brukerinntektene 54 prosent av tv-virksomhetenes totale inntekter. Brukerinntektene økte med 2,3 prosent fra 2019 til 2020.
• Radiovirksomhetenes driftsresultat i 2020 var fire ganger større enn i 2019, og driftsmarginen var 13 prosentpoeng høyere. Mesteparten av økningen i lønnsomhet skyldes reduserte driftskostnader.
• Koronapandemien har hatt svært ulik effekt for inntektsutviklingen i de forskjellige lokalradiokategoriene. Størst endring har det vært for bingoradioene, som økte inntektene med 54 prosent, mens de ikke-kommersielle radioene mistet mer enn en tredel av inntektene. 
• Samlet sett bedret lokalradiovirksomhetene lønnsomheten i 2020. Lokalradioenes samlede driftsresultat økte med nær 30 prosent, eller 3,2 millioner kroner i 2020. Det er store ulikheter mellom de ulike radiokategoriene.