Nytt fra Medietilsynet
Strengere straff for å dele krenkende bilder, film og lydopptak av andre
Personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, filmer og lydopptak av andre, kan nå straffes med fengsel i inntil to år. Straffeskjerpelsen er blant de viktigste endringene i straffeloven, som nylig ble vedtatt av Stortinget. – Deling av slikt innhold er en stor påkjenning for den som rammes. Det er derfor bra at straffen skjerpes, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Med de nye reglene i straffeloven, som mest sannsynlig trer i kraft 1. juli, kan personer som deler krenkende eller åpenbart private bilder, film eller lydopptak av andre straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Grovt uaktsom overtredelse, som det for eksempel kan være når noen sender slike bilder eller filmer videre, straffes med bot eller fengsel i inntil seks måneder.
Dersom overtredelsen bærer preg av å være planlagt og er grov, kan personen som deler bildet, filmen eller lydopptaket straffes med fengsel i inntil to år. Hvor lang straffen blir, avhenger av hva slags materiale og hvor mye som er delt, om delingen har vært systematisk eller organisert, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd og om den fører til store påkjenninger for fornærmede.
Medietilsynet er glad for lovendringen
Straffeskjerpelse er bare en del av endringene i lovbestemmelsene i straffeloven. Loven blir også klarere og tydeligere på hva man kan straffes for å dele. Eksempler på bilder, film eller lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter det kan være straffbart å dele er andres seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser eller er i en svært sårbar eller utsatt situasjon.
Medietilsynet mener en god og tydelig regulering av offentliggjøring av bilder, og film- og lydopptak som er avslørende, nedverdigende eller krenkende for den som er avbildet, kan bidra til å redusere denne type handlinger.
– Vi tror denne lovreguleringen kan øke forståelsen for hvor alvorlige konsekvenser uønsket bildedeling kan få, både for den som deler og den som krenker. Det kan igjen gjøre at færre deler denne typen materiale, sier Velsand.
Mange ungdommer blir både spurt om å dele og mottar selv nakenbilder fra ukjente
Nesten halvparten av 13–18-åringene har blitt spurt om å sende eller dele et nakenbilde av seg selv, viser Medietilsynets siste undersøkelse om barn og unges medievaner, Barn og Medier 2020. De fleste som er blitt spurt om å dele nakenbilder, hele 40 prosent, ble spurt av en ukjent på nettet. I tillegg viser Medietilsynets undersøkelse at fire av ti av 13–18-åringene har fått tilsendt nakenbilder av andre. Også her er det mest vanlig at spørsmålet kommer fra en ukjent.
– For å synliggjøre at det ikke er lov å dele nakenbilder og andre krenkende bilder av andre, mener vi det også er viktig med tiltak som kan øke den kritiske medieforståelsen, både blant barn og unge og generelt i samfunnet. Slike tiltak er en naturlig del av den nye nasjonale strategien for trygg digital oppvekst, som Medietilsynet jobber med å utvikle forslag til på oppdrag fra regjeringen, sier Velsand.