Nytt fra Medietilsynet
Medietilsynet mener: Målet er å verne sårbare spillere
Medietilsynet pålegger nå de fem største norske tv-distributørene å fjerne reklamen fra utenlandske spillselskap. Å få bort pengespillreklamen er et viktig tiltak for å beskytte problemspillerne.
Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet
Den norske pengespillpolitikken er basert på et grunnleggende verdivalg: Hensynet til dem som sliter med spilleproblemer, skal veie tyngre enn økonomiske hensyn.
Pengespillovgivningen, som Lotteritilsynet forvalter, forbyr markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge. En sentral årsak er ønsket om å beskytte personer med spilleproblemer. Til tross for forbudet, har vi de siste årene sett store mengder pengespillreklame rulle over tv-skjermene i norske hjem, i hovedsak fra utenlandske aktører. Pengespillreklamen har vært vanskelig å komme til livs fordi sendingene kringkastes fra andre land. Men fra 1. januar 2021 fikk kringkastingsloven en ny regel, som gir Medietilsynet mulighet til å pålegge norske tv-distributører å hindre eller vanskeligjøre markedsføring av pengespill som ikke har tillatelse i Norge, på tv og i bestillingstjenester.
Distributørenes ansvar å oppfylle pålegg
Etter en kontroll avdekket Medietilsynet i fjor massive og alvorlige brudd på norsk pengespillovgivning hos Discoverys tv-kanaler FEM, MAX, VOX og Eurosport Norge. Etter en grundig og omfattende saksbehandling, har vi nå konkludert med at det er grunnlag for å pålegge distributørene å fjerne den ulovlige reklamen. Medietilsynet mener distributørene kan bruke avtalene med Discovery til å kreve at tv-sendingene ikke skal inneholde markedsføring for pengespill som er forbudt i Norge.
Fristen for å gjennomføre dette er 15. august. Hvis ikke dette kommer på plass, kan distributørene vente seg betydelige økonomiske reaksjoner. Det skal ikke lønne seg å motsette seg pålegget.
Discovery og tv-distributørene har hatt god tid til å omstille seg
Det er over tre år siden daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) lanserte forslaget om at distributørene bør ta ansvaret for å stanse ulovlig pengespillreklame. Forslaget fikk bred tilslutning, både fra politisk hold og fra organisasjonene som jobber med spillavhengighet. Både tv-selskapene og distributørene har altså hatt god tid på å forberede seg på lovendringen. Mens Discovery har valgt å fortsette med markedsføringen som er i strid med norsk rett, endret Nent sin praksis da den nye bestemmelsen trådte i kraft i fjor. Det ga et tydelig utslag på reklamestatistikken: Fra august 2020 til juli 2021 ble det mindre av både utenlandsk og norsk pengespillreklame i Norge. Mest falt reklamemarkedet for utenlandske pengespill, med 35 prosent. Forhåpentlig bidrar vedtakene Medietilsynet nå har fattet, til at lovendringen får ytterligere positiv effekt.
Problemspillingen koster samfunnet fem milliarder kroner årlig
Antall problemspillere øker i Norge, viser en undersøkelse fra Universitetet i Bergen. De aggressive spillformene vokser mest, og det er også denne type spill som ført og fremst markedsføres på tv. Problemspillingen koster samfunnet fem milliarder kroner hvert år, ifølge en ny undersøkelse fra Lotteritilsynet. Og bak tallene skjuler det seg mange personlige tragedier.
Denne utviklingen understreker behovet for tiltak som reduserer markedsføringstrykket så det monner. Dette hensynet har veid tungt i Medietilsynets vurdering av om pålegg skal gis.
Samlet gjør Medietilsynets håndhevelse av kringkastingslovens bestemmelser, Lotteritilsynets effektive håndheving av betalingsformidlingsforbudet og tett oppfølging mot plattformer som Google og Facebook, at utenlandske selskapers tilgang til det norske markedet stadig blir vanskeligere. Det er en ønsket utvikling, som samfunnet vinner på – og aller mest de sårbare blant oss.
Dette innlegget ble første gang publisert i Kampanje 6. april