Nytt fra Medietilsynet
Ny EU-regulering skal styrke pressens uavhengighet
Den nye mediefrihetsforordningen skal beskytte mediene mot statlig og privat redaksjonell påvirkning, inkludert sosiale medieplattformers moderering av redaksjonelt innhold. – Reguleringen kan gi økt pressefrihet både i Norge og Europa, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.
Europakommisjonen la frem forslaget til ny mediefrihetsforordning i dag fredag 16. september. Europakommisjonen er et av styringsorganene i EU.
– Uavhengige redaksjonelle medier er en forutsetning for demokratiet. Forslaget fra Kommisjonen vil gi bedre vern mot statlige og private inngrep mot medienes uavhengighet. Det vil ha betydning i Norge, men blir særlig viktig i land der pressefriheten er under større press enn her, sier Sekkelsten.
Les mer om mediefrihetsforordningen her
Sosiale medieplattformer får nye pålegg
Pressefriheten er også under press på sosiale medieplattformer. Redaksjonelt innhold fjernes uten forvarsel, med begrenset mulighet for innsyn og tidkrevende klageprosesser. Forslaget fra Europakommisjonen pålegger plattformene å varsle medievirksomheter ved fjerning av redaksjonelt innhold, åpne for registrering av redaksjonelle medier og gjennomføre dialogmøter med plattformer og medier på europeisk nivå.
– Sosiale medier er en sentral del av infrastrukturen for informasjon i Norge. Å sikre pressefriheten på digitale plattformer er viktig for det norske demokratiet. Det er samtidig nødvendig med gode sanksjonsmuligheter dersom regelverket ikke følges, sier Hanne Sekkelsten.
Forslaget er i tråd med Medietilsynets innspill til Europakommisjonen i høringsprosessen. Mediefrihetsforordningen er en del av den europeiske handlingsplanen for demokrati, og skal behandles i Europaparlamentet og Rådet.
Sanksjoner mot innhold blir nasjonalt ansvar
Det har vært knyttet spenning til om EU ville innføre forpliktelser til å blokkere innhold. I mars innførte EU sanksjoner mot russiske statskontrollerte medier for medlemslandene. Norge har et sterkt vern mot forhåndssensur, og vedtok å ikke innføre de delene av sanksjonene som var rettet mot russiske medier.
– Vårt førsteinntrykk er at forslaget balanserer mellom behovet for sikkerhet og ytringsfrihet, og at ansvaret for sanksjoner mot innhold skal ligge hos hvert medlemsland, med prosedyrer for koordinering og samarbeid mellom berørte medlemsland i EØS, sier Sekkelsten.