Rekordår for avisar, tv og radio i 2021, men no kan den positive trenden snu

Etter ein krevjande periode med pandemi, klarte media å hente inn igjen store delar av dei tapte inntektene i 2021. Inntektene frå fjoråret var i sum 1,1 milliardar kroner høgare enn i 2019, året før pandemien starta. Det tilsvar ein vekst på 4,1 prosent.

– For avisene ble fjoråret eitt av dei mest lønnsame det siste tiåret. Dette skuldast auka inntekter, både frå abonnement og laussal, og ein kontrollert kostnadsvekst. Også kommersiell radio og tv auka inntektene og styrkte lønnsemda i 2021, seier Velsand.

Totalt fekk media eit driftsresultat på 1,8 milliardar kroner i 2021, som er ein auke på 14,6 prosent frå året før. Driftsmarginen enda på 8,8 prosent, opp frå 8,7 prosent i 2020.

Brukarinntektene blir stadig viktigare for tv-selskapa

Brukarinntektene til avisene (inntekter frå abonnement og laussal) auka med nesten fire prosent i fjor. Auken i annonseinntektene var på nesten 15 prosent, etter eit årleg fall dei siste fem åra. Inntektene til avisene har ikkje auka like raskt sidan før finanskrisa i 2008.

Både avisene, tv- og radioselskapa hadde høgare reklameinntekter i 2021 enn i 2020. Ei viktig årsak er at selskapa har henta tilbake inntekter etter koronapandemien. Reklameinntektene til dei kommersielle tv-selskapa auka med nesten seks prosent i fjor, mens inntektene til radioselskapa auka med 20 prosent.

Det er også heilt tydeleg at brukarinntektene blir ein stadig viktigare del av økonomien til dei kommersielle tv-selskapa. I fjor auka brukarinntektene med over 20 prosent, og står no for om lag 60 prosent av driftsinntektene til tv-selskapa.

Mest uvisse i reklamemarknaden

Etter eit svært godt fjorår, tyder mykje på at utviklinga no snur. Krig i Europa, rekordhøge energi- og papirprisar og problem i den globale varelogistikken er nokre av utfordringane som også påverkar økonomien til media. Også her heime peikar aukande inflasjon og høgare renter i retning av økonomiske nedgangstider.

– Signaler frå media sjølv denne hausten har vore at bransjen no møter tøffare tider. Det gjeld kanskje særleg medium som i hovudsak blir finansiert av reklameinntekter. Fordi reklameinntektene er konjunktursensitive, er det ein risiko for at det norske reklamemarknaden fell i tida som kjem, seier Velsand.

Les heile rapporten om økonomien i norske medium frå 2017-2021 her.

Faktum om norsk medieøkonomi i 2021

• Den totale omsetninga til norske medium var på 28 milliardar kroner i fjor, opp frå knapt 26 milliardar i 2020, ein auke på 8,6 prosent.
• Rundt halvparten av veksten kan seiast å vere inntekter som gjekk tapt under pandemien, men som var tilbake i 2021. Inntektene i fjor var 1,1 milliardar kroner høgare enn i 2019, året før pandemien starta. Det tilsvar ein vekst på 4,1 prosent.
• Totalt fekk media eit driftsresultat på 1,8 milliardar kroner i 2021, som er ein auke på 14,6 prosent frå året før. Driftsmarginen enda på 8,8 prosent, opp frå 8,7 prosent i 2020.
• Både avisene, tv- og radioselskapa hadde høgare reklameinntekter i 2021 enn i 2020. Ei viktig årsak til voksteren er at inntektene har auka igjen etter koronapandemien.
• For avisene blei fjoråret eitt av dei mest lønnsame det siste tiåret. Brukarinntektene (inntekter frå abonnement og laussal) auka med nesten fire prosent, mens annonseinntektene auka med nesten 15 prosent etter å ha fall dei siste fem åra. Driftsresultat inkluderte statlege tilskot var 1 252 millionar kroner i 2021, 148 millionar kroner eller 11,8 prosent høgare enn i 2020. Avisene sin driftsmargin auka frå 6 til 7 prosent frå 2020 til 2021 (rekna ut frå driftsresultat utan statlege tilskot).
• For dei kommersielle tv-selskapa auka reklameinntektene med nesten seks prosent i fjor. Samtidig auka brukarinntektene med over 20 prosent, og står no for om lag 60 prosent av driftsinntektene til tv-selskapa.
• Inntektene til radioselskapa auka med 20 prosent i fjor.
• Totalt blei det brukt knapt 15,6 milliardar kroner på annonsering på internett i 2021, der om lag 2,4 milliardar kroner gjekk til avisene. Mediebedriftene sine Landsforening (MBL) vurderer at Facebook og Google henta 9,1 milliardar kroner frå det norske reklamemarknaden i 2021, som er to milliardar kroner meir enn MBL sin vurdering for 2020.

Kjelde: Medietilsynets rapport om økonomien i norske medium frå 2017-2021.

Vi gjer oppmerksam på at overskotet til lokalradioane er korrigert i rapporten som blei publisert kl. 06.50 29. november, frå 10 millionar til 1,3 millionar kroner. Rapporten er oppdatert med korrekte tal kl. 14.00.

Etter en krevende periode med pandemi, klarte mediene å hente inn igjen store deler av de tapte inntektene i 2021. Fjorårets inntekter var i sum 1,1 milliarder kroner høyere enn i 2019, året før pandemien startet. Det tilsvarer en vekst på 4,1 prosent.

– For avisene ble fjoråret ett av de mest lønnsomme det siste tiåret. Dette skyldes økte inntekter, både fra abonnement og løssalg, og en kontrollert kostnadsvekst. Også kommersiell radio og tv økte inntektene og styrket lønnsomheten i 2021, sier Velsand.

Totalt fikk mediene et driftsresultat på 1,8 milliarder kroner i 2021, som er en økning på 14,6 prosent fra året før. Driftsmarginen endte på 8,8 prosent, opp fra 8,7 prosent i 2020.

Brukerinntektene blir stadig viktigere for tv-selskapene

Avisenes brukerinntekter (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten fire prosent i fjor. Økningen i annonseinntektene var på nesten 15 prosent, etter et årlig fall de siste fem årene. Sist avisenes inntekter økte like raskt, var før finanskrisen i 2008.

Både avisene, tv- og radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2021 enn i 2020. En viktig årsak er at selskapene har hentet tilbake inntekter etter koronapandemien. Reklameinntektene til de kommersielle tv-selskapene økte med nesten seks prosent i fjor, mens inntektene til radioselskapene økte med 20 prosent.

Det er også helt tydelig at brukerinntektene blir en stadig viktigere del av økonomien til de kommersielle tv-selskapene. I fjor økte brukerinntektene med over 20 prosent, og står nå for om lag 60 prosent av driftsinntektene til tv-selskapene.

Mest usikkerhet i reklamemarkedet

Etter et svært godt fjorår, tyder mye på at utviklingen nå snur. Krig i Europa, rekordhøye energi- og papirpriser og problemer i den globale varelogistikken er noen av utfordringene som også påvirker medienes økonomi. Også her hjemme peker økende inflasjon og høyere renter i retning av økonomiske nedgangstider.

– Signaler fra mediene selv denne høsten har vært at bransjen nå møter tøffere tider. Det gjelder kanskje særlig medier som i hovedsak finansieres av reklameinntekter. Fordi reklameinntektene er konjunktursensitive, er det en betydelig risiko for at det norske reklamemarkedet faller i tiden som kommer, sier Velsand.

Les hele rapporten om medienes økonomi fra 2017-2021 her

Fakta om medienes økonomi i 2021

• Medienes totale omsetning var på 28 milliarder kroner i fjor, opp fra knapt 26 milliarder i 2020, en økning på 8,6 prosent.
• Rundt halvparten av veksten kan sies å være inntekter som gikk tapt under pandemien, men som var tilbake i 2021. Inntektene i fjor var 1,1 milliarder kroner høyere enn i 2019, året før pandemien startet. Det tilsvarer en vekst på 4,1 prosent.
• Totalt fikk mediene et driftsresultat på 1,8 milliarder kroner i 2021, som er en økning på 14,6 prosent fra året før. Driftsmarginen endte på 8,8 prosent, opp fra 8,7 prosent i 2020.
• Både avisene, tv- og radioselskapene hadde høyere reklameinntekter i 2021 enn i 2020. En viktig årsak til veksten er at inntektene har økt igjen etter koronapandemien.
• For avisene ble fjoråret ett av de mest lønnsomme det siste tiåret. Brukerinntektene (inntekter fra abonnement og løssalg) økte med nesten fire prosent, mens annonseinntektene økte med nesten 15 prosent etter å ha falt de siste fem årene. Driftsresultat inkludert statlige tilskudd var 1 252 millioner kroner i 2021, 148 millioner kroner eller 11,8 prosent høyere enn i 2020. Avisenes driftsmargin økte fra 6 til 7 prosent fra 2020 til 2021 (regnet ut fra driftsresultat uten statlige tilskudd).
• For de kommersielle tv-selskapene økte reklameinntektene med nesten seks prosent i fjor. Samtidig økte brukerinntektene med over 20 prosent, og står nå for om lag 60 prosent av driftsinntektene til tv-selskapene.
• Inntektene til radioselskapene økte med 20 prosent i fjor.
• Totalt ble det brukt knapt 15,6 milliarder kroner på annonsering på internett i 2021, der om lag 2,4 milliarder kroner gikk til avisene. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) anslår at Facebook og Google hentet 9,1 milliarder kroner fra det norske reklamemarkedet i 2021, som er to milliarder kroner mer enn MBLs anslag for 2020.

Kilde: Medietilsynets rapport om medienes økonomi fra 2017-2021.

Vi gjør oppmerksom på at overskuddet til lokalradioene er korrigert i rapporten som ble publisert kl. 06.50 29. november, fra 10 millioner til 1,3 millioner kroner. Rapporten er oppdatert med korrekte tall kl. 14.00.