Nytt fra Medietilsynet
Pengespillselskapene bruker mindre penger på tv-reklame
For første gang siden Medietilsynet startet å følge utviklingen i 2013, bruker pengespillselskapene mindre penger på tv-reklame rettet mot norske seere. – Det er de utenlandske pengespillselskapene som står for nedgangen, mens de norske spillselskapene bruker mer penger enn tidligere på tv-reklame, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Medietilsynet har kartlagt pengespillselskapenes pengebruk på tv-reklame i perioden august 2017 til juli 2018. Etter en kraftig økning de siste årene, bruker pengespillselskapene nå totalt tre prosent mindre på tv-reklame sammenlignet med perioden august 2016 til juli 2017. Reklamemarkedet for utenlandske pengespill, der Unibet og Betsson er sentrale aktører, falt med 10 prosent. Totalt er markedet på litt over en milliard bruttokroner (det reelle tallet er lavere på grunn av rabatter på annonsering).
Lotteritilsynet ser svært positivt på at markedsføringen av pengespill på tv går ned.
– Hovedvekten av denne markedsføringen gjøres av selskaper som ikke har tillatelse til å tilby eller markedsføre pengespill gjennom norske tv-kanaler i Norge. Det at vi ser en såpass stor reduksjon av slik markedsføring kan være et tegn på at regulatoriske tiltak har fungert og at trenden nå har snudd, sier direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet, Gunn Merete Paulsen. Hun tror også at trender innen markedsføringen kan ha påvirket utviklingen.
Flere reklamekroner til norske tv-kanaler
Fra august 2017 til juli 2018 brukte de norske spillselskapene Norsk Tipping, Rikstoto og Pantelotteriet mer penger på det norske markedet for pengespillreklame, som økte med 31 prosent i denne perioden. Norske spillselskap brukte i alt 82 prosent av sine tv-reklamekroner på norske tv-kanaler. Det er en økning på 13 prosentpoeng fra i fjor. De utenlandske pengespillselskapene brukte 99 prosent av sine tv-reklamekroner på kanaler som sender fra Storbritannia, tilsvarende 771 millioner bruttokroner.
– Vi ser en tydelig vekst i norske pengespill-aktørers tv-annonsering, men det er viktig å understreke at de utenlandske spillselskapene fremdeles bruker tre ganger så mye penger på pengespillreklame som de norske. For Medietilsynet er det interessant å følge utviklingen i lys av pengespillreklamens betydning for medieøkonomien, sier Velsand.
Tv-kanalene som sender fra Storbritannia er mer avhengig av inntekter fra pengespillbransjen enn de norske kanalene. 18,4 prosent av de utenlandske kanalenes reklameinntekter kommer fra pengespill mot 2,5 prosent for de norske kanalene.
Følger utviklingen tett
– For pengespilltilbydere med tillatelse i Norge er det nødvendig å markedsføre for å kanalisere kunder til de lovlige spilltilbudene. Innholdet i denne markedsføringen er strengt regulert og fokuserer på pengespill med lav risiko for spilleavhengighet, sier Paulsen.
– Lotteritilsynet har god kontroll med disse aktørene i dag. Vi følger samtidig utviklingen tett, og forventer at spilltilbydere som har norsk tillatelse styrer omfanget av markedsføringen slik at det ikke går utover intensjonen om å kanalisere kundene til de trygge regulerte pengespilltilbudene, sier Paulsen.
For mer informasjon, ta kontakt med Mari Velsand / Nina Bjerke eller Gunn Merete Paulsen, direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet (992 84 338 / gpa@lottstift.no).
Om tallene
| - Tallene er hentet fra reklamestatistikk fra Nielsen Media Research for perioden 1. august 2017 til 31. juli 2018. I denne statistikken er det registrert pengespillreklame (reklameinnslag og sponsorplakater) sendt av de største TV-kanalene som er tilgjengelige for norske seere. Kanalene som er med i utvalget sender fra Norge, Nederland, Spania og Storbritannia. - Alle tall er basert på gjeldende prislister for den enkelte kanal, og er derfor gjengitt som bruttokroner. Rabattene for annonsering kan være svært høye, og bruttobeløpet kan derfor variere mye fra nettobeløpet. Denne prislistemetoden benyttes da den er den eneste som er allment tilgjengelig. Metoden gir et godt sammenlikningsgrunnlag på tvers av kanalene, og den prosentvise endringen vil være reell forutsatt at rabattene ikke endres drastisk. |
