Eldre er dårligst på å gjenkjenne falske nyheter

– Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen hos de over 60, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Medietilsynet har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse. Over 1300 personer fra 16 år og oppover har svart på spørsmål og løst oppgaver i en stor undersøkelse.

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler. I et medielandskap i sterk endring stilles det stadig større krav til mediebrukernes kompetanse.  Å jobbe for å styrke befolkningens kritiske medieforståelse er en viktig oppgave for Medietilsynet, sier Velsand.

Befolkningen kan deles i fire grupper

Med utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen er befolkningen delt inn i fire grupper når det gjelder kritisk medieforståelse: Høy, middels digital, middels analog og lav.

– Generelt ser vi at det er få over 60 år som har høy kritisk medieforståelse, og denne gruppen har også en lavere digital mediekompetanse enn de yngre, sier Velsand.

Av evner og ferdigheter som er kartlagt, er blant annet evnen til å skille sanne og usanne nyheter, redaksjonelt fra kommersielt innhold, kunnskap om kildekritikk og kunnskap om medieeierskap og medieregulering.

Innsatsen mot de yngre fortsetter, nødvendig med krafttak mot de eldre

Færre eldre enn yngre gjenkjente en falsk nyhet, og de eldre bruker i liten grad metoder som kan hjelpe dem med å finne ut av om en nyhetssak er falsk, viser Medietilsynets undersøkelse. Det kan også se ut til at de over 60 bruker lengre tid på å oppdage at en sak er falsk.
– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. Vi kan også risikere at de blir mer usikre på det digitale og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er problemer vi må ta på alvor, sier Velsand.

Resultatene fra undersøkelsen viser også at det fortsatt er en jobb å gjøre overfor de unge.
– De yngste er mer opptatt av spesifikke temaer og bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier. Det kan gjøre denne gruppen mer sårbar, selv om de unge ofte har gode digitale ferdigheter, sier Velsand.

Medietilsynet har gjennom mange år jobbet både med å kartlegge og styrke barn og unges kritiske medieforståelse, blant annet gjennom jevnlige undersøkelser og undervisningsmateriale.
– Vi skal fortsette vår innsats for de unge. Men Medietilsynets nye undersøkelse viser at det nå er nødvendig med et krafttak rettet mot de eldre, sier Velsand.

Om undersøkelsen:

• Undersøkelsen er utarbeidet av Medietilsynet i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved universitetet i Bergen. Medietilsynet har også benyttet en ekstern referansegruppe med representanter fra akademia, mediebransjen, teknologi-miljøer og forbrukereksperter.
• Et representativt utvalg på 1363 personer fra 16 år og oppover har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført i mars i år.
• Respondentene har både svart på spørsmål og løst oppgaver.
• Blant temaene i undersøkelsen:
  - Evne til å skille kommersielt fra redaksjonelt innhold
  - Forståelse for mediestrukturer og finansieringsmodeller
  - Evne til kildekritikk
  - Mediebruk og tillit til medier

Befolkningen kan deles inn i fire grupper med ulik kritisk medieforståelse:

• Høy kritisk medieforståelse (43 %)
  - Flest med høyere utdannelse, høy inntekt, yngre og menn
  - Skårer relativt høyt på de fleste former for kritisk medieforståelse. Leser mange aviser og er svært opptatt av nyheter
• Middels, digitalt orientert medieforståelse (28 %)
  - Flest yngre og kvinner
  - Mye kunnskap om algoritmer, eierskap av nettbasert medier og personvern, lite kunnskap om eierskap i tradisjonelle medier og medieregulering
• Middels, analogt orientert medieforståelse (20 %)
  - Flest eldre
  - Mye kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering, lite kunnskap om digitale medier. Papiraviser og TV er viktigste kilder til nyheter
• Lav kritisk medieforståelse (9 %)
  - Har oftere lav inntekt og uten høyere utdannelse
  - Skårer lavere på de fleste indikatorer. Leser få aviser og er mindre interessert i nyheter
  
  

Dette er vanskelig for de over 60:

• Mange over 60 år har lavere digitale ferdigheter som har betydning for den kritiske medieforståelsen
• Eldre har lavest forståelse av hvilke digitale aktiviteter (som for eksempel likes og googlesøk) som påvirker innholdet man eksponeres for på egen Facebook-side

• Bare tre av ti over 60 år klarer å gjenkjenne alle kilder i et google-søk (sju av ti i gruppen 30-44 år klarer det samme)
• Halvparten av de over 60 gjenkjente ikke eller var usikre på om en nyhet var falsk
• De eldre har færre metoder for å sjekke om en sak er falsk (kun tre av ti gjennomfører søk digitalt)

Les undersøkelsen: DEL 1 - Kritisk medieforståelse
i den norske befolkningen - en undersøkelse fra Medietilsynet

For mer informasjon, ta kontakt med Nina Bjerke