1. Startsiden
  2. Om Medietilsynet
  3. Aktuelt

Medietilsynet mener: Google og sosiale medier bør ikke bidra til at ungdom utsettes for pornopress

Stadig flere barn og ungdommer ser porno på nett, viser nye tall fra Medietilsynet. Det er kanskje ikke så rart, når så mange som fire av ti 13-18-åringer får reklame for porno rett inn på mobilen.

Vi lever i en digital verden, der porno bare er et tastetrykk unna. Dermed er pornografisk innhold blitt lettere tilgjengelig, også for de yngste. Halvparten av 13-18-åringer har sett porno på nett, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. En stor andel av dem som har sett porno, nesten 60 prosent, gjorde det for første gang allerede før de fylte 13 år. En del ungdommer, særlig gutter, forteller at de opplever et press om å se porno.

Presset blir ikke mindre av at mange ungdommer blir påtvunget porno i form av reklame. Hele fire av ti 13-18-åringer sier at de har fått reklame for porno på nett, ifølge Medietilsynets undersøkelse. Det er flest gutter som har fått slik reklame, og det vanligste stedet å få digital reklame for porno, er Google. En del har også opplevd å få pornoreklame på Instagram, Snapchat, Facebook, YouTube og TikTok. Dette er tjenester mange unge bruker i timevis hver eneste dag, og et sted der de burde få være i fred for pornoreklame de ikke har bedt om.

Ungdom opplever negativ påvirkning fra porno

En del ungdommer synes porno er spennende, og opplever at det å se porno er en måte å utforske seksualitet på. Som voksne bør vi verken være moraliserende eller dømmende i samtaler med ungdom om porno. Men samtidig er det viktig å være klar over at mange ungdommer også forteller om negative følelser relatert til porno. I Redd Barnas rapport «Et skada bilde av hvordan sex er», som kom nylig, forteller ungdom at porno påvirker deres seksualvaner og holdninger på en måte de selv oppfatter som negativ. For eksempel sier jenter at de blir med på sex som de opplever at er krenkende eller grenseoverskridende, og at de tror en del gutter får inspirasjon til dette fra porno. Få har sett innhold som viste kjærlighet og følelser mellom dem som har sex.

Behov for en bedre seksualundervisning

Ungdom selv etterlyser en bedre seksualundervisning, som også inkluderer informasjon om hva porno er og forskjellen på porno og sex. Det synes vi i Medietilsynet at de bør få. Det stiller krav til en undervisning de fleste av oss nok husker som en litt flau affære, som læreren gjorde unna på rekordtid. I de nye lærerplanene inngår temaer knyttet til seksualitet i det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring», og det samme gjør mediebruk. Dette passer som hånd i hanske når det kommer til ungdoms erfaringer med porno på nett, selv om det å lære om porno ikke kommer tydelig til uttrykk i bestemte fag eller kompetansemål. Medietilsynet håper resultatene fra årets barn og medier-undersøkelse kan bidra til å aktualisere behovet for en bedre seksualundervisning, som også omfatter temaet porno.

Globale aktører må ta ansvar

Så kan ikke skolen bære ansvaret alene. Som foreldre må vi tørre å ta porno-praten med barna våre, selv om det kan oppleves litt flaut for begge generasjoner. Men vi bør sørge for at ungdommene vet at det er like vanlig å ikke se porno som å gjøre det, og at pornoindustrien bruker virkemidler som gir et urealistisk bilde av hvordan sex er. Klarer vi å formidle dette til de unge på en god måte, kan vi kanskje bidra til å redusere både press og forventninger.

Medietilsynet mener at også aktører som Google, Instagram og Snapchat må ta sin del av ansvaret. De bør stoppe pornoreklame på sine plattformer, slik at barn og unge slipper å få denne type innhold inn på mobilen uten å ha bedt om det. Det er rett og slett ikke greit at kommersielle aktører bidrar til pornopresset.

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet

  Abonner på nyheter (RSS)