Europeiske mediereguleringer
Forordningen om digitale tjenester (Digital Services Act)
Internett og sosiale medier har gitt oss tilgang til enorme mengder informasjon og senket terskelen for å delta i den offentlige samtalen. Samtidig er nettbaserte tjenester effektive kanaler for spredning av ulovlig innhold, hatefulle ytringer, desinformasjon og manipulasjon av valg. Digital Services Act (DSA) skal gjøre det tryggere å være på nett og styrke folks ytringsfrihet.
Algoritmer og kunstig intelligens kan hjelpe oss med å sortere ut relevant innhold i mylderet av informasjon, men kan også føre til at ulovlig og skadelig innhold spres raskere enn troverdig informasjon, og i ytterste konsekvens utfordre tillitten i et samfunn og demokratiet.
Innholdsplattformer som Facebook, Youtube og Tiktok har lite ansvar for innholdet som publiseres på plattformene. Mangelen på demokratisk kontroll gir plattformene stor makt over hva slags innhold som slippes igjennom og hva som fjernes. Dette gir en risiko for den enkelte bruker og for samfunnet. Hensikten med forordningen for digitale tjenester (DSA) er å redusere risikoen og gjøre internett sikrere, men uten å gå på bekostning av ytringsfriheten og personvernet.
Bedre rettigheter for brukere av internettjenester
Formålet med DSA er å styrke brukernes sikkerhet og rettigheter på nettbaserte tjenester. DSA etablerer prosedyrer for hvordan norske brukere og godkjente varslere (trusted flaggers) kan varsle plattformen om ulovlige varer, tjenester og innhold på tjenestene. I tillegg åpner DSA for at norske administrative og juridiske myndigheter kan pålegge en plattform å fjerne ulovlige innlegg etter norsk lov.
Plattformene modererer innhold på grunnlag av brukervilkårene, ved hjelp av manuell og automatisert moderering. Det gir en risiko for overmoderering, at innlegg eller kontoer feilaktig slettes. DSA innfører klageprosedyrer der brukerne har rett til å klage hvis et innlegg eller konto slettes, og til å prøve saken for en uavhengig instans i Norge.
DSA innfører et forbud mot atferdsbasert, eller målrettet, markedsføring mot mindreårige. Det innføres også et forbud mot manipulerende design, som betyr at tilbyderne ikke har lov til å manipulere brukerne til å gjøre valg i strid med egne interesser. Eksempelvis er det ofte lettere å gi samtykke til innhenting av persondata enn å avvise en forespørsel om samtykke.
De største internettplattformene pålegges å gjøre risikovurderinger for hvordan tjenesten negativt innvirker på fire ulike områder: Spredning av ulovlig innhold, effekter for grunnleggende rettigheter som personvernet og ytringsfriheten, herunder informasjonsfriheten og pressefriheten. I tillegg skal det gjøres risikovurderinger om valgmanipulasjon, uønsket påvirkning av den offentlige samtalen, og av brukernes fysiske og psykiske helse. Det legges særlig vekt på å beskytte barn og unge mot skadelig innhold og mot å utnytte barns sårbarheter for å utvikle avhengighet. DSA stiller krav til hvordan tilbyderne skal redusere risikoene.
DSA gjelder for sosiale medier og søkemotorer
Enkelt sagt omfatter DSA tjenester der brukerne selv står for innholdet, og der tilbyderen ikke har plikt å vurdere om innholdet er lovlig eller ikke før publisering. Tjenestene som omfattes av DSA inkluderer internettilbydere, skylagringstjenester, markedsplasser, internettplattformer og søkemotorer med over 45 millioner brukere. DSA omfatter for eksempel alle sosiale medietjenester, men ikke redaktørstyrte medietjenester der en ansvarlig redaktør har ansvar for det publiserte innholdet. DSA er gruppert i fire typer rettssubjekter, etter størrelse og risiko. De største innholdsplattformene, som YouTube, Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat, vil få de mest omfattende pliktene, siden risikofaktorene for brukerne og samfunnet er størst.
Håndheving av DSA
DSA setter betingelser for at tjenestetilbyderne skal få tilgang til det indre markedet. Hvis en tjeneste ikke overholder regelverket, vil tilgangen i ytterste konsekvens bli blokkert.
Europakommisjonen vil ha håndhevingsansvaret for de største internettplattformene, mens alle andre tjenester vil håndheves av landet der tilbyderen har sitt europeiske hovedkontor. For å håndheve DSA vil det etableres en koordinatormekanisme for digitale tjenester i hvert EØS-land. Flere tilsynsmyndigheter kan inngå i mekanismen, men bare én vil utpekes til koordinator. Koordinator vil ha ansvar for at prosedyrene for varsler og klager følges av plattformene, og skal godkjenne norske organisasjoner for rollen som sertifiserte varslere, som skal varsle plattformen om ulovlig innhold, og godkjenne tvisteløsningsorganer som har ansvar for å behandle klagesaker fra brukere hvis en plattform feilaktig sletter et innlegg eller en konto.
Koordinator skal i tillegg bidra til å dokumentere brudd på DSA og sørge for at brudd blir håndhevet i det landet der tilbyderen er etablert, eller av Europakommisjonen for de største plattformene. Innsyn er en forutsetning for å vurdere brudd på DSA. For de største internettplattformene vil Europakommisjonen ha tilsynsansvar, og har etablert et senter for algoritmisk transparens for å gjøre risikovurderinger av algoritmene. Forskere vil sikres tilgang til data fra internettplattformene, som vil gi et bedre datagrunnlag for å forske på sosiale medier og andre nettbaserte tjenester.
DSA møter makt med motmakt
DSA-forordningen skal blant annet sikre:
- Et tryggere internett for forbrukerne. Plattformene skal være mer åpne, gjennomsiktige og pålitelige.
- Økt demokratisk kontroll og tilsyn med plattformene.
- Muligheter for innsyn i hvordan plattformene behandler data og risiko.
- Fjerning av målrettet reklame og annonser ved hjelp av personvernopplysninger som seksuell legning, etnisitet og politisk ståsted.
Når vil DSA tre i kraft i Norge?
DSA trådte i kraft november 2022, og har vært håndhevet av Europakommisjonen siden august 2023 og i alle medlemslandene fra februar 2024. DSA vil gjelde for Norge etter at regelverket innlemmes i EØS-avtalen.