Kritisk medieforståelse i den norske befolkningen 2024

Undersøkelsen ble gjennomført av Medietilsynet og Analyse & Tall SA i desember 2023 , og nå foreligger den ferdige rapporten. Vel 2.100 respondenter fra 16 år til 80 + har deltatt i kartleggingen.

– En del av Medietilsynets samfunnsoppdrag er å bidra til å utvikle aktive og bevisste mediebrukere som er godt rustet for å kunne ta informerte valg og delta i den offentlige debatten. For å kunne utføre denne oppgaven er det behov for kontinuerlig oppdatert kunnskap og innsikt, både om befolkningens mediebruk og kritiske medieforståelse, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Rapporten «Kritisk medieforståelse 2024» viser at nyhetsnettsteder og sosiale medier er de mest brukte digitale tjenestene blant nordmenn. Men det er store forskjeller i mediebruken mellom aldersgruppene: De yngre er mer digitale, og de eldre bruker i større grad papiravis. Også de som ikke betaler for nyheter, tillegger redaktørstyrte journalistiske medier nytteverdi, ifølge undersøkelsen. Jevnt over er det en større andel som mener at redaktørstyrte medier fyller viktige samfunnsfunksjoner enn som mener at sosiale medier gjør det samme. Funnene i undersøkelsen tyder på at tydelig merking av innhold er viktig for å kunne skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold.

To tredeler har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne, og av disse har 80 prosent sett disse sakene i sosiale medier. De eldre har i mindre grad enn de yngre kommet over nyhetssaker på nett som de mistenkte var usanne. Når det gjelder feil- og desinformasjon, er bekymringen stor for at dette kan svekke tilliten i samfunnet. 

13 prosent har fått det de opplever som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett. Totalt 16 prosent av dem som har fått slike kommentarer, oppgir at de har sluttet å delta i debatter på nett, mens 33 prosent har blitt forsiktigere med slik deltakelse.

To av tre mener de bruker for mye tid på skjerm, men under halvparten har gjort noe for å begrense skjermbruken. Derimot viser det seg at de fleste som har gjort aktive grep for å redusere skjermtiden, mener det har fungert.

Last ned rapporten her (fullrapport PDF)

Hva er kritisk medieforståelse?

Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og de ferdighetene som folk trenger for å kunne ta informerte valg om medieinnhold som de konsumerer, lager eller deler. Ved å forstå hvordan ulike typer medier og innholdsprodusenter opererer, blir det enklere å kunne ha en kritisk tilnærming til innholdet, skille sant fra usant, utfordre ekstreme påstander og vite forskjellen på kommersielt og redaksjonelt innhold – for å nevne noe. Dette kan igjen bidra til å styrke befolkningens deltakelse i den offentlige samtalen og den digitale motstandskraften, noe som er vesentlig for et velfungerende demokrati.

Feilinformasjon, desinformasjon, påvirkning og propaganda er noen av de største utfordringene i vår digitale tidsalder. At vi ikke kan stole på alt vi hører, ser eller leser, er ikke noe nytt. Men omfanget av upålitelig informasjon, og måtene den både produseres og distribueres på, har endret seg i takt med den teknologiske utviklingen. Fremveksten av generativ kunstig intelligens gjør at vi nå møter nye utfordringer, både på samfunns- og individnivå. Problematikken med feil- og desinformasjon er ekstra aktuelt i 2024, siden et stort antall mennesker verden over går til valgurnene i løpet av året. 

Hovedfunn 

• To av tre har kommet over nyheter på nettet som de mistenkte var usanne. Over 80 prosent oppgir å ha kommet over denne typen saker i sosiale medier.
• Redaktørstyrte medier oppleves mer pålitelige og troverdige enn sosiale medier.
• Kriterier som oppleves som viktige for å vurdere om en sak er sann eller usann, er om det er kjent og troverdig kilde, usannsynlig innhold, radikalt innhold eller skrivefeil.
• Kun 13 prosent synes det er lett å vurdere om informasjon på nettet er sann eller usann. En langt større andel menn og unge enn kvinner og eldre har tro på sin egen evne til å vurdere dette.
• De fleste klarer ikke å identifisere innhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
• Det er stor bekymring for at usann informasjon påvirker tillitten i samfunnet, særlig til myndigheter og medier. 

Les mer om nordmenns forhold til desinformasjon her

Undersøkelsen avdekket utfordringer med å skille mellom kommersielt og redaksjonelt innhold. I tre oppgaver ble respondentene bedt om å identifisere om innholdet de ble presentert for var redaksjonelt eller kommersielt. Resultatene viste at en stor andel hadde vanskeligheter med å skille sakene fra hverandre, noe som tyder på en generell usikkerhet knyttet til hva som er journalistisk arbeid og hva som er reklame eller sponset innhold.

– En tydelig grense mellom redaksjonelt og kommersielt innhold er avgjørende for å bevare tilliten til de redaktørstyrte mediene. Det er viktig at publikum vet når de blir utsatt for reklame, og uklare skiller kan føre til at folk ikke lenger opplever nyhetskilder som troverdige. Derfor er tydelig merking viktig, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Les mer om nordmenns evne til å skille mellom kommersielt og redaksjonelt innhold her

I undersøkelsen er også nordmenns skjermbruk kartlagt. Dette omfatter bruken av ulike digitale enheter som smarttelefoner, datamaskiner, nettbrett og TV. Rapporten gir innsikt i hvor mye tid folk bruker på skjermene sine, og hvilke enheter som er mest utbredt i hverdagen. Videre undersøkes  hvordan folk selv opplever sin egen tidsbruk på skjerm, hvordan den har utviklet seg over tid og hva de eventuelt har gjort for å justere skjermtiden.

I tillegg til den generelle skjermbruken, ser rapporten nærmere på hvordan sosiale medier påvirker ulike sider ved hverdagslivet. Spesielt belyses de subjektive erfaringene med sosiale medier, der respondentene blir bedt om å vurdere både de positive og negative konsekvensene. Positive aspekter kan omfatte enklere tilgang til informasjon og økt sosial tilknytning, mens de negative aspektene kan innebære en følelse av avhengighet, tidssløsing eller negative effekter på mentalt og fysisk velvære. 

Hovedfunn

• To av tre mener at de bruker for mye tid på skjerm, men under halvparten har gjort noe for å begrense egen skjermbruk.
• Av de som har gjort aktive grep for å redusere skjermtiden, mener de aller fleste at det har fungert.
• Det er ulike oppfatninger om konsekvensene ved bruk av skjerm og sosiale medier.
• Kvinner og den yngste aldersgruppen mener, i langt større grad enn menn og eldre, at sosiale medier har negative konsekvenser for deres selvfølelse og søvn. 

Les mer om nordmenns vurdering av egen skjermbruk her

I undersøkelsen kartlegges befolkningens erfaringer med ytringsklimaet på internett og i sosiale medier, spesielt med fokus på nettsjikane, ytringsfrihet og ytringstrygghet. Nettsjikane, definert som hetsende og nedsettende kommentarer – ofte kategorisert som netthets, hatprat og hatefulle ytringer – blir detaljert undersøkt, spesielt med tanke på hvordan slike ytringer påvirker individets deltakelse i digitale debatter. Hatefulle ytringer som retter seg mot gruppebasert tilhørighet blir særlig vurdert, da de er straffbare etter norsk lov.

Rapporten gir innsikt i hvor utbredt forskjellige typer nettsjikane er blant respondentene, og hvordan de oppfatter og vurderer disse ytringene. Videre undersøkes respondentenes holdninger til ytringsfrihet i sosiale medier og hvordan deres oppfatninger kan variere avhengig av personlig erfaring med netthets.

I tillegg til å se på de direkte opplevelsene med nettsjikane, ser rapporten nærmere på hvordan denne type interaksjon på nett påvirker folks generelle følelse av ytringstrygghet. Det belyses hvordan ulike grupper opplever ytringsfriheten i digitale rom, og hvordan dette påvirker deres vilje til å delta i offentlige, digitale samtaler.

Hovedfunn

• 21 prosent har delt meninger og synspunkter i sosiale medier i løpet av de siste seks månedene.  
• Selv om en større andel blant de yngste enn blant de eldste bruker sosiale medier, er det ikke en markant større andel unge som uttrykker sine meninger og synspunkter på nettet.  
• 13 prosent har fått det de opplever som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett de siste seks månedene.   
• 61 prosent i gruppen som har fått kommentarer som de har oppfattet som hetsende eller nedsettende, har fått disse kommentarene på offentlige sider eller grupper i sosiale medier.  
• Sju prosent av de som har fått slike kommentarer, svarer at det var på bakgrunn av meninger og holdninger de har delt, mens knappe seks prosent har opplevd hetsende eller nedsettende kommentarer som kan klassifiseres som hatefulle ytringer.  
• En større andel menn (16 prosent) enn kvinner (11 prosent) oppgir at de har opplevd å bli utsatt for kommentarer de har opplevd som hetsende eller nedsettende.  
• De yngste har i større grad enn andre aldersgrupper fått kommentarer som de har opplevd som nedsettende eller hetsende.  
• Over halvparten (54 prosent) sier at de har observert at andre har vært utsatt for det de oppfatter å være hetsende eller nedsettende kommentarer på nett.  
• En større andel kvinner enn menn oppgir at de lar seg påvirke negativt av å ha fått det de oppfatter som hetsende eller nedsettende kommentarer på nett.  
• 16 prosent av de som har fått kommentarer de har opplevd som hetsende, sier at de har sluttet å delta i debatter og diskusjoner på nett, mens 33 prosent svarer at de har blitt mer forsiktige med slik deltakelse.  
• Det er store variasjoner i hva som anses som akseptable ytringer i sosiale medier. Menn har generelt en høyere terskel enn kvinner for å vurdere ytringer som problematiske eller hatefulle, mens eldre har lavere terskel enn yngre.  
• Menn og kvinner har ulike holdninger til ytringsfrihet. Menn mener i større grad enn kvinner at offentlige personer må tåle mer hets i sosiale medier og at det må være rom for å si hva man vil så lenge det ikke bryter med loven.  

Les mer om nordmenns erfaring med netthets, ytringsfrihet og ytringstrygghet her