Medietilsynet lanserer undervisningsopplegg om deepfakes: Skal hjelpe de unge å avsløre falske nyheter

Barn og unge får med seg nyheter først og fremst via sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2020. Ungdom kommer også oftere over falske nyheter enn resten av befolkningen. Flertallet av de unge som hadde sett en nyhet de trodde var falsk, opplyste i den samme undersøkelsen at de ikke sjekket saken nærmere.

– Vi vet det er lettere å spre falskt og manipulert innhold på sosiale medier. Når vi vet at dette er den viktigste kilden til innhold for mange unge, betyr det at de er spesielt utsatt. Da er gode undervisningsopplegg viktig, slik at de kan styrke sin kritiske medieforståelse og lettere avsløre falskt innhold, sier Velsand.

Undervisningsopplegget er utviklet av Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no, og Medietilsynet, og er beregnet på ungdomsskolen og videregående skole. Det er laget for å svare opp kompetansemål i fagene norsk, samfunnsfag, KRLE og kunst og håndverk, men kan også fungere som et tverrfaglig undervisningsopplegg.

Vi lanserer undervisningsopplegget kl. 10.00 i en livesending laget og produsert av elever ved Fyrstikkalléen skole - følg livesendingen her.

Del gjerne sendingen på deres egne sider.

Slik fungerer deepfakes

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens på for å endre video- eller lydmateriale. Ved hjelp av avansert maskinlæring trenes en algoritme opp ved å gi den tusenvis av bilder og lydfiler av stemmen til én person. Når algoritmen har lært seg alle ansiktstrekkene og stemmen, kan både ansikt og stemme byttes ut, og det både ser og høres overraskende ekte ut.

– Bruksområdene og kvaliteten på deepfakes utvikler seg fort, og denne typen manipulering blir stadig vanskeligere å avsløre. Derfor er det viktig at ungdom får innblikk i denne typen teknologi, og lærer seg hva de bør se etter og sjekke for å kunne avsløre om en video faktisk er ekte, sier Sølve Kuraas Karlsen, leder for Tenk, skoleavdelingen til Faktisk.no.

Les mer om hva deepfakes er, og hvordan de kan avsløres, her

Hvordan kan man avsløre at innholdet man ser er falskt?

Før du ser på selve innholdet, kan det være lurt å stille følgende spørsmål:

• Hvor kommer innholdet fra?
• Hvem er avsender?
• Hva kan du finne ut om avsender?
• Hvilke hensikter ligger bak?

Når du ser innholdet, kan det være lurt å spørre seg:

• Kan andre kilder bekrefte innholdet?
• Er det noe i innholdet i filmen du stusser over?
• Er det noe teknisk som skurrer?
• Hva sier magefølelsen din?

Fakta om undervisningsopplegget:

Undervisningsopplegget egner seg på ungdomstrinnet og videregående skole, og legger til rette for varierte læringsaktiviteter og refleksjon. Ved å gjennomføre opplegget får elevene øvelse i kritisk tenkning og kildebevissthet, i tråd med fagfornyelsen. Opplegget er spesielt egnet i fag som norsk, samfunnsfag, KRLE og kunst og håndverk, men ettersom kritisk kildebruk er sentralt i mange fag, kan det også fungere fint som et tverrfaglig undervisningsopplegg.

Fakta om ungdom og falske nyheter

• 87 prosent av 9–18-åringene som er på sosiale medier, leser, ser eller hører nyheter på denne plattformen. Halvparten av 9-10-åringene bruker sosiale medier for å holde seg oppdaterte på nyheter, mens nesten alle i aldersgruppen 15-18 år gjør det samme.
• 67 prosent av 13–18-åringene har i løpet av det siste året sett en nyhet de mistenkte var falsk, mens 47 prosent av hele befolkningen svarte det samme.
• 66 prosent av 13–18-åringene som det siste året har sett en nyhet de mistenkte var usann, så dette sist på sosiale medier.
• 60 prosent av 13–18-åringene som det siste året kom over en nyhet de mistenkte var falsk, gjorde ingenting med det.

Kilde: Barn og medier 2020 og Befolkningsundersøkelsen 2019